Wikipedia

Pantera

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Språk – bærer preg av oversettelse fra engelsk

Pantera er et amerikansk heavy metal-band fra Arlington i Texas. Bandet ble dannet av Abbot-brødrene, «Dimebag» Darrell Lance Abbott (gitar) og Vinnie Paul Abbott (trommer) i 1981.[1] I 1982 ble bassisten Rex Brown med i bandet, og i 1987 ble Phil Anselmo med i bandet, og gjorde ferdig oppstillingen som skulle vare i 16 år.

Pantera
Besetningen i 1987–2003
Med klokken: Phil Anselmo, Rex Brown,
Vinnie Paul, og Dimebag Darrell
OpphavUSAs flagg Arlington, Texas
Periode1981–2003; 2022–
SjangerHeavy metal
Groove metal
Thrash metal
Glam metal (1981–1988)
Aktive år1981–
PlateselskapMetal Magic
Atco
EastWest
Elektra
Nettstedwww.officialpantera.com
IMDbIMDb
Medlemmer
Phil Anselmo
Rex Brown
Tidligere medlemmer
Dimebag Darrell
Vinnie Paul
Terry Glaze
Andre forhold
Pantera på Commons

I begynnelsen var Panteras stil tydelig inspirert av metalband fra 1970-årene som KISS og Van Halen. Mot slutten av 1980-årene endret de stilen sin mer i retning mot thrash metal-band som Slayer, Exodus, Exhorder og Metallica, samt tradisjonelle band som Black Sabbath og Judas Priest. Pantera ble fra da av ansett som pionerer innen groove metal, som er en undersjanger av thrash metal. Det var først i 1990 at Pantera fikk en kommersiell suksess; det skjedde da de ga ut albumet Cowboys from Hell. Siden den gang har Pantera blitt et av de mest populære heavy metal-bandene fra 1990-årene.

Selv om bandet fikk en ganske lunken mottagelse for sine fire første album, som ble gitt ut i 1980-årene, har alle de senere albumene fått svært gode anmeldelser. Jason Birchmeier fra Allmusic.com sa at «Det fantes ingen bedre metal band midt i 1990-årene enn Pantera».[2] Bandet figurerte også på 45. plass på VH1s liste over 100 Greatest Artists of Hard Rock,[3] og de kom på femteplass i MTVs Top 10 Greatest Heavy Metal Bands of All-Time.[4]

Midt i 1990-årene begynte det å bli stadig større gnisninger mellom bandmedlemmene; en hovedårsak var Phil Anselmos stadig mer omfattende skadelig bruk av rusmidler.[5] Anselmo hadde hatt store ryggproblemer over lengre tid, og hadde begynt å vurdere en operasjon, men likte ikke tanken på å være vekk fra bandet i et helt år.[5] Istedenfor begynte han å bruke heroin som smertestillende medikament, noe som både førte til at han distanserte seg fra de andre bandmedlemmene, og gikk ut over hans musikalske prestasjoner.

I 2001 tok bandet en pause. De fikk aldri tilbake den samme stilen som de hadde, ettersom at Abbott-brødrene ikke greide å kommunisere med Anselmo, som også hadde sideprosjekter på gang med Down og Superjoint Ritual.[5] I 2003 var bruddet offisielt, og fra da av pågikk en offentlig krangel mellom Phil Anselmo og Vinnie Paul Abbott om hvem som var skyld i bruddet. Abbott-brødrene startet bandet Damageplan samme år, mens Anselmo fortsatte med sideprosjektene han allerede var i gang med, som Superjoint Ritual og Down, hvor Rex Brown også spilte. Etter at «Dimebag» Darrell Abbott ble skutt og drept under en konsert med Damageplan i 2004, forsvant alle håp om en gjenforening av bandet. Vinnie Paul Abbott startet supergruppen Hellyeah i 2006, og spilte trommer der til sin død i 2018.

Den 13. juli 2022 ble det sendt ut pressemelding om at Phil Anselmo og Rex Brown skulle gjenforenes i 2023 for deres første turné på 22 år, hvor Zakk Wylde og Charlie Benante tar plassen til Abbott-brødrene på henholdsvis gitar og trommer.[6]

Historie rediger

Begynnelsen og glam-årene (1981–1987) rediger

Pantera ble dannet i 1981, og bestod da av Vinnie Paul Abbott på trommer, den yngre broren Dimebag Darrell på gitar, Terry Glaze på rytmisk gitar, Tommy Bradford på bass og Donnie Hart på vokal.[1] I begynnelsen gikk alle medlemmene av Pantera i 11. klasse i Amerika.[1] Bandet spilte da coverlåter av KISS og Van Halen, samt noen originale glam-rock låter, som ble fremført i nattklubber i Texas. I tillegg til å spille glam metal, adopterte bandet klesstilen som gikk til sjangeren, spandex og stort hår.

I 1982 forlot Hart bandet og Glaze ble den nye vokalisten, noe som gjorde Darrell til den eneste gitaristen. Senere samme år forlot også Bradford bandet, og ble erstattet av Rex Robert Brown (da kjent som «Rexx Rocker»). Pantera ble en favoritt i undergrunnsscenen, selv om de ikke reiste særlig langt forbi Texas, Oklahoma eller Louisiana. De støttet andre heavy metal-band som Stryper, Dokken og Quiet Riot, som i gjengjeld reklamerte for Panteras debutalbum, Metal Magic. Albumet ble utgitt på bandets plateselskap med samme navn i 1983, og ble produsert av Abbott-brødrenes far, Jerry Abbott (referert til som «The Eldn»), på Pantego Studios.[1]

Det neste året gav Pantera ut sitt andre album, Projects in the Jungle. Albumet bar enda et sterkt preg av glam metal, men musikken hadde forandret seg en god del. Terry Glaze ble nå referert til som «Terrence Lee». Etter hvert kom det også ut en musikkvideo for sporet «All Over Tonight». Projects in the Jungle ble, i likhet med Metal Magic, produsert av Jerry Abbott på Metal Magic Records.

