Palast der Republik

Palast der Republik
	Beliggenhet
	; Palast der Republik; 52°31′03″N 13°24′09″Ø
	Palast der Republik på Commons

Palast der Republik («republikkens palass») var en stor bygning på Spreeinsel i bydelen Mitte i Berlin mellom Schloßplatz og Lustgarten (tilsammen kalt Marx-Engels-Platz fra 1954 til 1994). Bygningen stod ferdig i 1976 og hadde som hovedformål å huse DDRs parlament Volkskammer, men den rommet også to store auditorer, kunstgallerier, restauranter og en bowlingbane. På folkemunne fikk bygningen navnet «Ballast der Republik» («republikkens ballast») eller «Erichs Lampenladen» («Erichs lampebutikk») på grunn av det store antallet lyskupler i bygningen.

Palast der Republik ble reist på en del av området til Berliner Stadtschloss. Slottet var delvis bombet og utbrent etter andre verdenskrig, men hadde vært mulig å restaurere. Slottet ble likevel revet under sterke internasjonale protester i 1950.

Rivning av Palast der Republik rediger

I september 1990 ble det oppdaget at det var brukt asbest i Palast der Republik, og bygningen ble stengt. I 2003 vedtok Forbundsdagen å rive bygningen.

Etter en følelsesladet debatt i Forbundsdagen i begynnelsen av 2006, der et forslag fra Bündnis 90/Die Grünen og Die Linke om å stanse rivningen ble nedstemt med stemmene fra CDU/CSU, SPD og FDP, ble rivningsarbeidet igangsatt 6. februar 2006 av Berlins senator for byutvikling, Ingeborg Junge-Reyer (SPD). Arbeidet tok lenger tid enn planlagt fordi det ble oppdaget mer asbest i bygningen underveis. Rivningen ble fullført 2. desember 2008.

Tilhengere av rivningen argumenterte med at Palast der Republik var en uestetisk bygning, at den var et fremmedelement som ødela en helhet i det indre Berlin, at den stod på plassen til en annen bygning som ble barbarisk ødelagt av et diktatur og derfor må gjenoppbygges, og at den symboliserte SED-diktaturet og derfor var uforenlig med tysk identitet, slik Friedbert Pflüger (CDU) sa det.

Motstanderne av rivningen mente at bygningen symboliserte det moderne, og at det ville være feil å rive den ned og erstatte den med en tidligere bygning. De hevdet bygningens egen nære historie tilsia at den burde få stå, og viste også til at DDRs siste parlament var demokratisk valgt og i denne bygningen besluttet å gå inn for tysk gjenforening. Centre Pompidou-arkitekten Renzo Piano kalte rivningen en tragedie.

I begynnelsen av 2005 ble bygningen omdannet til Palast des Zweifels av den norske kunstneren Lars Ramberg, som installerte ordet «ZWEIFEL» (tvil) i seks meter høye neonlysbokstaver på bygningens tak. KORO har en fast installasjon av Lars Ramberg basert på Palast des Zweifels.^[1]

Humboltforum rediger

I juni 2013 ble grunnstenen nedlagt til en ny bygning på tomten. Tre av de historiske fasadene beholdes. Bygningen som er planlagt ferdig i 2019, skal brukes av Humboltforum, et senter for kultur, kunst og vitenskap.