Pandita

Paṇḍita (sanskrit; tibetansk: khepa; wylie: mkhas pa) var en tittel i indisk buddhisme som ble tildelt lærde som hadde mestret de fem vitenskaper i hvilket en lærd person tradisjonelt var ansett å være godt bevandret i. Begrepet brukes fortsatt i tibetansk buddhisme.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.