I 1985 gav Pantera ut I Am the Night, et tredje album på farens plateselskap. Det var enda tydelig at Pantera fremdeles beveget seg mot en tyngre spillestil, men sangene lå enda godt innenfor glam metal-sjangeren. Det at bandet endret spillestil gjorde at pressen i større grad la merke til bandet. Grunnet dårlig distribuering ble bandet dyrt, og solgte rundt 25 000 kopier. Panteras andre musikkvideo kom også fra dette albumet, for sangen «Hot and Heavy».

En ny vokalist (1987–1989) rediger

I 1986 ble mange store thrash metal-album utgitt, noe som hadde stor innflytelse på Panteras musikkstil, som ennå var i utvikling. Av de største albumene var Metallicas Master of Puppets, Slayers Reign in Blood og Megadeths Peace Sells... But Who's Buying.[5] Terrence Lee ville holde seg til glam rock, men resten av bandet ville utviklet musikken videre, noe som førte til at Terrence sluttet i bandet.

Bandet hadde to midlertidige vokalister, Matt L'Amour og David Peacock, før de endte med Phil Anselmo fra New Orleans, i 1987. Anselmo hadde tidligere vært vokalist for bandene Samhain[1] (må ikke forveksles med Glenn Danzigs band med samme navn) og Razorwhite. Under hans første øvelse med Pantera viste det seg at Anselmo passet perfekt inn med de tre andre medlemmene. Det var ikke bare bandets image som endret seg på denne tiden, men også musikkstilen, som endret seg drastisk. I 1988 kom Pantera ut med et nytt album, Power Metal. Dette var uten tvil bandets hardeste album hittil, med en blanding av hard rock fra 1980-årene, og thrash metal. Noen ganger kan man høre begge disse sjangrene i samme sang. Anselmos stemme var både hardere og sterkere enn Terrence Lees. Etter utgivelsen av Power Metal bestemte bandet seg for å revurdere og endre imaget sitt. Vinnie Paul refererte til spandexutseendet på et bandmøte, og sa: «These magic clothes don't play music; We do. Let's just go out there and be comfortable—jeans, t-shirt, whatever—and see where it goes.»[5]

I likhet med de tre første albumene ble Power Metal utgitt på Metal Magic Records. Albumet viste spor av hva Pantera kom til å utvikle seg til over de kommende årene, selv om glamrocken absolutt var tydelig gjennom hele albumet. I senere år valgte bandet å ignorere sine tidligere utgivelser, til og med Power Metal, og ekskludere dem fra alle diskografier og lister. De satte opp et helt nytt og mye tyngre image som passet til deres nye spillestil. Man kan ikke finne de fire første albumene på deres offisielle hjemmeside, og de blir nå sett på som sjeldne samlegjenstander.

Cowboys from Hell (1989–1991) rediger

Like etter utgivelsen av Power Metal, gikk «Diamond Darrell», som han var kjent som på den tiden, på audition for stillingen som gitarist i Megadeth. Han fikk jobben, men nektet å bli med dersom broren, Vinnie Paul, ikke fikk spille trommer. Dave Mustaine, frontmannen i Megadeth, hadde allerede ansatt Nick Menza på trommer, noe som førte til at hverken Vinnie Paul eller Dimebag fikk stillinger i Megadeth. Istedenfor Dimebag Darrell, begynte Marty Friedman på gitar. Abbott-brødrene gikk derfor tilbake til å sette all fokus på Pantera, og i 1989 fikk de en ny sjanse på kommersiell suksess.

Etter å ha fått avslag «28 ganger av hvert store plateselskap på jordens overflate»,[7] fikk Mark Ross, som representerte Atco Records, beskjed av sjefen sin Derek Shulman, som var interessert i å signere bandet, om å gå på en konsert, da Orkanen Hugo hadde sørget for at han ble strandet i Texas. Ross gikk på en lokal konsert med Pantera, og ble positivt overrasket av bandets show. Han ringte sjefen sin med et forslag om platekontrakt samme natt. Atco Records godtok, og i slutten av 1989 begynte Pantera å spille inn sin debut på et stort plateselskap i Pantego Studios.

Den 24. juli 1990 ble Cowboys from Hell utgitt. Det var nok et skritt mot en enda tyngre musikktype. Bandet hadde lagt alle spor av glam metal bak seg, og spilte nå en blanding av thrash og groove metal, som de selv kalte for «power groove». Selv om Anselmo sin stemme enda var tydelig påvirket av Rob Halford, kunne man merke endringer også her. Darrells mer kompliserte gitarsoloer og riff, sammen med brorens raskere og hardere trommespill var videre bevis på bandets ekstreme endringer. Albumet markerte et stort landemerke i Panteras historie. Albumet Cowboys from Hell blir sett på som bandets debutalbum, både av deres fans, og av selve bandmedlemmene.[2] Cowboys inkluderte de populære sporene «Cemetery Gates», en syv minutter lang sang som handlet om død og religion, og tittelsporet, som var sangen som gav bandet deres kallenavn.

