Overkonge av Irland (irsk: Ard Rí na hÉireann) er en tittel for både de mytiske kongene av Tara i førhistorisk hedensk tid, og de historiske overkonger som hadde makt (virkelig eller bare i navnet) over de andre regionale og lokale kongene.

Overkongen Brian Boru som en kristen forkjemper i slaget ved Clontarf. Illustrasjon av John Fergus O'Hea, gravert av C. M. Grey (1867).[1]

Den irsk historiske tradisjon i middelalderen mente at Irland hadde en overkonge (Ard Rí) basert på Tara siden de eldste tider, og tekstsamlinger som Lebor Gabála Érenn[2] fra 1000-tallet, etterfulgt av tidlig moderne verk som Annalene av de fire mesterne[3] og Foras Feasa ar Éirinn,[4] hevdet å kunne spore slektslinjene til de irske overkongene. Historikeren og lingvisten John T. Koch mente at: «Selv om kongedømmet Tara var et særskilt kongedømme hvor dets beboere hadde ambisjoner om overherredømme blant kongene av Irland, er det i politiske termer usannsynlig at noen konge hadde tilstrekkelig autoritet til å dominere hele øya før 800-tallet».[5] Máel Sechnaill mac Maíl Ruanaid regnes som regel som den første historiske overkongen, selv om han møtte en del motstand.[6] Å bruke tittelen på tidligere konger regnes som anakronistisk, mens konger fra før 500-tallet generelt regnes som legendariske. Den tradisjonelle listen over overkongene er dermed en blanding av historiske fakta og legender.[7]

Bakgrunn rediger

Ifølge lovtraktatene var det et hierarkisk system av konger (irsk gælisk: ) i Irland i tidlig kristen tid og tidlig middelalder. Laveste nivå var rí túaithe, konger over en lokal túath og nærmest å regne for stammehøvdinger. Så følger ruiri, som hersker over sin egen túath og også er overordnet andre rí túaithe, og så rí ruírech, som betyr noe slikt som konge over overkonger, og som normalt refererer til en konge som hersker over en hel provins. Etter lovteksten hadde kongen av Tara, etter hvert betegnet ard rí, rang foran alle disse andre kongene. I praksis var nok denne under-/overordningsstrukturen mer kompleks på alle nivå enn lovteksten tilsa, og gjenstand for forandring etter som politiske allianser og krigslykke skiftet.

Irske krøniker som Annalene av de fire mesterne fører lister over overkonger fra 1900-tallet, de tidligste innførslene her er åpenbart mytiske.

Forskere tror i dag at tittelen overkonge er en pseudohistorisk konstruksjon fra 700-tallet, som ikke ble en politisk realitet før først på midten av 800-tallet eller enda senere. Det er vanlig å regne Máel Sechnaill mac Maíl Ruanaid som den første overkongen med reell innflytelse utenfor sitt eget område. I Ulsterannalene omtales han, som den første, som Rí hÉrenn úile, altså hele Irlands overkonge.

Overkongedømmet vekslet mellom de forskjellige grupperingene innenfor den mektige klanen Ua Neill, etter hvert slik at det nærmest alternerte mellom klanens nordlige og sørlige gren. Dette varte ved til Brian Boru utfordret Máel Sechnaill, og overtok tittelen i 1002. Máel Sechnaill fikk tittelen tilbake etter Brians død i 1014, men fra nå av var overkongedømmet omstridt og flere klaner deltok i kampen om hvem som skulle være overkonge. Senere overkonger omtales i krønikene ofte som Rí na hÉireann co fressabra – overkonger med motstand. Det betyr at deres krav var omstridt og ikke anerkjent av et flertall.

Liste over Irlands overkonger rediger

Denne listen følger Francis John Byrnes liste i boken Irish Kings and High-Kings fra 1973,[8]

