Parallellprogrammering
Parallellprogrammering er en teknikk ved bruk av programmeringsspråk for å oppnå parallell utførelse av operasjoner, enten på ett autonomt datamaskinsystem eller over flere systemer. I det siste tilfellet kan en også bruke begrepet distribuerte systemer.
Motivasjoner for parallellprogrammering kan være å utføre tunge beregninger over flere prosessorer, utnytte tid som går med til å vente på lesing eller skriving på eksterne enheter, betjene mange samtidige brukere av en tjenermaskin, med flere. Parallellprogrammering kan og være aktuelt ved modellering av virkelige prosesser som skjer i parallell eller ved styring eller kontroll av systemer i sanntid.
Man skiller mellom to former for parallellisme: ekte og simulert parallellisme (pseudoparallellisme). I den første formen vil en prosessor kun kjøre en prosess, mens i den andre formen kan en kjøre flere prosesser enn tilgjengelige prosessorer. På engelsk bruker en begrepet parallel programming bare for ekte parallellisme, mens begrepet concurrent programming dekker begge deler.
Eksempler på programmeringsspråk som støtter parallellisme, ekte eller simulert er Ada, Java, Erlang, Pascal, Concurrent Pascal og Modula.
Hello World i Ada ved parallellprogrammering kan se slik ut:
task Hello_World_Line_1;
task body Hello_World_Line_1 is
begin
loop
delay 3.0;
Put_Line("Hello World Line 1");
end loop;
end Hello_World_Line_1;
task Hello_World_Line_2;
task body Hello_World_Line_2 is
begin
loop
delay 5.0;
Put_Line("Hello World Line 2");
end loop;
end Hello_World_Line_2;
Edsger Dijkstra, Tony Hoare og Per Brinch Hansen var pionerer innenfor parallellprogrammering.