Paride Taban (født januar 1936[5] i Opari i Ekvatoriaprovinsen i Anglo-egyptisk Sudan, død 1. november 2023[6] i Nairobi i Kenya) var en sørsudanesisk katolsk prelat som var første leder av Sudan Council of Churches,[7] som ble grunnlagt i februar 1990.[8] Han var hjelpebiskop i Juba fra 28. januar 1980 til 2. juli 1983, og biskop av Torit fra 1983 til 2004.

Paride Taban
Født1936[1][2][3]Rediger på Wikidata
Opari
Død1. nov. 2023[4]Rediger på Wikidata
Nairobi[4]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1964–2023), katolsk biskop (1980–2023) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetSør-Sudan
UtmerkelserFour Freedoms Award - Freedom of Worship
Da biskop Taban var biskop av Torit, var Sør-Sudan ennå ikke blitt eget land, men var del av Sudan.
Det katolske bispedømmet Torit i Sør-Sudan

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Paride Tabans far var ikke-praktiserende muslim, og moren praktiserte tradisjonell religion. Han var av stammen Madi og klanen Logopi. Som gutt så han folk bli slaktet ned i brutale feider.[9] Paride vokste opp i byen Torit blant koloniale fabbrikk­arbeidere; én av dem var hans far.

Han ble døpt i 1950 og begynte på seminar i Okaru året etter. Ved siden av sine teologiske studier lærte han seg å lage møbler og reparere biler.[9]

Prest rediger

Paride Taban ble presteviet 24. mai 1964, og arbeidet i sjelesorgen i provinsen Equatoria. I 1977 måtte han en amerikansk hjelpearbeider fra Catholic Relief Services, som inviterte ham til USA der han endte opp med å reparere gjerder og rengjøre staller på en ranch i Wyoming.[9]

Hjelpebiskop i Juba rediger

Den 28. januar 1980 ble han utnevnt av pave Johannes Paul II til hjelpebiskop i Juba og titulærbiskop av Tadamata. Han ble bispeviet 4. mai 1980 på Esplanade du Palais du Peuple i Kinshasa av paven selv; medkonsekrerende var Agnelo Rossi, kardinalprefekt for kongregasjonen for folkenes evangelisering, og hardinal Joseph-Albert Malula, erkebiskop av Kinshasa.

Biskop av Torit rediger

Paven utnevnte ham den 2. juni 1993 til biskop av Torit. Paride Taban var den første biskop av Torit i det som forsatt var Sudan, og han satt i dette embetet frem til 2004.[7][10]

Det var krig i området, og biskop var ofte i fare. Den 31. mai 1988 var han med i en matkonvoi med hundre lastebiler på vei fra Juba til sultrammede Torit, eskortert av regjeringssoldater. De ble til stadighet angrepet og beskutt, det var bakhold, lastebilene kjørte på miner. Hver dag var det en eller to som mistet livet. Muslimer blant soldatene bad biskopen om å be for dem.[9]

I 1989, da opprørere fra Sudan People's Liberation Army (SPLA) invaderte Torit, ble han arrestert av SPLA sammen med tre andre katolske prester.[11] De holdt ham i fangenskap i et fengsel i bushen i hundre dager. Den 24. mai 1989 bragte de ham til Torit og satt ham i husarest. Omverdenen trodde han var død. Det var førts året etter han ble løslatt.[9]

Frem til 1990 var han og Nathanael Garang de eneste biskopene som virket i områder holdt av SPLA.[12] Etter at han ble emeritert ledet han et initiativ for å skape en reell fred i Sør-Sudan ved å etablere Kuron Peace Village i 2005.[7]

Taban ble sendt til Rwanda i etterkant av folkemordet i 1994 for å tilrettelegge for forsoning.[13]

I 1997, da krigen hadde ødelagt alle veier i Taban’ bispedømme Torit, mente biskopen at landsbyene trengte forbindelsesledd. Han bestemte seg for å bygge en landevei fra den kenyanske grensen til den østligste del av bispedømme, distriktet Kuron. Så oppstod den 300 kilometer lange Taban Highway, planert med en bulldozer som opprørerne hadde erobret fra regjeringen.[9] idligere hadde han bygget en flyplass i Torit.