Etter utgivelsen la bandet ut på en turne for å støtte albumet, sammen med Exodus og Suicidal Tendencies. I 1991 spilte bandet sammen med Rob Halford på scenen, og åpnet for Judas Priest under deres første konsert i Europa. Bandet fikk senere muligheten til å spille under Monsters in Moscow, sammen med AC/DC og Metallica, og takket ja. De spilte foran 500 000 tilskuere for å feire at det nå var lov å spille vestlig musikk i det tidligere Sovjet, som nylig hadde kollapset i 1991. Bandets videosamling fra 2006, 3 Vulgar Videos from Hell, inneholder en video av bandet som spiller «Primal Concrete Sledge», «Cowboys from Hell», «Domination» og «Psycho Holiday» i Moskva.

Vulgar Display of Power og Far Beyond Driven (1992–1994) rediger

Panteras nye unike stil var tydelig i Vulgar Display of Power, som ble gitt ut den 25. februar 1992. De siste sporene av power metal man kunne høre i Anselmos stemme før, er nå byttet ut med hardcore, og gitarens lyd var blitt tydelig hardere. Mange mener at det var Grunge som tok livet av glammen, mens andre la en del av skylden på Pantera, og spesielt albumet Vulgar Display of Power, som det siste som fikk glasset til å renne over. Både kritikere og fans sier ofte at dette albumet er bandets beste.[7] Sanger som for eksempel «Fuckin' Hostile», en kritisk sang mot myndigheten med høyt tempo, «Walk», som blir drevet frem av Dimebag sine gitarriff, og «Mouth For War», er fremdeles et par av Panteras mest populære sanger. To andre singler fra dette albumet, «This Love» og «Hollow», som handler om menneskelig lyst og mishandling, minner veldig om «Cemetery Gates» fra albumet Cowboys from Hell, og er to av Panteras mest kjente ballader. «Hollow» var også en veldig populær sang under konserter. De spilte gjerne en kombinasjon av «Domination» og «Hollow», som begynte med «Domination», før den gled over i «Hollow». Denne kombinasjonen ble kalt for «Dom/Hollow» eller «Domination/Hollow», et spor man kan finne på Live 101.[8] Singler fra Vulgar Display ble også ofte spilt på radio og MTV, og albumet kom inn på topplistene i Amerika på 44.-plass. De la ut på en turne igjen, som sendte dem til Japan for første gang, i juli 1992, og deltok senere på Monsters of Rock sammen med Iron Maiden og Black Sabbath i Italia. Det var i denne perioden at Darrell Abbott bestemte seg for å bytte kallenavn fra «Diamond Darrell» til «Dimebag Darrell», og at Rex Brown sluttet å bruke pseudonymet «Rexx Rocker».

Bevis på Vulgar Display of Power sin popularitet kan vi se på bandets neste album, Far Beyond Driven (15. mars 1994), som debuterte på førsteplass på listene i USA og Australia. Singelen «I'm Broken» skaffet bandet deres første Grammynominasjon innen Best Metal Performance i 1995. Far Beyond Driven viste et Pantera som fortsatte i samme retning som Vulgar Display of Power, med en «groove» i musikken, som ble enda hardere en før. Det originale coveret for Far Beyond Driven viste et bor som penetrerte en anus ble sensurert og erstattet av et omslag som viste en hodeskalle med et bor i. Det ble utgitt ekstra, begrenset versjon, samt et samlesett, Driven Downunder Tour '94 Souvenir Collection, som ble gitt ut i Australia og New Zealand. Denne utgaven hadde et ekstra spor på Far Beyond Driven, «The Badge», EP-en aLIVE and hostile e.p., og den japanske utgaven av singelen «Walk». Alt dette var ble samlet i en eske som også inneholdt en åtte sider lang biografi om bandet. Dette settet har etter hvert blitt veldig sjeldent, og bli nå sett på som et samleobjekt.

Pantera la ut på en ny turne i Sør-Amerika, i tillegg til å være med på nok en Monsters of Rock. På denne festivalen, den 4. juni 1994, kom Abbottbrødrene i en mindre slåsskamp med en journalist fra Kerrang! angående karikaturer av Vinnie Paul som han opplevde som støtende. Senere samme sommer ble Anselmo arrestert for å ha slått til en sikkerhetsvakt som ikke ville la en fan komme opp på scenen. Anselmo ble sluppet ut mot en kausjon på $5 000 neste dag.[9][10] Rettssaken ble utsatt hele tre ganger.[11] I mai 1995 erkjente Anselmo skyldspørsmålet, og ble dømt til 100 timers samfunnsarbeid.[12][13] Pantera fortsatte sin turne i Storbritannia i 1994 og avsluttet i USA, hvor groove metal-bandet Prong åpnet for dem.

Spenning i bandet og The Great Southern Trendkill (1994–1996) rediger

Ifølge Abbott-brødrene begynte Anselmo å oppføre seg rart og trekke seg litt tilbake fra bandet da de begynte å turnere igjen i 1995. Resten av bandet trodde først at all oppmerksomheten bandet fikk endelig hadde nådd ham, men Anselmo skyldte det på ryggsmerter som han hadde pådratt seg etter flere år med konserter og turneer. Anselmo prøvde å døyve smerten med alkohol, men dette påvirket fremføringen hans på scenen, og gjorde bandet bekymret.[5] Anselmos smerter kunne, ifølge legen, fjernes helt gjennom et enkelt kirurgisk inngrep, men at han måtte bruke rundt et år på rekreasjon. Anselmo nektet å være så lenge borte fra bandet, og gikk heller over til å bruke heroin for å fjerne smerten.

