Otto Wels
Otto Wels (født 15. september 1873 i Berlin, død 16. september 1939 i Paris) var en tysk sosialdemokratisk politiker (SPD). Han huskes for sin siste riksdagstale 23. mars 1933, da han på vegne av SPD gikk imot nasjonalsosialistenes fullmaktslov.
| Otto Wels | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. sep. 1873[1][2][3] Berlin | ||
| Død | 16. sep. 1939[1][2][3] (66 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket (1873–1933) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Otto Wels var sønn av en vertshuseier i Berlin. I 1891 trådte han inn i SPD og samtidig begynte han i lære som tapetserer. Etter læretiden arbeidet han i yrket i in Berlin, Regensburg og München. Fra 1895 til 1897 gjorde han militærtjeneste.
Politikk rediger
Wels gikk på SPDs partiskole og fikk i 1906 inn i politikken på heltid. Han var først aktiv i Verband der Tapezierer, fagforeningen for tapetserere. Fra 1907 arbeidet han som partisekretær i Brandenburg og samtidig i pressekommisjonen for tidsskriftet Vorwärts.
Partiarbeidet gikk så bra at han i 1912 ble partiets SPD-kandidat ved riksdagsvalgene, ble valgt, og tok plass som representant for valgkretsen Calau-Luckau i Riksdagen. Året etter ble han på forslag fra August Bebels tatt inn i SPDs partiledelse.
Han var medlem av den tyske Riksdagen fra 1912 til 1918 og Riksdagen under Weimarrepublikken fra 1918 til 1933.
Under den feilslåtter Novemberrevolusjonen i 1918 ble Welse medlem av soldat- og arbeiderrådet og også bykommandant i Berlin.[4] Opprøret ble slått ned.
Otto Wels var leder av SPD fra 1919.
Han huskes for sin siste riksdagstale 23. mars 1933, da han på vegne av SPD gikk imot nasjonalsosialistenes fullmaktslov:
«I denne historiske timen forplikter vi, tyske sosialdemokrater, oss til prinsippene om humanisme og rettferdighet, frihet og sosialisme. Ingen fullmaktslov kan gi deg makt til å ødelegge ideer som er evigvarende og som ikke kan ødelegges…. Fra denne nye forfølgelsen kan tyske sosialdemokrater hente ny styrke. Vi sender våre hilsener til de forfulgte og undertrykte. Vi hilser våre venner i riket. Deres standhaftighet og lojalitet fortjener beundring. Den modighet som de har beholdt, den overbevisning og den ubrutte tillit garanterer en lysere fremtid.» sa Wels under behandlingen.
Hans ord «Wir sind wehrlos aber nicht ehrlos» (Vi er forsvarsløse, men ikke uten ære) har skrevet seg inn i historien. På lignende måte, rettet direkte mot Hitler, «Freiheit und Leben kann man uns nehmen, die Ehre nicht» (–Frihet og livet kan man berøve oss, men ikke æren). Alle de av SPDs 94 riksdagsmedlemmer stemte i mot loven. Ved anvendelse av Riksdagsbrannforordningen hadde nazistene tatt flere SPS-representanter i forvaring, og andre hadde allerede gått i landflyktighet. Kommunistpartiet var blitt forbudt slik at det ikke var noen derfra som kunne stemme i mot. Den øvrige Riksdagen stemte for loven.
I august 1933 ble han fratatt sitt tyske statsborgerskap. Etter forbudet mot SPD som fulgte umiddelbart etter, reiste han til det franskforvaltede Saargebiet, senere til Tsjekkoslovakia og endelig til Paris for å bygge opp en emigrantorganisasjon. Han døde i Paris 16. september 1939.
Publikasjoner rediger
- 1920:Bolschewismus von Rechts; Rede. Berlin, Verlag für Sozialwissenschaften.
- 1921:Ultimatum; Rede. Berlin, Dietz Verlag.
- 1922:Einigung!; Rede. Berlin, Dietz Verlag.
- 1933:Rede zur Begründung der Ablehnung des „Ermächtigungsgesetzes“ durch die Sozialdemokratische Fraktion in der Reichstagssitzung vom 23. März 1933 in der Berliner Krolloper; Herausgegeben und mit einem Vorwort von Iring Fetscher, Hamburg, Europäische Verlagsanstalt.
Referanser rediger
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000725, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 170613411[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wels-otto[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie». www.dhm.de (tysk). Arkivert fra originalen 23. februar 2019. Besøkt 22. februar 2019.
Litteratur rediger
- Adolph, Hans J. L. 1971. Otto Wels und die Politik der deutschen Sozialdemokratie, 1894–1939. Eine politische Biographie. Berlin, De Gruyter. Veröffentlichungen d. Historischen Kommission zu Berlin beim Friedrich-Meinecke-Institut d. Freien Universität Berlin; 33.
- Willy Brandt. 1971. Die Partei der Freiheit. Reden über August Bebel, Karl Marx, Friedrich Engels und Otto Wels. Berlin, Verlag Neue Gesellschaft.
- Manfred Stolpe. 2002. Otto Wels und die Verteidigung der Demokratie: Vortrag im Rahmen der Reihe Profile des Parlaments der Evangelischen Akademie zu Berlin am 14. Februar 2002, Bonn, Friedrich-Ebert-Stiftung.
Eksterne lenker rediger
- (de) Verk av og om Otto Wels i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Protokoll der Rede zur Ablehnung des Ermächtigungsgesetzes beim DHM