Oyri
Oyri (IPA: [ˈɔiɹɪ], foreldet dansk skrivemåte: Øre) er en bygd på Færøyene. Den ligger på vestkysten av Eysturoy, langs sundet som skiller Eysturoy fra Streymoy. Bygdene langs sundet kalles Sundalagið. Oyri tilhører Sunda kommuna. Den 1. januar 2020 hadde Oyri 176 innbyggere.[1]
| Oyri | |||
|---|---|---|---|
,_old_boathouses.jpg) | |||
| Land |  Danmark | ||
| Autonomt område |  Færøyene | ||
| Landsdel | Eysturoy | ||
| Kommune | Sundini | ||
| Tidssone | WET (UTC+0) | ||
| Befolkning | 176 (2020[1]) | ||
 Oyri 62°11′30″N 6°59′15″V | |||
Oyri nevnes første gang i skriftlige kilder i Hundebrevet fra siste halvdel av 1300-tallet.[2][3] Bygda er sannsynligvis langt eldre, noe som blant annet viser seg ved at bygda har en stor utmark.[4] Munkeliv kloster i Bergen hadde sitt største feste på Færøyene på Oyri.[5] To av Færøyenes historiske historiske lagmenn kom fra Oyri, nemlig Jógvan Poulsen og Hans Jákupsson Debes.
Oyri har historisk sett vært en landbruksbygd. På 1900-tallet har det også blitt drevet redskapsproduksjon til fiskeflåten, rederivirksomhet og sjømatproduksjon. Firmaet O.C. Joensen på Oyri var blant de første som gikk inn i havbruket på Færøyene med oppdrett av reker og muslinger. Firmaets direktør Edmund Joensen ble senere Færøyenes regjeringssjef.
Bygdenavnet Oyri er beskrivende for stedet, ettersom det ligger på en øyr.
Referanser rediger
- ^ a b «IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur og bygd 1. januar» (færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 28. mai 2020.[død lenke]
- ^ Petersen, Poul (1968). Ein føroysk bygd (lisensiatavhandling i jus ved Universitetet i Oslo) (færøysk). Tórshavn. s. 7.
- ^ Joensen, Robert (1968). «Hvussu gomul er bygdin». Varðin (færøysk). Heimabeiti. Arkivert fra originalen 15. juli 2015.
- ^ «Oyri» (færøysk). Sunda kommuna. Besøkt 28. mai 2020.
- ^ Petersen, Poul (1968). Ein føroysk bygd (lisensiatavhandling i jus ved Universitetet i Oslo) (færøysk). Tórshavn. s. 118 og 157.