Anselmos opptredener ble i løpet av denne tiden beryktet for hans utsagn på scenen. Etter å ha sagt «rap music advocates the killing of white people», under en konsert i Montreal, nektet Anselmo for rasisme, og utstedte senere en unnskyldning,[14] hvor han sa at han var beruset og at kommentarene hans var utilsiktet.[1]

I 1995 ble bandet Down, et av Anselmos sideprosjekter, kjent. Bandet var en supergruppe bestående av Anselmo, tre medlemmer fra Crowbar,gitaristen Kirk Windstein, bassisten Todd Strange og trommeslager Jimmy Bower (også fra Eyehategod) – og gitaristen Pepper Keenan fra Corrosion of Conformity. Downs debut i 1995, NOLA, var en stor suksess, men like etter utgivelsen skilte medlemmene lag for å gå tilbake til sine hovedprosjekter, noe som førte til at Down ble satt på vent.

Panteras neste album, The Great Southern Trendkill (22. mai 1996), kom ut i en periode da grunge dominerte musikkscenen, og da rap metal begynte å vokse frem. Det blir av mange sett på som Panteras oversette album.[7] Phil Anselmo spilte inn vokalsporet for dette albumet i Trent Reznor, frontmann i Nine Inch Nails, sitt studio i New Orleans, mens resten av bandet spilte inn i Dallas, noe som beviser at Anselmo trakk seg mer og mer tilbake fra bandet. I motsetning til tidligere album var det mer overdubbing i dette albumet, som føre til en mer demonisk lyd. Skadelig bruk av rusmidler er et stort tema i The Great Southern Trendkill, noe man kan høre i for eksempel «Suicide Note Pt. 1», «Suicide Note Pt. 2» og «Living Through Me (Hell's Wrath)». «Drag the Waters», trolig det mest populære sporet på albumet, oppfordrer lytterne til å aldri undervurdere noen. «Drag the Waters» fikk albumets eneste musikkvideo, og var det eneste sporet fra The Great Southern Trendkill som havnet på samlealbumet. En annen singel fra albumet, «Floods», inneholder en av Darrells beste gitarsoloer, som ble rangert som #15 i Guitar Worlds liste, 100 Greatest Gutiar Solos noensinne.[15]

Overdose, Official Live: 101 Proof, og sideprosjekter (1996–2000) rediger

Den 13. juli 1996, tok Anselmo en heroinoverdose etter en konsert i Texas.[16][17] Etter nesten fem minutter med hjertestans, gav ambulansepersonell Anselmo en sprøyte med adrenalin, og sendte ham til sykehus. Da han våknet på sykehuset, skal sykepleierein i rommet ha sagt «Welcome back to life, you overdosed on heroin.» Anselmo unnskyldte seg overfor bandmedlemmene neste kveld, og sa selv at han skulle slutte med illegale rusmidler.[18] At Anselmo brukte heroin kom som et sjokk på Vinnie og Darrell, som ifølge Rita Haney, Darrells kjæreste, ble flaue over Anselmos handlinger.

Noen få utvalgte av bandets livekonserter ble til slutt samlet på en CD den 29. juli 1997, på albumet Official Live: 101 Proof, som inneholdt fjorten konsertinnspillinger og to nye studioinnspillinger, «Where You Come From» og «I Can't Hide». To uker før albumet ble sluppet fikk Pantera sitt første Platinaalbum for Cowboys from Hell. Kun fire måneder senere solgte både Far Beyond Driven og Vulgar Display of Power også til platina.[19] Bandet fikk også sin andre og tredje Grammynominasjon for «Best Metal Performance» for «Suicide Note (Pt.1)» (The Great Southern Trendkill) og «Cemetery Gates» (Cowboys from Hell) i 1997 og 1998.

Pantera spilte på hovedscenen under Ozzfest i 1997 sammen med blant andre Ozzy Osbourne, Black Sabbath, Marilyn Manson, Type O Negative, Fear Factory, Machine Head, og Powerman 5000. Neste år var de tilbake under UK Ozzfest Tour og spilte med Black Sabbath, Ozzy Osbourne, Foo Fighters, Slayer, Soulfly, Fear Factory, og Therapy?.

Omtrent på denne tiden begynte Anselmo på enda flere sideprosjekter, som å spille gitar på Necrophagias utgivelse i 1999, Holocausto de la Morte, hvor han kalte seg for «Anton Crowley», en kombinasjon av navnene Anton LaVey (grunnlegger av Church of Satan), og Aleister Crowley. Han var også i en kortere periode med i black metal-supergruppen Eibon, og var med på bandets utgivelse i 2000. Et annet av Anselmos prosjekter under pseudonmyet «Anton Crowley» var sammen med black metal-bandet Viking Crown. Abbottbrødrene og Rex Brown begynte sitt eget prosjekt, Rebel Meets Rebel, en blanding av heavy metal og countrymusikk, sammen med David Allan Coe i løpet av samme periode.

Fans av NHL-laget Dallas Stars fikk en kampsang fra Pantera, dedisert til favorittlaget deres innen ishockey, under lagets fremragende forestillinger under Stanley Cup i 1999. Før sesongen ble flere medlemmer av laget venner med medlemmene i Pantera. Under en fest holdt av Vinnie Paul, etter at laget vant sesongen, ble pokalen skadet da Guy Carbonneau prøvde å kaste den fra Vinnie Pauls hustak og ned i bassenget. Han bommet, og pokalen endte opp med å måtte bli fikset av NHLs innleide sølvsmeder.

