Parasittvepser
Vitenskapelig navn: «Terebrantia,
Parasitica»
I tradisjonell systematikk har Parasittvepser vært eller er i bruk om en parafyletisk samling av de følgende gruppene:
Sammen med broddvepser utgjør parasittvepser stilkvepser.

Parasittvepser omfatter mesteparten av de parasittoide (snyltende) artene blant stilkvepsene. De legger eggene sine i andre dyr, ofte insekter, som så brukes som vert for parasittvepsenes larver. Vanligvis legges eggene i larver eller nymfer, men også i selve eggene, slik artene i familiegruppen Trichogrammatidae‎ gjør.

En liten parasittveps, Peristenus digoneutis, som er i ferd med å legge et egg inn i nymfe av bladlus.

Vertene spises opp innifra og dør når parasittvepsens larver har blitt voksne (imago) og forlater verten.

Selv om de fleste parasittvepser er parasittoider, fins det unntak. Dessuten fins det også parasittoide vepser blant broddvepsene.

De mest kjente gruppene av parasittvepser er snyltevepser, gallvepser og chalcidider. Mange av artene blir brukt som biologisk kontroll av skadedyr.

Parasittvepser har i tradisjonell systematikk blitt brukt som systematisk betegnelse under de vitenskapelige navnene «Terebrantia» eller «Parasitica». De utgjør imidlertid ikke noen fullstendig slektskapsgruppe, men representerer en grad av utvikling og er en parafyletisk gruppe som har gitt opphav til broddvepsene.

Eksterne lenker rediger