Pamela Brown
Pamela Mary Brown (født 8. juli 1917, død 18. september 1975) var en engelsk skuespillerinne, som jobbet både for film og i teater.
| Pamela Brown | |||
|---|---|---|---|
_trailer_1.jpg) | |||
| Født | Pamela Mary Brown 8. juli 1917[1][2][3][4]  London | ||
| Død | 19. sep. 1975 (58 år) Gloucestershire | ||
| Beskjeftigelse | Teaterskuespiller, filmskuespiller, skuespiller | ||
| Utdannet ved | Royal Academy of Dramatic Art (–1936) (studieretning: skuespillerkunst)[5] St Mary's School | ||
| Ektefelle | Peter Copley (1941–1953) | ||
| Partner(e) | Michael Powell | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Primetime Emmy Award for Outstanding Supporting Actress in a Drama Series (1962) (for: Hallmark Hall of Fame) | ||
| Aktive år | 1942– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Hun ble født i Hampstead i London av George Edward Brown, en journalist, og hans hustru, Helen Blanche Ellerton. Etter å ha gått på teaterskolen Royal Academy of Dramatic Art debuterte hun på scenen i 1936 som Juliet i stykket Romeo og Juliet, en produksjon av Stratford-upon-Avon- Tre av hennes tidligste filmer var Powell og Pressburger-filmer: hennes første film var i One of Our Aircraft is Missing (1942); en minneverdig støtterolle i I Know Where I'm Going! (1945); og fantasiballetten The Tales of Hoffmann (1951).
Fra begynnelsen av 1950-tallet gjorde hennes problemer med leddgikt, som hadde begynt da hun var 16 år gammel, det vanskelig å jobbe i teateret da hun hadde store smerter når hun bevegde seg og hun måtte bruke smertestillende. Uansett var hun betydelig suksess som Jennet i London-oppsetningen av The Lady's Not For Burning sammen med Richard Burton og John Gielgud (1949), som siden ble satt opp på Broadway med den samme besetningen (1950–1951).[6][7] Time skrev den 20. november 1950: «Som lady beviser Pamela Brown at Fry ikke skrev rollen for henne forgjeves. Ingen har en mer strålende kjepphøy sjarme; ingen stemme kan samtidig være så grov og gjennombevende; ingen annen har noen gang gjort det utilnærmelige mer nærværende».
Hennes suksess i filmen fortsatte som Jane Shore i Laurence Oliviers Richard III (1955) og sammen med Kirk Douglas i Vincent van Gogh-biografien Lust for Life (1956). Høydepunkter i hennes arbeid på 1960-tallet var blant annet Cleopatra (1963), Becket (1964) og A Funny Thing Happened on the Way to the Forum (1966). I det store og hele var hennes senere filmer ikke så særegent som det hun gjorde for scenen.
I februar 1953 skilte hun seg fra sin ektemann Peter Copley og som en hengiven katolikk kunne hun ikke gifte seg igjen. Hun levde senere sammen med Michael Powell, regissøren som hadde gitt henne de første filmrollene. De levde lykkelig sammen inntil hun døde av kreft i 1975, 58 år gammel, i Avening i Gloucestershire. Hun ble gravlagt i kirkegården Holy Cross i Avening[8]
Filmografi rediger
|
|
Referanser rediger
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 8322, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 33340, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Pamela Brown (actress), SNAC Ark-ID w62z2dps, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.rada.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ellis, Samantha (2003): «The Lady's Not For Burning, Globe Theatre, May 1949», The Guardian
- ^ Zolotow, Sam (1950): «Play by Fry bows tonight at Royale; 'The Lady's Not for Burning,' a British Importation, Stars John Gielgud, Pamela Brown», The New York Times: side 49
- ^ Thomson, David (1. oktober 1995): «Cinema: A genius without a job». The Independent.
Eksterne lenker rediger
- (en) Pamela Brown på Internet Movie Database
- (sv) Pamela Brown i Svensk Filmdatabas
- (da) Pamela Brown på Filmdatabasen
- (da) Pamela Brown på Scope
- (fr) Pamela Brown på Allociné
- (en) Pamela Brown på AllMovie
- (en) Pamela Brown hos The Movie Database
- (en) Pamela Brown hos Internet Broadway Database
- Pamela Brown biografi og filmografi ved British Film Institute's Screenonline