PGA-mesterskapet
PGA-mesterskapet (offisielt PGA Championship) er en én av de fire årlige major-turneringe i golf som spilles på PGA-touren. Turneringen blir arrangert av PGA of America og spilles i mai (august før 2019). Den har offisiell status både på PGA-touren og Europatouren.
| PGA-mesterskapet | |||
|---|---|---|---|
| Idrettsgren | Golf | ||
| Arrangør | Professional Golfers' Association of America | ||
| Vertsland | USA | ||
| Arena(er) | USA | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
På linje med de andre major-turneringene, medfører en seier i PGA-mesterskapet en rekke privilegier som gjør karrieren til vinneren mye tryggere. Vinnere blir direktekvalifisert til å spille i de tre andre major-turneringene for de neste fem årene, og er unntatt fra å måtte kvalifisere seg til PGA-mesterskapet frem til en alder av 65 år. De får også medlemskap på PGA-touren for de neste fem årene og inviteres til å spille i The Players Championship i fem år.
PGA-mesterskapet har vært arrangert på en rekke forskjellige baner, og noen av dem er nå lite kjent. I nyere tid blir imidlertid turneringen vanligvis spilt på de mest berømte banene i USA.
Historie rediger
Det første PGA-mesterskapet ble avholdt i 1916 på Siwanoy Country Club i New York. Trofeet var donert av Rodman Wanamaker og kalles i dag Wanamaker-trofeet. Det var opprinnelig en matchspill-turnering, men formatet ble endret til slagspill i 1958, angivelig etter påtrykk fra TV-selskapene, som foretrekker å se flest mulig toppgolfere i spill på mesterskapets siste dag. PGA-mesterskapets første vinner, Jim Barnes, vant 500 dollar i 1916, mens vinneren i 2013, Jason Dufner, vant 1,445 millioner dollar.
Kvalifisering rediger
PGA-mesterskapet ble etablert for å gi profesjonelle golfspillere en turnering med høy profil i en tid da sporten var dominert av velstående amatører. Dette gjenspeiles fortsatt i kvalifiseringssystemet for turneringen. PGA-mesterskapet er den eneste major som ikke inviterer ledende amatører til å delta, og den eneste som reserverer et stor antall plasser, 25 av 150, for klubbproer. Det er også den eneste major som ikke eksplisitt gir adgang til de 50 beste på verdensrankingen i golf, selv om disse spillerne likevel ofte inviteres til å delta hvis de ikke er kvalifisert på annen måte.
Feltet består av 150 spillere, hvorav følgende er direktekvalifisert:
- Alle tidligere vinnere av PGA-mesterskapet
- Vinnere av US Open de fem siste årene
- Vinnere av The Masters de fem siste årene
- Vinnere av The Open de fem siste årene
- Den siste vinneren av Senior PGA Championship
- Spillere på de 15 øverste plassene i forrige PGA-mesterskap
- Spillere på de 25 øverste plassene i det forrige PGA Club Professional Championship
- De 70 beste på pengelisten
- Medlemmer av det amerikanske laget i den forrige Ryder Cup
- Vinnere av turneringer som er arrangert eller anerkjent av PGA TOUR siden det forrige PGA-mesterskapet (ekskludert pro-am-turneringer og lagkonkurranser)
Vinnere rediger
Vinnere i matchspill rediger
