Et PRO-drop-språk (eller null-anaforspråk) er et språk som har visse typer pronomen som ikke trenger å uttrykkes. Eksempler er finsk (minä) tulen kohta («(jeg) kommer snart"») og spansk (yo) leo («(jeg) leser»). I disse språka er ikke subjektet nødvendig, fordi bøyningsendelsen til verbet forteller hvilken person som er subjektet. PRO-drop-språk kan omgå pronomener som fungerer enten som subjekt eller som objekt. Alle språk som ikke trenger å uttrykke pronomenet når det fungerer som subjekt, kalles null-subjektsspråk.

Svensk, norsk og dansk har ikke personlige bøyninger av verb, og bruker offisielt ikke pro-drop. Likevel i uformelt talespråk blir første person entall noen ganger droppet, f.eks "Kommer snart".

Begrepet oppsto i styrings- og bindingsteorien1980-tallet.

Litteratur rediger

  • Bresnan, Joan (ed.), 1982, The Mental Representation of Grammatical Relations, MIT Press, Cambridge, Massachusetts.
  • Chomsky, Noam, 1981, Lectures on Government and Binding: The Pisa Lectures. Holland: Foris Publications. Reprint. 7th Edition. Berlin and New York: Mouton de Gruyter, 1993.
  • Graffi, G. (2001) 200 Years of Syntax. A critical survey, John Benjamins, Amsterdam, The Netherlands.
  • Moro, A. 1997 The raising of predicates. Predicative noun phrases and the theory of clause structure, Cambridge Studies in Linguistics, Cambridge University Press, Cambridge, England.
  • Rizzi, L. (1982) Issues in Italian Syntax, Foris, Dordrecht.