Reinventing the Steel og bruddet (2000–2003) rediger

Pantera gikk i studio med Anselmo i 2000, og spilte inn albumet Reinventing the Steel, som ble utgitt den 14. mars 2000, og ble deres siste album. Albumet debuterte på fjerdeplass på Billboard 200, og inkluderte sporene «Revolution Is My Name» og «Goddamn Electric». Kerry King spilte en solo mot slutten på «Goddamn Electric», som ble tatt opp bak scenen under Ozzfest i Dallas. «Revolution Is My Name» fikk også bandets fjerde Grammynominasjon for beste Metal-band under Grammyutdelingen i 2001.

I 2000 spilte Pantera på hovedscenen under Ozzfest, sammen med Ozzy Osbourne, Godsmack, Static-X, Methods of Mayhem, Incubus, P.O.D., Black Label Society, Queens of the Stone Age, og Apartment 26. I november måtte bandet kansellere sin planlagte turne etter at Anselmo brakk to ribbein etter en fallulykke under hans åttende årlige House of Shock.[20]

Så snart Anselmos brudd var leget, la bandet ut på nok en turne som førte dem til USA, Canada, Sør-Korea, Australia, og Europa. Turneen i Europa ble forkortet på grunn av terrorangrepet 11. september 2001. Dette var den siste gangen hele bandet fremførte live sammen. Vel hjemme planla bandet å gi ut sin fjerde hjemmevideo sommeren 2002, og spille inn nok et studioalbum samme år, men ingen av disse prosjektene ble fullført.[21]

Anselmo ble igjen med på flere sideprosjekter, og i mars 2002 ga Down ut sitt andre studioalbum, Down II: A Bustle in Your Hedgerow, hvor Rex Brown spilte bass, etter at Todd Strange forlot bandet i 1999. Brown er enda bassist på fulltid i Down, og var også med på det neste albumet Down III: Over the Under i 2007. I mai samme år ga Anselmos Superjoint Ritual ut sitt debutalbum, Use Once and Destroy. Vinnie Paul påstår at Anselmo fortalte ham at han skulle ta ett års pause etter 11. september 2001, men Anselmos turneer og innspillingen av platene med Superjoint Ritual og Down antydet at dette bare var løgn. Abbott-brødrene ble frustrerte, men holdt ut en stund da de antok at Anselmo skulle komme tilbake når han så seg ferdig med sideprosjektene. Anselmo har sagt at denne pausen fra Pantera var felles med alle bandmedlemmene.[22]

Bandet erklærte sitt brudd i 2003, samme år som «Best of:» samlealbumet ble utgitt, den 23. september, da Abbott-brødrene innså at Anselmo hadde forlatt Pantera permanent, og ikke kom til å komme tilbake. Både Anselmo og Brown skulle møte Dime og Vinnie i New York, men de møtte ikke opp.[trenger referanse] Det var da Abbott-brødrene innså at Pantera ikke kom til å fortsette.[trenger referanse] Bandets brudd var ikke en rolig affære, og det brøt snart ut en «krig» mellom de tidligere bandmedlemmene, hvor begge sider angrep den andre i media. Abbott-brødrene og medlemmer fra stabben fra Pantera påstår at de prøvde å få kontakt med Anselmo flere ganger, for å omorganisere Pantera, men Anselmo på sin side vil ha det til at dette aldri skjedde. Rex Brown ble også involvert, og sa senere: «It was a bunch of he said, she said nonsense that was going on, and I wasn't going to get in the middle of it.»[5] Anselmos kommentar i en utgave av Metal Hammer i 2004, hvor han sier at «Dimebag deserves to be beaten severely» representerte hvor mye hat det var mellom bandmedlemmene i denne perioden. Anselmo insisterte senere at kommentaren ikke var ment til å ta seriøst.[5] Vinnie Paul nektet å godta denne forklaringen, og sa at han, etter drapet på hans bror i 2004, personlig hadde gått gjennom lydfilene etter intervjuet, og ikke fant noen spor som viste at Anselmo ikke mente det han sa.[5]

I juli 2004 solgte Vulgar Display of Power dobbel platina, og The Great Southern Trendkill solgte til platina neste måned.[19]

Damageplan, mordet på Darrell og ettervirkning (2004–nå) rediger

Se også: Damageplan

Etter bruddet i Pantera grunnla Darrell og Vinnie et nytt band, Damageplan, med Pat Lachman som vokalist, og «Bob Zilla» på bass. Gruppen gav ut sitt første album, New Found Power, i februar 2004. Albumet var en kommersiell suksess, og solgte over 44 000 kopier i løpet av den første uken, og hele 100 000 kopier innen et år. Det var noen av Pantera-tilhengere som mente Damageplan sitt materiale ikke målte opp til Pantera sitt, men dette var jo en selvfølge, da dette var et nytt band med to nye medlemmer..[5]

Den 8. desember 2004 opplevde bandet en stor tragedie under en konsert på Alrosa Villa i Columbus, Ohio, da den tidligere marinesoldaten, Nathan Gale hoppet opp på scenen og skjøt og drepte Darrell, omtrent 30–40 sekunder inn i den første sangen. Før Nathan Gale ble drept av politimannen James Niggemeyer, drepte Gale tilskueren Nathan Bray, klubbansatte Erin Halk og Panteras livvakt, Jeff «Mayhem» Thompson i tillegg til å ha skadet trommetekniker for både Pantera og Damageplan, John «Kat» Brooks, og turnémanager for Damageplan, Chris Paluska.[23]

Da Anselmo ringte til Darrels familie etter mordet, svarte Rita Haney, Darrells kjæreste, at hun ville «blow [Anselmo's] head off» om han viste seg i begravelsen.[5] I offentlige kommentarer fra Phil Anselmo i etterkant skyteepisoden, sa han at han hadde planer om å slå seg sammen med Pantera igjen i perioden like før Darrell ble skutt.[24] Ett år etter mordet, derimot, sa Vinnie at dette aldri ville skjedd.[25]

Den 1. mai 2006 viste VH1 en Behind the Music-episode om Pantera. Episoden fokuserte veldig på Darrells mord, men gikk også i detalj om bandets begynnelse i glam metalen, hvordan bandet opplevde et hopp i popularitet da de endret musikkstil, og konfliktene mellom Anselmo og Abbott-brødrene i de senere år, som førte opp til bruddet.

