Otto Hahn
Otto Hahn (født 8. mars 1879 i Frankfurt am Main, død 28. juli 1968 i Göttingen) var en tysk kjemiker. I 1944 fikk han nobelprisen i kjemi.
| Otto Hahn | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 8. mars 1879[1][2][3][4] Frankfurt (Kongeriket Preussen, Det tyske keiserrike)[5] | ||
| Død | 28. juli 1968[1][2][3][4] (89 år) Göttingen (Niedersachsen, Vest-Tyskland)[5] | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, universitetslærer, sakprosaforfatter, kjernefysiker, selvbiograf | ||
| Akademisk grad | Professor | ||
| Utdannet ved | Philipps-Universität Marburg (1897–1901) (studieretning: kjemi) Ludwig-Maximilians-Universität München (studieretning: kjemi) Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Doktorgrads- veileder | Theodor Zincke | ||
| Ektefelle | Edith Junghans | ||
| Barn | Hanno Hahn | ||
| Nasjonalitet | Vest-Tyskland Det tyske keiserrike Weimarrepublikken Nazi-Tyskland | ||
| Gravlagt | Stadtfriedhof Göttingen[6] | ||
| Medlem av | 19 oppføringer
Royal Society (1957–)
Det prøyssiske vitenskapsakademiet Akademie der Wissenschaften der DDR Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Det østerrikske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale dei Lincei Det pavelige vitenskapsakademi[7] Bayerische Akademie der Wissenschaften Mainz vitenskaps- og litteraturakademi Göttingens vitenskapsakademi Det finske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Real Academia de Ciencias Exactas, Físicas y Naturales[8] De atten fra Göttingen Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Det rumenske akademi Indias nasjonale vitenskapsakademi Landsmannschaft Nibelungia Marburg | ||
| Utmerkelser | 27 oppføringer
Offiser av Æreslegionen (1959)
Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1952) Æresborger av Berlin Offiser av Den britiske imperieordenen (1957) Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1954) Faraday Lectureship Prize (1956) Ernst-Reuter-Plakette (1959) Albrechts-ordenen (1917) Nobelprisen i kjemi (1944)[9][10] Max Planck-medaljen (1949) Æresborger av Frankfurt am Main (1959) Harnack-medaljen (1954) Wilhelm-Exner-medaljen (1958)[11] Helmholtz-medaljen (1959) Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1944) Cothenius-Medaille (1944) Emil-Fischer Medal (1919) Fresenius Prize (1919) Enrico Fermi-prisen (1966) (for: kjernefysisk fisjon)[12] Ridder av Hohenzollerns kongelige husorden (1917) General Honor Decoration (1916) Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1959) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Utenlandsk medlem av Royal Society (1957)[13] Pro Ecclesia et Pontifice Pour le Mérite Paracelsus Prize (1953)[14] | ||
| Arbeidssted | 6 oppføringer
Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin
University College London (1904–1905) McGill University (1905–1906) Humboldt-Universität zu Berlin (1907–1933) Cornell University (1933–1933) Freie Universität Berlin | ||
| Fagfelt | Radiokjemi, kjernekjemi | ||
| Doktorgrads- studenter | 9 oppføringer
Walter Seelmann-Eggebert
Abdul Hafeez Aristid von Grosse Clara Lieber Fritz Straßmann Salomon Rosenblum Hans-Joachim Born Siegfried Flügge Nikolaus Riehl | ||
| Signatur | |||
 | |||
|
| Nobelprisen i kjemi 1944 |
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Otto Hahn var yngste sønn av glassmesteren og forretningsmannen Heinrich Hahn (1845–1922) og hans hustru Charlotte Hahn, født Giese (1845–1905). I 15-årsalderen ble han grepet av kjemien og foretok eksperimenter i morens vaskekjeller.
Etter å ha tatt Abitur begynte Hahn å studere kjemi ved Philipps-Universität Marburg i 1897. Senere studerte Hahn også ved Universität München. I 1901 tok han doktorgraden i Marburg med avhandlingen «Über Bromderivate des Isoeugenols».
Karriere rediger
I 1904 dro Hahn til University College London, der han sammen med William Ramsay forsket innenfor radiokjemi. Der oppdaget han radiothorium, som han først trodde var et nytt radioaktivt element. Noen år senere viste det seg å være en isotop av thorium med massetall 228. I 1905 dro han til McGill-Universitetet i Montréal for å arbeide med Ernest Rutherford, men dro tilbake til Tyskland året etter, der han ble habilitert etter et år.
Ved Universitetet i Berlin begynte han et samarbeid med Lise Meitner. Hahn og Meitner greide i 1918 å fremstille den første stabile isotopen av grunnstoffet protactinium.
Senere samarbeidet Hahn med kjemikeren Fritz Straßmann, etter at Meitner i 1938 var blitt tvunget til å forlate landet etter nasjonalsosialistenes maktovertagelse. Sent på høsten samme år klarte de å splitte uranatomer ved å bombardere dem med nøytroner og hadde dermed påvist for første gang at kjernefysisk fisjon var mulig. Hahn fortsatte å forske på dette i løpet av andre verdenskrig. Ved krigens slutt var han derfor i de alliertes søkelys og ble tatt til fange. Høsten 1945 visste han derfor ikke at han var tildelt nobelprisen i kjemi for 1944, da han satt internert i alliert fangenskap i England. Da Hahn i desember 1945 mottok prisen i Stockholm, kom han med en militær vokter.
Etter krigen ble Hahn president i Max-Planck-Gesellschaft. Denne posisjonen hadde han fra 1948 til 1960. Hahn engasjerte seg på denne tiden i arbeidet mot atomvåpen, etter å ha sett disses grusomme effekt i bombingene av Hiroshima og Nagasaki. Han var en av initiativtagerne til Mainau-eklæringen mot bruken av atomvåpen i 1955.
Hahn ble i 1952 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste og i 1959 den østerrikske Österreichisches Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst.
Hahn-Meitner-Institut i Berlin er oppkalt etter Otto Hahn og Lise Meitner.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Otto-Hahn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000014, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Ган Отто, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.friedhofguide.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.pas.va, PAS member ID deceased/hahn[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.rac.es[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.wilhelmexner.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ science.osti.gov[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 152[Hentet fra Wikidata]
- ^ scg.ch[Hentet fra Wikidata]