Otto Sperling d.e.
Otto Sperling d.e. (født 28. eller 30. desember 1602 i Hamburg, død 25. desember 1681 i København) var en tysk lege og botaniker.
| Otto Sperling d.e. | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. des. 1602[1] Hamburg | ||
| Død | 26. des. 1681[1] (78 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Lege, botaniker, gartner | ||
| Far | Paul Sperling | ||
| Barn | Otto Sperling d.y. | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Liv rediger
Han var sønn av rektor Paul Sperling og far til historikeren Otto Sperling d.y. Etter å ha studert ved universitetene Greifswald og Leiden kom han til Danmark i 1622 på jakt etter en stilling. Her ble han kjent med flere danske vitenskapsmenn og foretok en reise til Norge, hvor han knyttet forbindelser med kansleren Jens Bjelke. I de neste årene var han ved Universitetet i Rostock og ved Universitetet i Padova, samt på reise i Italia. I 1627 ble han dr. med.
På hjemreisen til Danmark ble skipet hans drevet av vinden til en havn i Norge. Her ble han oppfordret til å slå seg ned som lege. Han fulgte oppfordringen og ble utnevnt til provinsialmedikus i Bergen i 1630. Året etter flyttet han til Christiania, men han mistrivdes og flyttet i 1634 til Danmark.
I Norge var Sperling blitt kjent med Corfitz Ulfeldt, som nå kunne skaffe ham en stilling som lege i København. I 1638 ble han dessuten forstander for kongens hage ved Rosenborg slott og kongelig botaniker. I 1639 ble han også stadsfysikus for København. I disse årene var han tett knyttet til Corfitz Ulfeldt og Leonora Christina som venn av huset.
I 1644 falt Sperling i unåde hos kong Christian IV og mistet stillingene ved hoffet og som stadsfysikus. Men Corfitz Ulfeldt klarte å forsone ham med kongen, slik at han ble tatt til nåde og fikk pleie Christian IV på dødsleiet. Men han fikk ikke stillingene sine tilbake.
Under Fredrik III ble han ansatt som hoffmedikus. Da Corfitz Ulfeldt falt i unåde i 1651 bosatte han seg i Amsterdam og fortsatte å stå i forbindelse med Ulfeldt og Leonora Christina. I 1654 flyttet han til sin fødeby Hamburg. Da Corfitz Ulfeldt fulgte med Karl Gustav på felttoget mot Danmark, var Sperling med ham. Men på tilbakeveien til Hamburg ble han arrestert av de danske myndighetene i Glückstadt og beskyldt for å ha gått i svensk tjeneste. Han slapp fri først i 1659, etter å ha forpliktet seg til ikke å stå i forbindelse med kongens fiender.
Sperling fortsatte likevel vennskepet med Corfitz Ulfeldt. Den danske regjeringen mente at Sperling hadde brutt løftet sitt, og bestemte seg for å arrestere ham. I 1664 ble han lokket ut av Hamburg til dansk territorium, satt i lenker og ført til Blåtårn i København. Samme år ble han dømt til døden for majestetsforbrytelse i hoffretten. Dødsdommen ble aldri utført, men han ble holdt fengslet resten av livet. I fengselet skrev han en selvbiografi på tysk.
Referanser rediger
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Otto Sperling, Dansk Biografisk Leksikon-ID Otto_Sperling_-_læge[Hentet fra Wikidata]