Da Vinnie Paul Abbott ble spurt av Crave Music i 2006 om det noensinne var en sjanse for at Damageplan skulle spille igjen, uten Dimebag Darrell Abbott, svarte han «Absolutely not. That's it.»[26] Den tidligere trommeslageren i Pantera hadde begynt å jobbe med Hellyeah, et samarbeidsprosjekt mellom han og medlemmer fra Mudvayne og Nothingface. Både Anselmo og Brown har gått tilbake til Down, og var oppvarmingsband for Heaven and Hell og for Megadeth på deres canadiske turné i 2007. De varmet også opp for Metallica på den første delen av deres World Magnetic Tour.

Personlighet og innflytelser rediger

Pantera turnerte på hovedscenen under Ozzfest to ganger; bandet spilte under den andre årlige Ozzfest i 1997, og den femte årlige i 2000. I løpet av karrieren ble Panteras bandmedlemmer kjent for sin ville festing og lettsindighet, og de fikk til og med en offisiell drink, som ble kalt «Black Tooth Grin». «Black Tooth Grin» (også kalt «Black Tooth», «The Grin», eller «BTG»), oppkalt etter tekstene fra Megadeth sin «Sweating Bullets», er en blanding av Crown Royal eller Seagram 7 whisky (alternativt begge) og Coca-Cola.

Pantera var også kjent for at de aldri lot andre snakke nedsettende om dem, noe som ble understreket i sangen «5 Minutes Alone» fra albumet Far Beyond Driven. Ifølge Vinnie Paul Abbott stammer sangen fra et show i San Diego, California, hvor Anselmo ble irritert på en fan som var innpåsliten og avbrøt dem. Anselmo egget publikum til å «jump [his] ass and beat the shit out of him on the spot.» Mannens far saksøkte bandet, og ringte Panteras manager, og sa, «You just give me five minutes alone with that Phil Anselmo guy and I'll show him who's big daddy around here.» Til dette svarte Anselmo, «You just give me five minutes alone with that cat's dad and I'll whoop his ass.»[7]

Bandmedlemmene var stolte over hva de så på som en kompromissløs karriere hvor de aldri solgte seg eller fulgte trenden. Dette er spesielt lett å merke i temaene i, og tittelen på The Great Southern Trendkill. På Panteras offisielle hjemmeside sa Anselmo:

We've survived every fucking trend—heavy metal, grunge metal, funk metal, rap metal—and we're still here. We put everyone on notice that we don't fuck around. Our fans know we're true right down to the fucking core.[27]

Anselmo mener også at den innstillingen man hører på «We'll Grind That Axe For a Long Time» (fra Reinventing the Steel) på en måte er deres motto.

Sett bort fra innflytelsen fra thrash metal, setter bandmedlemmene pionerer innen heavy metal, som Black Sabbath, som ett av de bandene som har påvirket dem mest. Som en hyllest spilte Pantera inn coverversjoner av tre av Black Sabbath sine sanger (alle fra Ozzy Osbourne-æraen). Den første var «Planet Caravan», en saktere, roligere sang planlagt for det første hyllestalbumet til Sabbath, Nativity in Black, som endte opp med å bli det avsluttende sporet på Far Beyond Driven. Bandet fremførte Black Sabbath sin «Electric Funeral» på det andre Nativity in Black, og et tidligere aldri utgitt cover av Sabbath sin «Hole in the Sky» ble inkludert på bandets samlealbum i 2003, The Best of Pantera: Far Beyond the Great Southern Cowboys' Vulgar Hits!. Panteras tilknytning til Black Sabbath kan også bli sett gjennom teksten, som for eksempel dette utdraget fra «Goddamn Electric»: «Your trust is in whiskey and weed and Black Sabbath.» Den samme sangen nevner også Slayer, et thrash metal-band som påvirket Panteras musikk.

Kritikk rediger

Exhorder rediger

Pantera har havnet under kvass kritikk innen heavy metal-verdenen, og knyttes ofte opp mot thrash metal-bandet Exhorder fra New Orleans. Noen fans har påstått at Pantera stjal groove metal-lyden fra Exhorder, lyden som gjorde bandet kjent til å begynne med. Mens Panteras stil endret seg til groove metal på Cowboys from Hell, som ble utgitt før Exhorders debut, Slaughter in the Vatican, gav Exhorder likevel ut to selvutgitte demoer i slutten av 1980-årene (rundt den tiden da Pantera enda spilte glam metal) som fører til at flere fans tror at dette er den egentlige opprinnelsen av musikkstilen Pantera gjorde populær.