| År | Bane | Sted | Vinner | Nasjonalitet | Margin |
|---|---|---|---|---|---|
| 1957 | Miami Valley | Ohio | Lionel Hebert | USA | 2 & 1 |
| 1956 | Blue Hill | Massachusetts | Jack Burke | USA | 3 & 2 |
| 1955 | Meadowbrook | Michigan | Doug Ford | USA | 4 & 3 |
| 1954 | Keller | Minnesota | Chick Harbert | USA | 4 & 3 |
| 1953 | Birmingham | Michigan | Walter Burkemo | USA | 4 & 3 |
| 1952 | Big Spring | Kentucky | Jim Turnesa | USA | 1 opp |
| 1951 | Oakmont | Pennsylvania | Sam Snead | USA | 7 & 6 |
| 1950 | Scioto | Ohio | Chandler Harper | USA | 4 & 3 |
| 1949 | Hermitage | Virginia | Sam Snead | USA | 3 & 2 |
| 1948 | Norwood Hills | Missouri | Ben Hogan | USA | 7 & 6 |
| 1947 | Plum Hollow | Michigan | Jim Ferrier | USA | 2 & 1 |
| 1946 | Portland | Oregon | Ben Hogan | USA | 6 & 4 |
| 1945 | Moraine | Ohio | Byron Nelson | USA | 4 & 3 |
| 1944 | Manita | Washington | Bob Hamilton | USA | 1 opp |
| 1943 | Ingen turnering på grunn av andre verdenskrig | ||||
| 1942 | Seaview | New Jersey | Sam Snead | USA | 2 & 1 |
| 1941 | Cherry Hills | Colorado | Vic Ghezzi | USA | 1 opp |
| 1940 | Hershey | Pennsylvania | Byron Nelson | USA | 1 opp |
| 1939 | Pomonok | New York | Henry Picard | USA | 1 opp |
| 1938 | The Shawnee | Pennsylvania | Paul Runyan | USA | 8 & 7 |
| 1937 | Pittsburgh Field | Pennsylvania | Denny Shute | USA | 1 opp |
| 1936 | Pinehurst | Nord-Carolina | Denny Shute | USA | 3 & 2 |
| 1935 | Twin Hills | Oklahoma | Johnny Revolta | USA | 5 & 4 |
| 1934 | The Park | New York | Paul Runyan | USA | 1 opp |
| 1933 | Blue Mound | Wisconsin | Gene Sarazen | USA | 5 & 4 |
| 1932 | Keller | Minnesota | Olin Dutra | USA | 4 & 3 |
| 1931 | Wannamoisett | Rhode Island | Tom Creavy | USA | 2 & 1 |
| 1930 | Fresh Meadow | New York | Tommy Armour | USA | 1 opp |
| 1929 | Hillcrest | California | Leo Diegel | USA | 6 & 4 |
| 1928 | Baltimore | Maryland | Leo Diegel | USA | 6 & 5 |
| 1927 | Cedar Crest | Texas | Walter Hagen | USA | 1 opp |
| 1926 | Salisbury | New York | Walter Hagen | USA | 5 & 3 |
| 1925 | Olympia Fields | Illinois | Walter Hagen | USA | 6 & 5 |
| 1924 | French Lick Springs | Indiana | Walter Hagen | USA | 2 opp |
| 1923 | Pelham | New York | Gene Sarazen | USA | 1 opp |
| 1922 | Oakmont | Pennsylvania | Gene Sarazen | USA | 4 & 3 |
| 1921 | Inwood | New York | Walter Hagen | USA | 3 & 2 |
| 1920 | Flossmoor | Illinois | Jock Hutchison | USA | 1 opp |
| 1919 | Engineers | New York | Jim Barnes | USA | 6 & 5 |
| Ingen mesterskap 1917–1918 på grunn av første verdenskrig | |||||
| 1916 | Siwanoy | New York | Jim Barnes | USA | 1 opp |
Rekorder og statistikk rediger
- Eldste vinner: Julius Boros i 1968 (48 år, 4 måneder, 18 dager)
- Yngste vinner: Gene Sarazen i 1922 (20 år, 5 måneder, 22 dager)
- Laveste absolutte 72-hullsscore: 265, David Toms (66-65-65-69), 2001
- Laveste 72-hullsscore i forhold til par: -18, Tiger Woods (66-67-70-67, 270) og Bob May (72-66-66-66, 270), 2000
Spillere som har vunnet flere ganger rediger
|
|
|
Se også rediger
Eksterne lenker rediger
- (en) Offisielt nettsted
