Brunhyene

art av rovpattedyr
(Omdirigert fra «Parahyaena»)

Brunhyene (Parahyaena brunnea), som også kalles strandulv og brun hyene, er en art i hyenefamilien, der den klassifiseres som eneste art i slekten Parahyaena. Arten er monotypisk, men det er beskrevet underarter. Disse anerkjennes ikke. Brunhyener er endemisk til det sørlige Afrika.

Brunhyene
Nomenklatur
Parahyaena brunnea
(Thunberg, 1820)
Synonymi
Hyaena brunnea
Populærnavn
brunhyene,
strandulv,
brun hyene
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieHyenefamilien
SlektParahyaena
Miljøvern
IUCNs rødliste:Wiesel (2015)[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet

Økologi
Habitat: skog, kratt-, savanne- og ørkenstrøk
Utbredelse:

Taksonomi rediger

Arten ble tidligere regnet som en søsterart til stripehyene i slekten Hyaena, men i dag klassifiseres den som regel i sin egen slekt – Parahyaena.[2]

I tillegg til nominatformen er det beskrevet ytterligere fem underarter av brunhyene, men ingen av disse anerkjennes.[2] De fem er henholdsvis fusca, makapani, melampus, striata, og villosa.[2]

Inndeling rediger

Inndelingen følger i prinsippet Koepfli et al. (2006).[3]

Treliste

Biologi rediger

 
Brunhyener har kraftfulle kjever og godt utrustet tannbesetning.
 
Ei brunhyene forsyner seg av byttet til to geparder, uten at de gjør noe for å forsvare det. Brunhyena bet springbukken i to og tok med seg bakdelen og forsvant.

Beskrivelse rediger

Brunhyene er middels stor til hyene å være. Hanner veier normalt cirka 35–45,5 kg, mens hunner typisk veier 28–47 kg.[2] Skulderhøyden utgjør cirka 64–88 cm, avhengig av kjønn.[2] Det er små forskjeller mellom kjønnene, men hannene blir altså noe større.

Kroppen er typisk hyene, med en svært kraftig forkropp og lange frambein. Brunhyene har spisse store stående ører. Pelsen er lang og grov (tjafset) og mørk brun til nærmest sort i fargen. Den dekker hele kroppen, unntatt hodet og nakken, som er gråfarget om forholdvis kort. Også pelsen på beina er kort, men mer gråbrun i fargen.

Arten opptrer i små familieorienterte klaner, typisk bestående av 4–14 dyr.[2] Klanen ledes av en dominant hann og en ubeslektet tilsvarende dominat hunn, samt deres avkom i en eller flere generasjoner. Hjemmeområdet er stort og varierer gjerne i størrelse på omkring 240–480 km².[2]

Atferd rediger

Brunhyener lever i små grupper bestående av et alfapar og deres valper, samt gjerne noen få andre yngre hunner og hanner. De forsvarer hiområdet i flokk, men de jakter alene. Brunhyener er nattaktive rovpattedyr. De deler større bytte seg i mellom og både hunnene og hannene deltar i fellesskap om oppdragelsen av valpene, som fødes i jordhuler som ofte er overtatt etter eller stjålet av jordsvin. Brunhyener lever i et hierarkisk samfunn innenfor hvert kjønn. Alfahunnen er like ranghøy som alfahannen.

Paringstiden er vanligvis i perioden mai-august, og tispene føder som regel i perioden august-november, etter en drektighetstid på omkring 97 dager. Valpekullet består vanligvis av 1–5 valper, som ved fødselen alt har de samme farger som de voksne. Etter cirka tre måneder forlater valpene hiet, og de avvennes etter cirka 14 måneder. Brunhyener regnes som fullt voksne etter cirka tre år.

I motsetning til flekkhyener, er brunhyener for det meste å regne som åtseletere. De eter nærmest alt de kommer over, herunder også frukt og sopp (på grunn av vannreservene de innehar). De jakter imidlertid også selv, men mest på små pattedyr og reptiler.

Utbredelse og habitat rediger

Arten er endemisk til det sørlige Afrika, der den finnes i Angola, Botswana, Namibia, Sør-Afrika og Zimbabwe, men den er ikke tilstede i Lesotho og Eswatini (Swaziland).[2] Mest tallrik er arten i Kalahariørkenen (spesielt Botswana) og kystområdene i Sørvest-Afrika.

Brunhyener trives i ørken med et årlig regnfall mindre enn 100 mm, spesielt langs kysten, semi-ørken, åpen krattlandskap, og åpen savanne spredt bevokst av trær og et maksimum årlig regnfall mindre enn 700 mm. Arten har vist evne til å overleve i nære relasjoner med menneskelige bebyggelser. Den krever dessuten steder med dekke, der dyra kan skjule seg og hvile på dagtid.[2]

Langs kysten er disse hyenene ofte å se i vannkanten i strandsonen, der de jakter på åtsler og forsvarsløse unger etter andre arter, spesielt selunger.

Referanser rediger

  1. ^ Wiesel, I. 2015. Parahyaena brunnea. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T10276A82344448. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-4.RLTS.T10276A82344448.en. Downloaded on 13 May 2018.
  2. ^ a b c d e f g h i Castelló, José R. (2020). «Hyaenidae:Hyaeninae». Felids and Hyenas of the World (pbk. utg.). Princeton University Press. s. 242–243. ISBN 978-0-691-20597-7. 
  3. ^ Klaus-Peter Koepfli, Susan M. Jenks, Eduardo Eizirik, Tannaz Zahirpour, Blaire Van Valkenburgh and Robert K. Wayne. (2006). Molecular systematics of the Hyaenidae: Relationships of a relictual lineage resolved by a molecular supermatrix. Molecular Phylogenetics and Evolution 38 (2006) 603–620. doi:10.1016/j.ympev.2005.10.017. Besøkt 2013-09-17

Eksterne lenker rediger