Põlva
Põlva er en by i Põlva fylke i Estland, beliggende sørøst i landet mot Russland og Latvia. Byen ligger midt i fylket og er administrasjonssenter både for Põlva kommune og Põlva fylke. Selve tettstedet har 6 323 innbyggere, slik at bebyggelsen dekker det drøyt 5 km² store kommunearealet. Befolkningen er klart fallende.
| Põlva | |||
|---|---|---|---|
 Mariakirken i Põlva, med røtter fra 1240 og tårn fra 1460. | |||
| Land |  Estland | ||
| Fylke | Põlva fylke | ||
| Status | Administrasjonssenter | ||
| Postnummer | 63308 | ||
| Areal | 5,48 km²[1] | ||
| Befolkning | 5 535[2] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1 010,04 innb./km² | ||
 Põlva 58°03′13″N 27°03′20″Ø | |||
Byen ligger i nedre løp av den 39 km lange elva Orajõgi, om lag 25 km fra Võru og 50 km fra Tartu.
Historie rediger
Byen har angivelig oppstått på 1200-tallet, og ordet põlv betyr «kne». Stedet var antakelig skysstasjon på en gammel hærvei som gikk nord-sør gjennom Livland. Like etter kristningen av Estland skal benediktinske munker ha reist en Maria-kirke her i 1240, og kirken står enda. Fra 1452 kjenner vi navnet Põlva, da byens kirke lå under bispedømmet Tartu.
På 1500-tallet kom hele kirkesognet under russisk herredømme som følge av Livlandskrigen. Denne delen av Sør-Estland kom under Polen i 1582, senere tilfalt det Sverige. Mariakirken ble sterkt restaurert og endret i 1645 og fikk en svensk kirkeklokke tre år senere.
Freden i Nystad avsluttet i 1721 den store nordiske krig med å legge hele Livland under Russland igjen.
Først med den estiske uavhengigheten i 1918 fikk byen endelig en viss regional betydning, og sterk folkevekst. Jernbanelinjen Tartu-St. Petersburg ble lagt her i 1931, og det ble anlagt både tekstilindustri og fargerier her.
På Mariakirken står en minneplakett over presten, språkforskeren og folkeminnesamleren Jakob Hurt (1755–1838), som var født i en landsby i kirkesognet Põlva. I årene 1781–1819 virket dikteren Gustav Adolph Oldekop som sogneprest i byen. Han grunnla senere den estiske journalistikk, med avisen Tarto maa rahwa Näddali-Leht i 1806. Hans prestestilling ble i 1820 overtatt av den tidlige estiske pedagogen Johann Georg Schwartz.
Byen har lange sang- og kortradisjoner med røtter fra 1855.
Referanser rediger
- ^ «Haldus- ja asustusjaotus». Det estiske landinspektorat. Besøkt 21. november 2020.
- ^ https://andmed.stat.ee/en/stat/rahvastik__rahvastikunaitajad-ja-koosseis__rahvaarv-ja-rahvastiku-koosseis/RV0240; Estlands statistikkbyrå; besøksdato: 12. august 2023.
