Grønnbreitege
Grønnbreitege Palomena prasina, er en tege tilhørende breitegene (Pentatomidae).
| Grønnbreitege | |||
|---|---|---|---|
.jpg)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Palomena prasina Linnaeus, 1761 | |||
| Populærnavn | |||
| grønnbreitege[1][2] grønn stinktege | |||
| Hører til | |||
| breiteger, teger, nebbmunner | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | på urter, busker og trær | ||
| Utbredelse: | sørlige Norge sørover i Europa. | ||
Den finnes i det sørlige Norge, til og med Aust-Agder. Den er funnet i Bergen på Vestlandet og i ytre Møre og Romsdal.[trenger referanse] Den er vanlig sørover i Europa.
Utseende rediger
Grønnbreitege er en bred og kraftig bygd grønn tege, ca. 11–14 millimeter lang, uten noen markerte flekker eller farger på oversiden. Den membrane delen av forvingene er mørkt brunsvart. På hele oversiden har tegen tydelige punkt-struktur i rødbrunt. Den har fem følehornsledd og antennen blir mørkere ut mot spissen. Beina er lyst, blekt gulgrønne.
Nymfene er vingeløse og kan ha mørke flekker.
Utpå seinsommeren og høsten får tegen en mørkere brunlig farge.
Levevis rediger
Grønnbreitege tilhører nebbmunnene som har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. Palomena prasinalever på jordoverflaten på planter og trær av plantesaft. Ofte finnes den på bringebærplanten, hvor den kan suge saft fra bærene som får en ekkel smak og en vond lukt.
Breiteger har en stinkkjertel på siden av kroppen. Når de er truet utsondrer de en vond lukt. De sitter ofte på eller ved bær. Når bærene plukkes kan tegene lett bli med og blir da skremt og utsondrer den vonde lukten. Derfor har de fått navnet bærfis.
Grønnbreitege har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.
Systematisk inndeling rediger
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske breiteger.
- Ekte insekter (Ectognatha)
- Vingede insekter (Pterygota)
- Neoptera («nyvinger»)
- Nebbmunner (Hemiptera)
- delgruppe Teger (Heteroptera)
- gruppe Trichophora
- Overfamilien Pentatomoidea, er alle brede og ofte kraftig bygde teger, de har alle fem følehornsledd.
- gruppe Trichophora
- delgruppe Teger (Heteroptera)
- Nebbmunner (Hemiptera)
- Neoptera («nyvinger»)
- Vingede insekter (Pterygota)
Referanser rediger
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 11. januar 2020. Besøkt 11. januar 2020.
Kilder rediger
- Coulianos, C.-C. 1998. Annotated Catalogue of the Hemiptera-Heteroptera of Norway. Fauna Norwegia Ser.B 45 (1-2), side 11-39
- Hågvar, Sigmund. 1984. Norske Breiteger. Overfamilie Pentatoidea. Norsk entomologisk forening, Norske Insekttabeller 5, 15 sider.
Eksterne lenker rediger
- (en) grønnbreitege i Global Biodiversity Information Facility
- (no) grønnbreitege hos Artsdatabanken
- (sv) grønnbreitege hos Dyntaxa
- (en) grønnbreitege hos Fauna Europaea
- (en) grønnbreitege hos NCBI
- (en) Kategori:Palomena prasina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Palomena prasina – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Palomena prasina – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
