Otto Dix
Otto Dix (født 2. desember 1891, død 25. juli 1969) var en tysk maler og grafiker. Han er mest kjent for sine brutalt ærlige framstillinger av krigens gru, og den borgerlige dekadensen i mellomkrigstidens Weimarrepublikk. Han regnes for en av de viktigere skikkelsene innen Den nye sakligheten (Die neue Sachlichkeit).
| Otto Dix | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Wilhelm Heinrich Otto Dix 2. des. 1891[1][2][3][4]  Untermaus[5] | ||
| Død | 25. juli 1969[1][2][3][4] (77 år) Singen[6][5][7] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, esperantist, universitetslærer, tegner, billedhugger, grafiker, grafiker, billedkunstner | ||
| Utdannet ved | Kunstgewerbeschule Dresden (1910–1914) Kunstakademiet i Dresden | ||
| Ektefelle | Martha Dix (1923–)[8] | ||
| Barn | Ursus Dix Nelly Dix Jan Dix | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[9] | ||
| Gravlagt | Baden-Württemberg Hemmenhofen[10][11][12] | ||
| Medlem av | Akademie der Künste der DDR Preußische Akademie der Künste (1930–) Dresdner Sezession | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1959) Carl von Ossietzky-medaljen (1964)[13] Æresborger av Gera (1966)[14] Lichtwark Award | ||
Bakgrunn rediger
Otto Dix ble født i Untermhaus, som nå er en forstad til Gera i Tyskland. Han var eldste sønn av en smelteverksverksarbeider, med en mor som hadde skrevet poesi i sin ungdom og en fetter som var maler.[15] Han kom inn på kunst- og kunsthåndverkskolen i Dresden i 1910.
Ved utbruddet av den første verdenskrig, meldte han seg frivillig, og ble artilleribefal, med kommando over en maskingeværtropp på Vestfronten. Han deltok i slaget ved Somme, og ble alvorlig såret flere ganger. Han ble forflyttet til Østfronten i 1917, og var der til fronten ble nedlagt. Ved avslutningen av krigen ble han tildelt Jernkorset av annen grad.
Dix ble sterkt berørt av synsinntrykkene han fikk i krigen, og beskrev et gjentakende mareritt der han kravlet gjennom ødelagte hus. Krigsminnene ble til kunstneriske arbeider i flere verker, men kanskje sterkest i mappen med 50 etsinger som han bare kalte «Krig» som kom i 1924.
Mot slutten av 1918 kom han tilbake til Gera, men bare kort. Han begynte på Hochschule für Bildende Künste Dresden (Høyskole for billedkunst i Dresden) året etterpå. Medlem av Dresden-secession mens han var ekspresjonistisk inspirert. Etter å ha møtt George Grosz, som var Dadatilhenger, begynte han å legge collage-elementer inn i arbeidene sine. Disse ble stilt ut i den første Dada-utstillingen i Berlin. Parallelt stilte han arbeider på den tyske ekspresjonistutstillingen i Darmstadt.[16]
Virke rediger
Etterhvert utviklet han en teknikk med å lasere oljefarger over en temperaundermaling. Enkelte av bildene ble omstridt, men han solgte en del. Han deltok i Neue Sachlichkeit utstillingen i Mannheim i 1925, sammen med blant andre: George Grosz, Max Beckmann, Heinrich Maria Davringhausen, Karl Hubbuch, Rudolf Schlichter og Georg Scholz. Både han og Grosz var kritiske til det tyske samfunnet, og malte mange scener med livets baksider, som prostitusjon, tiggende krigsinvalider, slitne eldre og døden. Slik sett skildret han mye av det samme som man finner i Erich Maria Remarques antikrigsroman Intet nytt fra Vestfronten.
Han fikk et professorat i kunst ved Dresden-akademiet i 1927, men ble erklært entartet og fratatt stillingen etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen. Hans bilder Skyttergraven og Krigskrøplinger ble stilt ut til skrekk og advarsel og senere brent. I alt 132 verker er registrert som beslaglagt.[17] Arbeider av Dix ble stilt ut på Entartete Kunst-utstillingen laget av nazistene for å latterliggjøre kunst de ikke likte.[18] Etter en tid i eksil, ble han presset inn i den offisielle nasjonalsosialistiske kunstorganisasjonen, men fikk kun lov å male landskapsbilder. Han malte likevel ett og annet allegorisk bilde, med kritikk av den nye tids idealer. Han ble arrestert, anklaget for komplott mot Hitler i 1939, men senere løslatt.
