Osman II
Osman II (også kjent som Genç Osman, den unge Osman) (osmantyrkisk: عثمان الثاني; født 3. november 1604 i Topkapıpalasset i Istanbul, død 20. mai 1622 på Yedikule i samme by) var sultan av Det osmanske rike fra 1618 til han ble drept 20. mai 1622.
| Osman II | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. nov. 1604 Istanbul | ||
| Død | 20. mai 1622[1] (17 år) Istanbul | ||
| Beskjeftigelse | Hersker, lyriker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Akile Hatun | ||
| Partner(e) | Meylişah Hatun Ayşe Sultan | ||
| Far | Ahmed I | ||
| Mor | Mahfiruze Hatice Sultan | ||
| Søsken | |||
| Barn | Şehzade Ömer | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
| Gravlagt | Istanbul | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Osman II var sønn av Sultan Ahmed I (1603 – 1617) og hans kone Mâhfirûze Sultan, som enten var av gresk eller av serbisk opphav.
Sultan rediger
Han ble sultan allerede i en alder av 14 år som følge av et statskupp mot hans onkel Mustafa I. Til tross for hans unge alder gjorde han seg bemerket som en god leder og ledet personlig den osmanske invasjonen av Polen. I oktober 1621 ble han i midlertidig sendt hjem i skam etter å ha tapt slaget ved Khotin mot hetmanen Jan Karol Chodkiewicz. Han skyldte på janitsjarenes ineffektivitet og svakhet for tapet.
Janitsjarene var siden 1590 blitt til en uavhengig maktfaktor ved det osmanske hoff og de forfulgte sine egne politiske interesser. Ettersom statskassen stadig hyppigere var så svekket at yrkessoldatene ikke alltid fikk utbetalt sitt sold, hadde jantisjarene allerede flere ganger gjort opprør mot sine offiserer og således fremtvunget at lønnen ble utbetalt[2]
Etter nederlaget ved Khotin satte Osman II seg fore å reformere janitsjarkorpset. Han stengte alle kafeene som ble brukt som samlingspunkter for janitsjarene. Han hadde tanker om til slutt å oppløse hele janitsjarkorpset og erstatte det med egne styrker, rekruttert for det meste fra Egypt. Under dekke av å gjennomføre pilegrimsreise til Mekka begynte Osman II å forberede sin avreise til Kairo vfor å tilrettelegge for dette.[3]
Da sultanens virkelige planer sivet ut, satte janitsjarene i 1621 i gang et palassopprør som ble støttet av forgjengeren sultan Mustafas mor. De lot Osman II ta til fange, og gjeninnsatte sultan Mustafa I. Så henrettet de Osman.[3] Det ble sagt at da han skulle henrettes ved kveling ville han ikke gi seg frivillig og det tok lang tid og mange menn for å få kontroll på ham. Han ble til slutt slått i hodet med en øks og senere kvalt med en buestreng.
Osman IIs regjeringstid var bemerkelsesverdig av to grunner. For det første var Osman den første og eneste sultan før Tanzimattiden som forsøkte å gjennomføre militærreform. For det andre representerer janitsjarenes militærkupp selve høydepunktet for deres makt. Frem til da hadde janitsjarene vært en av flere konkurrerende grupper ved hoffet, og som sådan var de blitt utnyttet i andres renkespill. Nå skjedde for første gang at de grep inn i den opolitiske prosess helt på egne vegne.[4]
Referanser rediger
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0047874[Hentet fra Wikidata]
- ^ Irina Petrosyan: The Janissary corps in the late 16th and early 17th century. The first attempt at military reform in the Ottoman Empire. i: Kemal Çiçek og andre (utg.): The Great Ottoman-Turkish Civilisation Vol. 3, 750–754.
- ^ a b Irina Petrosyan: «The Janissary corps in the late 16th and early 17th century. The first attempt at military reform in the Ottoman Empire.» i: Kemal Çiçek og andre (utg.): The Great Ottoman-Turkish Civilisation Vol. 3, 757.
- ^ Irina Petrosyan: «The Janissary corps in the late 16th and early 17th century. The first attempt at military reform in the Ottoman Empire.» i: Kemal Çiçek og andre (utg.): The Great Ottoman-Turkish Civilisation Vol. 3, 759f.
| Forgjenger Mustafa I |
 Osmansk sultan 1618–1622 |
Etterfølger Mustafa I |