Allmusic peker på flere elementer i Exhorders debut som muligens kan forklare hvorfor den ikke ble like populær som Pantera ble. De motsier også det at Exhorder er «Pantera minus the good songs» i en anmeldelse av Slaughter in the Vatican hvor de sier at «perhaps a more accurate billing would be to call them Pantera without the major label backing.» De påpeker også at Exhorders debutalbum hadde heller upassende tittel og cover, som ifølge dem, «certainly didn't help [its] cause any».[28]

Noen fans og kritikere mener likevel at Pantera «stjal» Exhorders lyd. Brian Davis, som ofte er å finne på nettradiostasjonen KNAC, sier følgende:

Exhorder's main "claim to fame" is the common opinion that they're the band that Pantera stole their sound from. That's total bullshit. There are minor similarities in guitar style, and on occasion, vocalist Kyle Thomas spits out a line or scream that will bring Pantera to mind, but to go so far as to say that Pantera is an Exhorder clone is ludicrous.[29]

Til tross for at han til å begynne med baksnakket Pantera, og beskyldt dem for å ha stjålet fra bandet hans, har tidligere vokalist i Exhorder, Kyle Thomas, sagt at han ikke bryr seg om kritikken, og påstår at han er lei av å se Exhorders navn koblet til Pantera. Han har også sagt at han og alle medlemmene av Pantera var gode venner som pleide å turnere sammen, og at han sørger over tapet av Dimebag Darrell.[30][31] Kyle Thomas har også sagt at, selv om det er mulig at Pantera rippet Exhorder sin musikk og var tydelig preget av deres musikk, har medlemmene i Pantera «work[ed] a ... lot harder than [they] did.»[trenger referanse]

Dave Mustaine rediger

Pantera mottok også kritikk fra frontmann i Megadeth, Dave Mustaine, som i 1994 sa følgende til MTV:

When I got together with James [Hetfield of Metallica], he and I created a guitar style that everybody and their brother is playing now, everyone. I'm not gonna name anybody 'cause I'm not gonna promote them. OK, we'll say 'panther' in Spanish. You're welcome guys. We might as well be cooking their dinner for them or pushing their little wheelbarrow to the bank for them.[32]

Det ser derimot ut som om Mustaine har lagt krangelen bak seg, da han etter Dimebag Darrells død har sagt følgende:

I knew "Dimebag" by wanting to play with him. We had Pantera open for Megadeth in the U.S. and in Europe. When you get to the level of guitar playing that I'm at and that he was at, the air is pretty thin up there...Darrell was a really gentle spirit and pretty easygoing guy.[trenger referanse]

og

...Knowing he was murdered tonight, I wish to thank and remember Darrell for his amazing life and the gift that he shared with me and so many other fortunates. I pray for Darrell's family and friends; specifically for their healing, their peace and their understanding of this tragedy in this time of need. I send my deepest heartfelt condolences to the Abbott family, to Darrell's friends, and to the fantastic Pantera and Damageplan fans around the world. We must never forget his life, and his gifts, his genius, his terrific personality, and the legacy he left behind to remember him by. Darrell, I will see you in heaven and I, like so many more, love you brother. You will be missed.[33]

Mustaine hyllet Dimebag under Gigantour i 2005, og i Abbott-brødrenes hjemby i Dallas, Texas, da han ble med Dream Theater, Russell Allen (fra Symphony X) og Burton C. Bell (fra Fear Factory) på scenen for en versjon av «Cemetery Gates» hvor Dave Mustaine spilte gitarsoloen i sangen.[34]

I 2007 turnerte Megadeth med Down, som består av tidligere Pantera-medlemmer Phil Anselmo og Rex Brown, som styrker antagelsen om at Mustaine sannsynligvis har lagt de tidligere uenighetene bak seg.

Bandmedlemmer rediger

Nåværende medlemmer rediger

  • Phil Anselmo – vokalist, konsertgitarist (1987–2003, 2022–)
  • Rex Brown – bassist, støttevokalist (1982–2003, 2022–)

Tidligere medlemmer rediger

  • Terry Glaze – rytmisk gitarist (1981–1982), vokalist (1982–1986)
  • Dimebag Darrell – sologitarist, støttevokalist (1981–2003, død 2004)
  • Vinnie Paul – trommeslager, perkusjon, støttevokalist (1981–2003, død 2018)

Sesjons- og turnémusikere rediger

  • Donny Hart – vokalist (1981–1982)
  • Tommy Bradford – bassist (1981–1982)
  • Matt L'Amour – vokalist (1986)
  • David Peacock – vokalist (1986–1987)
  • Zakk Wylde – gitarist (2022–)
  • Charlie Benante – trommeslager (2022–)

Gjestemusikere rediger

Diskografi rediger

Utdypende artikkel: Panteras diskografi

Studioalbum rediger

Annet arbeid rediger

Pantera skrev kampsangen for Dallas Stars. Sangen (som blir spilt i begynnelsen av hver omgang) består av et enkelt gitarriff, fulgt av et refreng som består av to trommesesjoner, hvor ordet «Dallas» blir ropt, enda en trommesesjon, og ordet «Stars» blir ropt; mønsteret gjentas to ganger. Dette blir utført tre ganger, før det avsluttes med nok en trommesesjon og ordet «Yeah» ropt mot slutten.

  • «Avoid the Light», fra Lydsporet Dracula 2000.
  • «Immortally Insane» som finnes på lydsporet for The Texas Chainsaw Massacre.
  • «Cemetary Gates» finnes i redigert form på lydsporet for Demon Knight.
  • «The Badge» (Poison Idea-cover) finnes opp på lydsporet for Crow.