Mot slutten av krigen ble han satt inn i Volkssturm, og sendt til Frankrike, hvor han ble tatt til fange av franskmennene og løslatt 1946. Han kom seg etterhvert tilbake til Dresden, som var en sterkt utbombet by, hvor han for det meste laget religiøse allegorier og fortsatte med bilder av krigens lidelser.
Blant hans mest kjente bilder, finnes triptyket Metropolis (1928) og Porträt die Journalistin Sylvia von Harden (1926).
Verker rediger
- (Siden bildene stort sett befinner seg i tyske samlinger, er titlene ikke oversatt.)
- 1914 – „Selbstbildnis als Soldat“ Kunstmuseum Stuttgart
- 1914 – „Selbstbildnis mit Artillerie-Helm“ Baksiden av "Selbstbildnis als Soldat Kunstmuseum Stuttgart
- 1915 – „Selbstbildnis als Mars“ Städtische Kunstsammlung Freital
- 1920 – "Streichholzhändler I" Staatsgalerie Stuttgart
- 1921 – „Bildnis der Eltern“, Kunstmuseum Basel
- 1922 – „An die Schönheit“ Von der Heydt-Museum, Wuppertal
- 1923 – „Bildnis Karl Krall“, Von der Heydt-Museum, Wuppertal
- 1923 – „Bildnis Frau Martha Dix I“, Kunstmuseum Stuttgart
- 1924 – „Der Krieg“, Zyklus aus fünfzig Radierungen
- 1924 – "Die Eltern des Künstlers II" Sprengel Museum, Hannover
- 1925 – „Bildnis der Tänzerin Anita Berber“, Kunstmuseum Stuttgart
- 1926 – „Schützengraben“, verschollen (destruert)
- 1926 – „Porträt der Journalistin Sylvia von Harden“, Musée National d'Art Moderne, Paris
- 1926 – „Der Kunsthändler Alfred Flechtheim“, blandingsteknikk på tre, 120 x 80 cm, Neue Nationalgalerie, Berlin
- 1926 – "Der Streichholzhändler II", Kunsthalle Mannheim
- 1928 – Triptychon „Großstadt“, Kunstmuseum Stuttgart
- 1932 – Triptychon „Der Krieg“, Galerie Neue Meister, Dresden
- 1933 – „Die sieben Todsünden“, Staatliche Kunsthalle Karlsruhe
- 1933 – „Die Tänzerin Tamara Danischewski“, Kunstmuseum Stuttgart
- 1934 – "Der Triumph des Todes", Kunstmuseum Stuttgart
- 1935 – „Waldrand mit Buche“, Galerie Michael Haas Berlin
- 1936 – „Flandern“, Neue Nationalgalerie, Berlin
- 1939 – „Der heilige Christophorus“, Otto-Dix-Haus Gera
- 1947 – "Selbst als Kriegsgefangener" , Kunstmuseum Stuttgart
- 1962 – "Grosse Kreuzaufrichtung" Stadtkirche Sankt Johannes (Bad Saulgau)
- Arbeider på papir – Staatliche Graphische Sammlung München Städtische Galerie Albstadt Kunstmuseum Stuttgart
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Otto-Dix, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dix, Otto, «Otto Dix»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 23331[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Дикс Отто, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ GND-ID 118526103[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 1559, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Otto Dix», verkets språk tysk[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Otto Dix 50ster Todestag Gedenkstunde», verkets språk tysk, utgitt 29. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 11389825[Hentet fra Wikidata]
- ^ Der Spiegel, www.spiegel.de, besøkt 18. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk tysk, gera.de, besøkt 6. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Karcher, 1988, p. 21.
- ^ Karcher, 1988, p. 251.
- ^ ƒra beslagoversikten
- ^ Lucie-Smith, Edward (1999). Store kunstnere i det 20. århundre. Oslo: Gyldendal fakta. ISBN 8252536638.
- Karcher, Eva (1988). Otto Dix 1891-1969: His Life and Works. Köln: Benedikt Taschen.
- Michalski, Sergiusz (1994). New Objectivity. Köln: Benedikt Taschen. ISBN 3-8228-9650-0
- Schmied, Wieland (1978). Neue Sachlichkeit and German Realism of the Twenties. London: Arts Council of Great Britain. ISBN 0-7287-0184-7
Eksterne lenker rediger
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Otto Dix – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Otto-Dix-House (fødestedet) in Gera Arkivert 5. juli 2020 hos Wayback Machine.
- Otto Dix in Dresden
- Ten Dreams Galleries
- Small gallery of works at mess.net