Oslo–København
Oslo – København er en fergerute som har vært drevet i over 150 år. Ruten går fra Oslo i Norge til København i Danmark. Rederiet er DFDS Seaways og dagens skip på ruten er MS «Pearl Seaways» og MS «Crown Seaways» som går i pendeltrafikk mellom stedene slik at det er daglige avganger fra begge steder. Hjemmehavnen til skipene er i Frihavn i København. Overfarten tar 17 timer. Avgangen er 16.30 og ankomsten er 09.45 neste dag. Før hadde ruten en anløpshavn i Helsingborg. Stoppet i Helsingborg ble nedlagt 15. oktober 2006.
Oslo–København | |||
---|---|---|---|
Operatører | DFDS Seaways | ||
Oslo–København 56°48′N 11°54′Ø |
- For filmen, se Oslo – København
Historie rediger
Våren 2011 ble begge skipene malt mørkeblå med hvit logo utvendig og Pearl of Scandinavia byttet navn til MS Pearl Seaways. Crown of Scandinavia ble satt i dokk i starten av januar 2013 og ble omdøpt til MS Crown Seaways.
Våren 2014 gjennomgikk skipene en omfattende renovering. Nye fasiliteter om bord var blant annet nye luksuslugarer, nytt interiør og oppgradering av restauranter, butikker og andre fellesområder.
I 2019 ble et nytt landstrømanlegg tatt i bruk i Oslo.[1] I 2021 ble et tilsvarende anlegg satt i drift også i København.[2] De to landstrømanleggene forsyner DFDS' ferger med strøm mens de ligger til kai, slik at de kan skru av dieselmotorene og dermed unngår å slippe ut avgasser i luften.
Sommeren 2020 startet DFDS å anløpe Frederikshavn på veien til København etter at Stena Line la ned sin rute mellom Oslo og Frederikshavn i forbindelse med koronaviruspandemien
Skipene rediger
«Pearl Seaways» rediger
Pearl Seaways ble kjøpt av DFDS i 2001 og hadde sin første tur mellom Oslo og København 26. juni 2001. Skipet er det største på Oslo–København-ruten og har plass til 2168 passasjerer og 350 biler. Fram til januar 2011 het skipet Pearl of Scandinavia. Samme år fikk skipet kasino ombord.
«Crown Seaways» rediger
Crown Seaways har gått i denne ruten siden skipet ble bygget i 1994. Skipet har plass til 2044 passasjerer og 450 biler.
Fasiliteter ombord rediger
- Restauranter og kafeer
- 7 Seas Restaurant
- Blue Riband Brasseri
- Marco Polo Gourmetrestaurant
- Explorers Steakhouse
- Latitude Cafe
- Baresso
- Shopping
- Tax-Free Shop
- Klesbutikk
- Underholdning
- Kasino (kun på Pearl Seaways)
- Diskotek (kun på Crown Seaways)
- Adventure Club (badeland)
- Columbus Nightclub
- Piratklubben
- Kidz club
- Saunagus
- Kino
- Barer
- Barer
- Red & White
- Navigators
- Mermaid (utendørsbar på akterdekket)
- Neptune Skybar (utendørsbar på fordekket)
Timetabell Oslo – København rediger
Posisjon | Klokkeslett |
---|---|
Avgang Oslo | 16:30 |
Passerer Oslofjordens smaleste sted | 17:35 |
Ved Oscarsborg Festning | 17:45 |
Utenfor Drøbak | 17:46 |
Utenfor Moss/Horten | 18:45 |
Ved Oslofjordens dypeste sted | 19:55 |
Ved Færder fyr / Ut i Skagerrak | 20:20 |
Utenfor Skagen | 23:05 |
Utenfor Göteborg | 01:50 |
Utenfor Varberg | 04:00 |
Utenfor Falkenberg | 05:00 |
Ved Kullens fyr | 07:05 |
Ved Kronborg slott / Innseiling til Øresund | 08:10 |
Utenfor Helsingør/Helsingborg | 08:10 |
Utenfor Hven | 08:40 |
I Middelgrunden | 09:20 |
Ankomst København | 09:45 |
Timetabell København – Oslo rediger
Posisjon | Klokkeslett |
---|---|
Avgang København | 16:30 |
I Middelgrunden | 16:45 |
Utenfor Hven | 17:30 |
Utenfor Helsingør/Helsingborg | 18:00 |
Ved Kronborg slott / Ut av Øresund | 18:00 |
Utenfor Kullens fyr | 19:10 |
Utenfor Falkenberg | 21:15 |
Utenfor Varberg | 22:15 |
Utenfor Göteborg | 00:30 |
Utenfor Skagen | 01:15 |
Ved Færder fyr / Inn i Oslofjorden | 05:55 |
Ved Oslofjordens dypeste sted | 06:20 |
Utenfor Moss/Horten | 07:30 |
Utenfor Drøbak | 08:30 |
Ved Oscarsborg Festning | 08:32 |
Passering av Oslofjordens smaleste sted | 08:40 |
Ankomst Oslo | 09:45 |
Ulykker i rutens historie rediger
Den eneste ulykken i nyere tid skjedde den 17. november 2010. Fergen MS «Pearl Seaways» med det daværende navnet Pearl of Scandinavia var på vei fra Oslo til København med ca 550 passasjerer ombord da en ombygget elbil eksploderte på bildekket kl 06.00 om morgenen.[3] Eksplosjonene førte til en stor brann som førte til at flere biler og store deler av bildekket ble totalskadet. Ingen kom til skade i ulykken og skipet kunne fortsette til København. Etter en og en halv uke med reparasjoner var skipet tilbake i ruten. Etter ulykken ble det forbudt å lade elbiler ombord på skipene.
Referanser rediger
- ^ «Stort engasjement i havna da Oslo var miljøhovedstad 2019». www.oslohavn.no (norsk). Oslo Havn. 7. januar 2020. Besøkt 27. oktober 2021. «Oslo Havn var en pådriver i miljøåret, for å komme nærmere målet om en fremtidig nullutslippshavn. Selv om Oslo som europeisk miljøhovedstad 2019 er over, fortsetter det sterke miljøengasjementet. Her er noen av de viktigste aktivitetene Oslo Havn utførte i miljøåret. (---) I januar ble landstrømanlegget for utenlandsfergene på Vippetangen åpnet. Her får fergene til DFDS og Stena Line strøm når de ligger til kai, og kan dermed skru av dieselmotorene. | Dette er en viktig milepæl for at Oslo Havn i fremtiden skal bli en utslippsfri havn. | Åpningen av landstrømanlegget skjedde omtrent samtidig som åpningen av Oslo som europeisk miljøhovedstad for 2019.»
- ^ «Oslo-færgen får Københavns første landstrøm» (dansk). Dansk Energi. 26. oktober 2021. Besøkt 27. oktober 2021. «Det lyder ret basalt, men det er helt nyt. København har nemlig fået sit første landstrømsanlæg, og det er netop til brug for de to Oslo-færger, der lægger til kaj på Dampfærgevej relativt centralt i København. Her har Østerbro-borgere været generet af både luftforurening fra færgernes dieselmotorer og støj, men det er fortid nu. Og det glæder overborgmester Lars Weiss (S), der var med til at indvie anlægget.»
- ^ «Forbyr lading av elbiler på danskebåten». TV 2. 18. november 2010. Besøkt 15. november 2015.