der ikke annet er angitt. Nummerering med romertall viser til Byrne.
Overkonger av Irland dødsår kommentarer
I Niall Noígiallach
II Nath Í mac Fiachrach
III Lóeguire mac Néill c. 463
IV Ailill Molt c. 483
V Lughaid mac Loeguire c. 507
VI Muirchertach Mac Ercae mac Eógain c. 536
VII Tuathal Maelgarb c. 544
VIII Diarmait mac Cerbaill c.565
IX a Domnall mac Muichertag c. 566
IX b Forggus mac Muirchertag c. 566
X Ainmire mac Sétnai c. 569
XI a Báetan mac Muirchertag c. 572
XI b Eochaid mac Domnaill c. 572
XII Báetan mac Ninnedo c. 586
XIII Áed mac Ainmuirech c. 598
XIV a Áed Sláine mac Diarmato 604
XIV b Colmán Rímid mac Báetan 604
XV Áed Uaridnach mac Domnaill 612 Også kjent som Áed Allán
XVI Máel Coba mac Áedo 615 Byrne oppgir i tabellen 614 som dødsår.
XVII Suibne Menn mac Fiachai 628 Noen kilder regner Óengus mac Colmáin som overkonge ved hans død i 621.
Han var alliert av Suibne Menn, og kan ha vært innsatt av ham.
XVIII Domnall mac Áedo 642
XIX a Cellach mac Máele Cobo 658
XIX b Conall Cáel mac Máele Cobo 654
XX a Diarmait mac Áedo Sláine 665
XX b Blathmac mac Áedo Sláine 665
XXI Sechnussach mac Blathmaic 671
XXII Cenn Fáelad mac Blathmaic 674
XXIII Fínsnechta Fledach mac Dúnchado 695
XXIV Loingsech mac Óengusso 704
XXV Congal Cennmagair 710
XXVI Fergal mac Máele Dúin 722 Dødsår angitt i Byrnes tabell som 772, åpenbart en trykkfeil.
XXVII Fogartach mac Néill 724
XXVIII Cináed mac Írgalaig 728
XXIX Flaithbertach mac Loingsig 734
XXX Áed Allán mac Fergaile 743
XXXI Domnall Midi mac Murchado 763
XXXII Niall Frossach 770
XXXIII Donnchad Midi mac Domnaill 797
XXXIV Áed Oirdnide mac Neill 819
XXXV Conchobar mac Donnchada 833
XXXVI Niall Caille mac Áeda 846
XXXVII Máel Sechnaill mac Maíl Ruanaid 862
XXXVIII Áed Finliath mac Néill 879
XXXIX Flann Sinna mac Máelsechnaill 916
XL Niall Glúndub mac Áeda 919
XLI Donnchad Donn mac Flainn 944
XLII Congalach Cnogba mac Máelmithig 956
XLIII Domnall ua Néill 980
XLIV Máel Sechnaill mac Domnaill 1022 I to perioder, 980–1002 og 1014–1022
XLV Brian Bóruma mac Cennétig 1014 Regnet som overkonge fra 1002
Donnchad mac Briain 1064
Diarmait mac Maíl na mBó 1072
XLVI Toirdelbach ua Briain 1086
XLVII a Muirchertach Ua Briain 1119
XLVII b Domnall Ua Lochlainn 1121
XLVIII Toirdelbach Ua Conchobair 1056
XLIX Muirchertach Mac Lochlainn 1166
L Ruaidrí Ua Conchobair 1198

Referanser rediger

  1. ^ «Brian Boru, the legendary High King of Ireland», Irish Central
  2. ^ «Lebor Gabála Érenn, Books 1–8», Mary Jones' Celtic Literature Collective
  3. ^ «MS A 13 (Annals of the Four Masters)», Irish Script On Screen (ISOS)
  4. ^ «Foras Feasa ar Éirinn (UCD Franciscan MS A14)», Irish Script On Screen (ISOS)
  5. ^ Koch, John (2006): Celtic Culture: A Historical Encyclopedia. ABC-CLIO; s. 1663–1664.
  6. ^ Dubhghill, Semus (2. september2016): «Death of Máel Sechnaill mac Domnaill»
  7. ^ «Fascinating Irish Kings and Queens Who Changed History», Connolly Cove 13. desember 2022
  8. ^ Byrne, Francis John ([1973] 2001): Irish Kings and High-Kings, Dublin: Four Courts Press Ltd, 3. utg., ISBN 978-1851821969

Litteratur rediger

  • Donnchadh Ó Corraín, «Vikings in Ireland and Scotland in the Ninth Century». I: Peritia 1998. Årbok for Medieval Academy of Ireland. issn 0332-1592 pdf
  • Donnchadh Ó Corraín, The Vikings & Ireland,
  • Annalene av de fire mesterne
  • Ulsterannalene

Eksterne lenker rediger