Ozelot

et mellomstort rovpattedyr i kattefamilien

Ozeloten (Leopardus pardalis) er et mellomstort rovpattedyr og den fysisk største av de amerikanske flekkede småkattene (Leopardus). Den er primært utbredt i Neotropis. Arten har kun 18 kromosompar, i likhet med de andre artene i ozelotlinjen.[2] Det vanlige for katter er 19 kromosompar.[2] To underarter anerkjennes provinsialt, med bakgrunn i morfologiske og molekylære forskjeller og biogeografiske begrensninger forårsaket av Andes.[3]

Ozelot
Nomenklatur
Leopardus pardalis
(Linnaeus, 1758)
Synonymi
Felis pardalis
Populærnavn
ozelot
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieKattefamilien
SlektLeopardus
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig[1]

Økologi
Habitat: terrestrisk, eviggrønn med nærhet til vann
Utbredelse: Neotropis

I henhold til IUCNs rødliste er arten livskraftig, men status har ikke vært oppdatert siden 10. mai i 2014, og den globale populasjonen har en negativ trend.[1] De viktigste truslene for ozeloten er ødeleggelse og fragmentering av habitatet, hovedsakelig på grunn av hogst og landbruksaktiviteter, noe som også reduserer byttedyrbestandene og begrenser tilgangen på naturlig dekke, noe denne katten er svært følsomme for.[4] Arten er også oppført på CITES Appendix I.[3]

Taksonomi rediger

 
L. p. mitis

Ocelot har stort genetisk mangfold på tvers av hele utbredelsesområdet. Fire til ni underarter har i sin tid blitt foreslått,[4] men basert på nyere studier blir foreløpig bare to underarter provinsialt anerkjent.[3] Underarten L. p. pardalis (nominatformen) inkluderer også rasene albescens, pseudopardalis, og sonoriensis.[3] Underarten L. p. mitis inkluderer også rasene aequatorialis, melanurus, pusaeus, og steinbachi.[3]

Det genetiske mangfoldet hos ozelot antyder fire distinkte populasjoner: Mexico og Mellom-Amerika; det nord–nordvestre Sør-Amerika; det nord–nordøstre Sør-Amerika; og det sørlige Sør-Amerika, fullstendig separert fra de andre av Amazonaselven. Dette antyder minst fire underarter, men spørsmålet er ikke avklart enda.[3]

Biologi rediger

Ozelot er et mellomstort kattedyr og veier cirka 7–15,5 kg.[3] Hanner blir fysisk større enn hunner,[3] og sørlig ozelot (L. p. mitis) blir typisk noe større enn nordlig ozelot (L. p. pardalis).[3] Kroppslengden utgjør cirka 55–101 cm.[3] I tillegg kommer halen, med cirka 30–45 cm.[3] Skulderhøyden ligger rundt 35–50 cm.[3] Alt avhengig av underart, kjønn og individuelle forskjeller.

Ozeloten har en blekgul til blek rødgrå eller okerfarget grunnfarge, og pelsen er dekket av sorte prikker, rosetter og avlange flekker og markeringer. I buken er pelsen lysere, nærmest hvit, og markeringene blassere.[3] Arten har relativt kraftig benstamme og store, men proporsjonale poter, med framlabber som er litt større enn baklabbene. Hanner veier vanligvis mer enn hunner, og regnskogsozeloter har en tendens til å være større enn de som lever i halvtørre habitater.

Ozeloten finnes bare i svært begrenset omfang, kanskje 80–120 dyr,[5] nord for Rio Grande i USA, og arten har lenge vært i sterk tilbakegang i Mexico. Ozelot er imidlertid utbredt gjennom hele Sentral-Amerika og videre sørover i Sør-Amerika (unntatt i Chile), til det nordlige Argentina, det sørlige Brasil og Uruguay. Skillet mellom de to provinsialt anerkjente underartene er imidlertid uklart.[3]

Ocelot forekommer typisk i høyder under 1 200 moh, men har også noen ganger blitt registrert i høyder opp mot 3 800 moh.[4] Habitatet inkluderer tropisk skog og subtropiske tørre områder, flomsletter, lauvfellende skog, kyst-, lavlands-, fjell-, og pre-montane områder, samt elve- og barskoger, men arten unngår i stor grad bambusskog.[4] Den foretrekker generelt områder hvor den lett kan gjemme seg vekk. Den er sky for mennesker, og holder seg langt unna bebodde områder.[3]

Arten lever solitært utenom paringstiden.[3] Som mange andre katter i neotropis hviler den om dagen, gjerne sovende i et tre. Arten er en viktig mesopredator i sitt økosystem. Den har meget gode klatreegenskaper og er godt utrustet for jakt om natten, med både høyt utviklet nattsyn og en skarp luktesans. Ozeloten er dessuten en meget dyktig svømmer.[3] Kosten er svært variert og kan blant annet bestå av mindre pattedyr (typisk 1–15 kg[6]), krypdyr, fugler, insekter og fisk.[3]

Hunnen går drektig i cirka 72–82 dager.[3] Kullet består av 1–2 unger, og bare sjelden tre.[3] De nyfødte veier typisk rundt 250 gram og øynene åpner seg først etter cirka 14 dager, hvoretter ungene avvennes etter cirka åtte uker.[3] Hannen forlater hunnen før ungene er født. Ungene blir kjønnsmodne og er forplantningsdyktig etter cirka 18–24 måneder. Forventet levetid er cirka 10 år i det fri, men opp til 18 år i fangenskap.[3]

Inndeling rediger

Inndelingen følger IUCN/SSC Cat Specialist Group.

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b Paviolo, A., Crawshaw, P., Caso, A., de Oliveira, T., Lopez-Gonzalez, C.A., Kelly, M., De Angelo, C. & Payan, E. 2015. Leopardus pardalis (errata version published in 2016). The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T11509A97212355. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-4.RLTS.T11509A50653476.en. Accessed on 24 July 2023.
  2. ^ a b Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. Atlas of Mammalian Chromosomes. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider. Besøkt 2015-12-21
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v Castelló, José (2020). «Felinae: Ocelot linage». Felids and Hyenas of the World. USA: Princeton University Press. s. 98–101. ISBN 978-0-691-20597-7. 
  4. ^ a b c d Cat Classification Task Force (2017) Ozelot, Leopardus pardalis. CATnews Special Issue 11, p. 46. IUCN/SSC Cat Specialist Group https://repository.si.edu/bitstream/handle/10088/32616/A_revised_Felidae_Taxonomy_CatNews.pdf
  5. ^ Sunquist, M. and Sunquist, F. 2002. Wild Cats of the World. University of Chicago Press.
  6. ^ dos Santos, J. G., Entringer Jr, H., & Carolina Srbek-Araujo, A. (2022). FOOD HABITS OF THE OCELOT (Leopardus pardalis) IN A LOWLAND ATLANTIC FOREST OF SOUTHEASTERN BRAZIL. Mastozoologia Neotropical, 29(2).

Eksterne lenker rediger