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f «Pantera biography». Rockdetector. Arkivert fra originalen 15. desember 2007. Besøkt 29. desember 2005. 
  2. ^ a b «((( Pantera > Biography )))». Allmusic. Macrovision Corporation. Besøkt 28. september 2009. 
  3. ^ «VH1's 100 Greatest Artists Of Hard Rock». VH1. Besøkt 28. september 2009. 
  4. ^ «Top 10 Greatest Heavy Metal Bands of All-Time». MTV. Besøkt 28. september 2009. 
  5. ^ a b c d e f g h i j k VH1 (2006). Behind the Music (TV-serie). 
  6. ^ «Pantera To Tour in 2023, North America Shows To Be Booked by AG» (engelsk). Billboard. 13. juli 2022. Besøkt 14. juli 2022. 
  7. ^ a b c d Kaye, Don (2003). «Pantera: A Vulgar Display of Metal». Warner Music Group. Besøkt 30. september 2009. 
  8. ^ Pantera – Dom / Hollow [Live]. www.youtube.com. Besøkt 1. oktober 2009. 
  9. ^ «DARIEN LAKE CONCERT FRAYS NERVES AGAIN BAND'S SINGER CHARGED WITH ASSAULT». Buffalo News. 29. juni 1994. Besøkt 1. oktober 2009. 
  10. ^ «N.O. native, Pantera singer, arrested in guard's assault». The Advocate. 30. juni 1994. Besøkt 1. oktober 2010. 
  11. ^ «ROCK SINGER ASSAULT CASE ADJOURNED FOR THIRD TIME». Buffalo News. 26. oktober 1994. Besøkt 1. oktober 2010. 
  12. ^ «The Scuttlebutt». Salt Lake Tribune. 12. mai 1995. Besøkt 1. oktober 2010. 
  13. ^ «PANTERA SINGER CHANGES HIS TUNE». Grand Forks Herald. 21. april 1995. Besøkt 6. april 2008. 
  14. ^ Shanafelt, Steve (9. juli 2003). «You’ll like them when they’re angry». Mountain Xpress. Besøkt 5. oktober 2009. 
  15. ^ «100 Greatest Guitar Solos (11–20)». Guitar World. Arkivert fra originalen 7. juli 2011. Besøkt 5. oktober 2009. 
  16. ^ «Pantera singer says he overdosed on heroin». Fort Worth Star-Telegram. 18. juli 1996. Besøkt 5. oktober 2010. 
  17. ^ Harrington, Richard (11. august 1996). «The Heroin Experience; The Drug Has Smacked Into More Than One Generation of Musicians». Washington Post. Arkivert fra originalen 11. oktober 2013. Besøkt 5. oktober 2010. 
  18. ^ Christensen, Thor (13. februar 1997). «Overdose put Pantera's anselmo on straighter path». Dallas Morning News. Besøkt 5. oktober 2010. 
  19. ^ a b «RIAA US Salgssøk». www.riaa.com. Besøkt 5. oktober 2010. 
  20. ^ Uhelzski, Jaan (2. november 2000). «Pantera Cancel Tour» (engelsk). Rolling Stone. Besøkt 7. oktober 2010. [død lenke]
  21. ^ Wiederhorn, Jon (21. desember 2001). «Pantera Members Rip It Up With Rebellious Side Projects». MTV. Besøkt 7. oktober 2010. 
  22. ^ «PHILIP ANSELMO Speaks Out On The Future Of PANTERA, DOWN And Collaboration With TONY IOMMI». Blabbermouth.net (engelsk). Roadrunner Records. 7. oktober 2010. Besøkt 7. oktober 2010. 
  23. ^ Mancini, Robert, Kaufman, Gil, Downey, Ryan J., Vineyard, Jennifer (9. desember 2004). «Dimebag Darrell, Four Others Killed In Ohio Concert Shooting». www.mtv.com (engelsk). MTV. Besøkt 7. oktober 2010. 
  24. ^ Anselmo, Phil. «Philip H. Anselmo; On Behalf of Darrell Lance Abbott, Pt. I» (engelsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2015. Besøkt 17. oktober 2005. 
  25. ^ Bowcott, Nick (januar 2006). «Dimebag: One Year On». Metal Hammer. 
  26. ^ «VINNIE PAUL Says There Is 'Absolutely' No Chance Of Reconciliation With PHILIP ANSELMO». www.blabbermouth.net (engelsk). Roadrunner Records. 28. juli 2006. Besøkt 7. oktober 2010. 
  27. ^ «Band». www.pantera.com (engelsk). Pantera. Arkivert fra originalen 1. januar 2011. Besøkt 7. oktober 2010. 
  28. ^ Rivadavia, Eduardo. «Anmeldelse av Slaughter in the Vatican». Allmusic (engelsk). Macrovision Corporation. Besøkt 10. oktober 2009. 
  29. ^ Davis, Brian (25. november 2003). «Exhorder Slaughter in the Vatican/The Law 2-in-1 Re-Release». KNAC.com (engelsk). Besøkt 10. oktober 2009. 
  30. ^ «Kyle Thomas Speaks Out on the Pantera/Exhorder 'Feud'». Blistering.com (engelsk). Blistering Entertainment. Arkivert fra originalen 26. september 2007. Besøkt 10. oktober 2009. 
  31. ^ «Former EXHORDER Frontman: We 'Lost An Innovator, A Warrior, And A Metal God'». Blabbermouth.net (engelsk). Roadrunner Records. 12. desember 2004. Besøkt 10. oktober 2009. 
  32. ^ «Megadeth Trash Pantera, Dave Matthews Band Busts Out, Mariah Skates: This Week In 1994». www.MTV.com (engelsk). MTV. 4. november 2009. Besøkt 11. oktober 2009. 
  33. ^ «Dave Mustaine on Dimebag Darrell: 'You Will Be Missed'». Blabbermouth.net (engelsk). Roadrunner Records. 9. desember 2004. Besøkt 11. oktober 2010. 
  34. ^ «Mustaine, Bell Join Dream Theater for Pantera Cover in Honor of Dimebag». Blabbermouth.net (engelsk). Roadrunner Records. 3. august 2005. Besøkt 11. oktober 2010. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pantera&oldid=24268877»