Priser og æresbevisninger rediger

Biskop Paride mottok mange æresbevisninger. I 2018 mottok han Sergio Vieira de Mello Peace Prize, som ble overrakt ham av FNs generalsekretær Ban Ki-moon, og som ble tildelt ham for hans arbeid med Holy Trinity Peace Village i Kuron.[14] I 2017 mottok han Hubert Walter Award for Reconciliation and Interfaith Cooperation fra erkebiskopen av Canterbury Justin Welby[15]; denne prisen mottok biskop Paride for å ha vært med på å etablere det økumeniske rådet New Sudan Council of Churches, bygget Kuron Peace Village, og ledet meglingsinitiativet mellom regjeringen i Sør-Sudan og COBRA Faction of the South Sudan Democratic Movement/Army ledet av David Yau Yau, et initiativ som førte til at en fredsavtale ble signert den 6. januar 2014.[16]

I desember 2016 ble Taban utnevnt av president Salva Kiir Mayardit til medleder av Steering Committee of National Dialogue.[17] Taban hadde vært vitne til sørsudanesernes lidelser siden han var ung, og det var med stor sorg han var vitne til at sørsudanere ble påført nye lidelser av sine egne landsmenn.[18]

I september 2017 mottok biskop Taban United Religious Initiatives for Africas fredspris.[19]

I mai 2018 mottok Taban Four Freedoms Award, freedom of Worship medal («Trosfrihetsprisen») fra Roosevelt Foundation for sitt livslange og uselviske arbeid for sørsudanesisk frihet og fred.[20]

Dødsfall rediger

Biskop Paride Taban døde på sykehus i Nairobi den 1. november 2023, i en alder av 87 år.[21]

Litteratur rediger

  • Alberto J. Eisman Torres: Paride Tabán: Constructor de paz en Sudán, Editorial Mundo Negro 2012, ISBN 978-84-7295-228-7

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1047472015, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ datos.bne.es, BNE-identifikator XX5278489, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ NUKAT, NUKAT autoritetspost n2017027592[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b www.eyeradio.org, besøkt 1. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ kn-magasin-032014-web.pdf
  6. ^ Post, Sudans (7. november 2023). «In pictures: Body of late Bishop Paride Taban arrives in Juba». Sudans Post (engelsk). Besøkt 23. desember 2023. 
  7. ^ a b c «College of St. Benedicts/St. John's University Peace Studies Department biography». Arkivert fra originalen 29. september 2007. 
  8. ^ Rolandsen, Øystein (2005). Guerrilla Government: Political Changes in the Southern Sudan During the 1990s. Nordiska Afrikainstitutet. s. 75. 
  9. ^ a b c d e f Agnes Aineah: Built an "airfield": Five Interesting Facts about South Sudan's Bishop Paride Taban, Aciafrica.org, 2023-11-07, lerst 2023-11-08
  10. ^ «Diocese of Torit South Sudan South Sudan». GCatholic.org. Besøkt 22. januar 2018. 
  11. ^ Rone, Jemera (1994). Civilian Devastation: Abuses by All Parties in the War in Southern Sudan. Human Rights Watch. s. 126–127. 
  12. ^ We Have Lived Too Long to Be Deceived - South Sudanese discuss the lessons of historic peace agreements. London/Nairobi: Rift Valley Institute (RVI). 2015. s. 32. ISBN 978-1-907431-39-5. 
  13. ^ Anderson, Mark (6. august 2015). «South Sudan: the bishop who brings home lessons of unity and peace». The Guardian. Besøkt 13. desember 2017. 
  14. ^ UN Statement for Sergio DeMello Peace Prize
  15. ^ «Archbishop of Canterbury's Awards ceremony held at Lambeth Palace». The Archbishop of Canterbury. 13. juni 2017. Besøkt 13. januar 2023. 
  16. ^ Simon Wudu, Waakhe (27. september 2016). «Militant Faction Vows Again to Fight S. Sudan Government». VOA news. Besøkt 13. desember 2017. 
  17. ^ «South Sudanese president's call for national dialogue unlikely to end fighting as conflict spreads nationwide». IHS Jane's. 20. desember 2016. Besøkt 13. desember 2017. 
  18. ^ «Bishop Paride Taban speaks». 6. mars 2017. Besøkt 20. desember 2017. 
  19. ^ «South Sudan Bishop Paride Taban Recieves [sic] Peace Award». Mill Hill Missionaries. 23. september 2017. Besøkt 13. desember 2017. 
  20. ^ «Laureates». www.fourfreedoms.nl (engelsk). Besøkt 3. november 2023. 
  21. ^ Pioneer Catholic Bishop of South Sudan’s Torit Diocese Dies on All Saints Day at 87
  22. ^ Nordrum, Edvard og Siv Nordrum (2002). Biskop Paride Taban. Andresen & Butenschøn i samarbeid med Kirkens nødhjelp. ISBN 8276941109. 
  23. ^ catholic-hierarchy.org taban, lest 3. november 2023