Panchatantra
Panchatantra (sanskrit: पञ्चतन्त्र, «Fem prinsipper») er en samling av opprinnelig indiske dyrefabler i vers og prosa. Det opprinnelige verket på sanskrit, som enkelte forskere mener ble skrevet på 200-tallet f.Kr., er tilskrevet Vishnu Sarma. Det er imidlertid basert på eldre muntlige tradisjoner, blant annet «dyrefabler som er like gamle som vi er i stand til å forestille oss.»[1] Det er «helt klart det mest oversatte litterære verket i India, og disse historiene er blant de mest kjente i verden.»
Panchatantra er et av den indisk-klassiske litteraturens mest berømte og godt likte verk, som hadde en enorm innflytelse på vestlig litteratur, spesielt i middelalderen. Det består hovedsakelig av en rekke fabler og fortellinger, som på litterært vis har spredt seg til de fleste kulturfolk helt siden begynnelsen av vår tidsregning, og ytterligere – ved hjelp av muntlig tradisjon – som folkeeventyr også spredt seg langt utenfor området for litterær påvirkning til mindre siviliserte folk og stammer i alle verdensdeler.
En liten del av det som inngår og omhandler folkeeventyr har faktisk på rent litterært vis sin opprinnelse i Panchatantra og dermed beslektede litterære verk. Det skal imidlertid ikke ha blitt talt om opprinnelsen til folkeeventyrene generelt sett.
rediger
Panchatantra har blitt kjent under ulike navn i ulike kulturer; bare i India er det minst 25 versjoner, deriblant Tantrākhyāyikā (på sanskrit: तन्त्राख्यायिका). Fabelsamlingen inspirerte også Hitopadesha. I 570 ble Panchatantra oversatt til pahlavi (mellompersisk) av Borzūya. Denne dannet grunnlaget for den gammelsyriske oversettelsen Kalilag og Damnag, oppkalt etter to sjakaler som er blant hovedfigurene i fablene, samt en arabisk oversettelse i 750 av den persiske lærde Abdullah Ibn al-Muqaffa som Kalīlah wa Dimnah (på arabisk كليلة و دمنة). En persisk versjon fra 1100-tallet ble kjent som Kalila og Dimna (på persisk کلیله و دمنه). Andre navn er Kalīleh o Demneh eller Anvār-e Soheylī (på persisk انوار سهیلی, «Lysene fra Canopus») samt Fablene fra Bidpai (eller Pilpai på ulike europeiske språk) eller The Morall Philosophie of Doni på engelsk i 1570.
Referanser rediger
- ^ Lessing, Doris (1999): Problems, Myths and Stories Arkivert 9. mai 2016 hos Wayback Machine. (PDF), London: Institute for Cultural Research Monograph Series, 36, s. 13,