Wikipedia

Oskar Schindler

Oskar Schindler (1908–1974) var en sudettysk forretningsmann som ble kjent for sin innsats for å redde sine jødiske arbeidere fra holocaust.

Oskar Schindler
Født28. apr. 1908[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Svitavy[4]
Død9. okt. 1974[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (66 år)
Hildesheim[6]
BeskjeftigelseGründer, industrieier, selger, forretningsdrivende, motstandskjemper, fabricator Rediger på Wikidata
EktefelleEmilie Schindler
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1939–)
Sudettyske parti
NasjonalitetNazi-Tyskland
Vest-Tyskland[4]
GravlagtSionfjellet
UtmerkelserRettskaffen blant nasjonene (1993)[3]
Sankt Sylvester-ordenen (1968)
Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1965)
Jan Karski Courage to Care Award
Sankt Gregor den stores orden
Oskar Schindler på Commons
Emaljefabrikken i Kraków, før den ble ombygget til museum

Hans arbeid er gjenfortalt i romanen Schindlers Ark, skrevet av Thomas Keneally, og en påfølgende film, Schindlers liste (1993), regissert av Steven Spielberg. Det amerikanske filminstituttet har kåret Schindler til filmhistoriens 13. beste helteskikkelse.[7]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Schindler ble født den 28. april 1908 inn i en etnisk tysk (sudettysk[8]) og velstående handelsfamilie i Zwittau, daværende Østerrike-Ungarn (nå Svitavy, Tsjekkia). Han giftet seg 6. mars 1928 med Emilie Pelzl i hjembyen Zwittau[9] Han fikk en katolsk oppdragelse, men kom i ung alder og for en lang tid på avstand fra den religiøse trospraksis. Den fromme moren hans skal ha gremmet seg over at han - likesom hans far - som voksen gikk mindre og mindre i kirken.

Utover på 1930-tallet hadde han ulike jobber, men gikk konkurs under Den store depresjonen. Schindler ble medlem av det sudententyske partiet i 1935. Selv om han var en tsjekkoslovakisk statsborger, begynte han å arbeide for Abwehr og ble arrestert for dette i juli 1938, men ble etter Münchenavtalen i september samme år løslatt som politisk fange.

I 1939 sluttet Schindler seg til NSDAP, og det hevdes at han fortsatte å arbeide for Abwehr og tilrettelegge for den tyske invasjonen av Polen samme år.[10]

Som en opportunistisk forretningsmann var han blant de mange tyskerne som søkte muligheter i Polen etter det tyske felttoget i Polen i 1939.

Annen verdenskrig - Etablering i Kraków rediger

Oskar Schindler fikk kjøpt emaljefabrikken Pierwsza Małopolska Fabryka Naczyń Emaliowanych[11] i Kraków billig i 1939 og gav den navnet Deutsche Emailwaren-Fabrik (Den tyske emaljevarefabrikken).[12] Fabrikken produserte emaljevarer og seinere krigsmateriell. Han skaffet rundt 1 300 jødiske slavearbeidere til å arbeide på fabrikken. Noen sier at han var, i hvert fall i starten, motivert av penger — blant annet skjulte han velstående jødiske investorer blant arbeiderne — men seinere begynte han å skjerme sine arbeidere mer aktivt. Han påstod blant annet at ufaglærte arbeidere faktisk var viktige for arbeidet på fabrikken, og at hvis de skulle bli skadet ville det resultere i at han sendte inn klager og krevde erstatning fra myndighetene.

Schindler ble vekket da han ble vitne til grusomhetene under likvidasjonene i den jødiske ghettoen i Kraków i 1942. Tyske soldater overførte jødene til Płaszów konsentrasjonsleir, men drepte på brutalt vis mange som prøvde å gjemme seg i sine hjem.

 
Schindlers fabrikk i Brnenec, 2004

Schindler var en dyktig diplomat og var etter likvidasjonen stadig mer innstilt på å bruke all sin makt til å redde sine Schindlerjuden (Schindlerjøder). Sammen med Amon Göth, kommandanten i Plaszow, organiserte han overføring av 900 jøder fra leiren til et tilstøtende fabrikkområde hvor de ville være relativt tryggere for de tyske vaktenes mishandling.

Da Den røde armé rykket nærmere, og tyskerne planla å henrette samtlige fanger, klarte Schindler å flytte 1 200 jødiske «arbeidere» til en fabrikk ved Brunnlitz (Brnenec) i Tsjekkoslovakia i oktober 1944. Da en gruppe med «hans» arbeidere ble feilsendt til Auschwitz, klarte han å få dem sendt tilbake. Brunnlitz ble frigjort i mai 1945.

Etterkrigstiden rediger

Mot slutten av krigen emigrerte Schindler til Argentina. Han gikk konkurs og vendte tilbake til Tyskland i 1958. Han startet en serie mislykkede forretningsforetak.

Schindler døde den 9. oktober 1974 av hjertekomplikasjoner i Hildesheim. Kostnadene til begravelsen ble dekket av byens sosialkasse.[13] Selv skal han ha ønsket å bli begravet i Jerusalem.[14]

Han er beæret i Israels Yad Vashem, minnesmerke for holocaust, som en Rettskaffen blant nasjonene.[15][8] Han er det eneste medlem av nazipartiet som er blitt delgitt denne heder.

Han ble gravlagt på det katolske gravfelt på Sionfjellet i Jerusalem.

Museum rediger

 
Modell av museet i emaljefabrikken i Kraków

Den tidligere fabrikkbygningen i Kraków ble i 2010 åpnet som museum som dokumenterer det som skjedde. Det har tatt tre år å bygge dette, til en kostnad på rundt 30 millioner kroner.[16]

Museet presenterer krigstiden ved hjelp av et stort multimedierom, med 30 ulike datastasjoner, 15 prosjektører, over 100 høyttalere og 40 kameraer.[16]

Film rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID schindlero[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «AFI'S 100 YEARS...100 HEROES & VILLAINS». Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 23. oktober 2007. Besøkt 1. juni 2018. 
  8. ^ a b Hayden, R. M. (1996). Schindler's fate: Genocide, ethnic cleansing, and population transfers. Slavic Review, 55(4), 727-748.
  9. ^ Crowe, David M. (2004). Oskar Schindler: The Untold Account of His Life, Wartime Activities, and the True Story Behind the List. Cambridge, MA: Westview Press. s. 6. ISBN 0-8133-3375-X. 
  10. ^ Jitka Gruntová, Legendy a fakta o Oskaru Schindlerovi. Naše vojsko, 2002 (ISBN 80-206-0607-6).
  11. ^ Brzoskwinia, Waldemar (19. juni 2008). «Spacerownik. Zabłocie: chłodnia i fabryki». Gazeta Wyborcza. Kraków. Arkivert fra originalen 18. april 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 18. april 2010. Besøkt 21. juni 2010. 
  12. ^ «Oskar Schindler: An Unlikely Hero». U.S. Holocaust Memorial Museum. Arkivert fra originalen 19. juli 2006. Besøkt 29. mai 2008.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 19. juli 2006. Besøkt 21. juni 2010. 
  13. ^ «Hildesheims byarkiv (tysk)». 2. oktober 1999. Besøkt 21. juni 2010. 
  14. ^ «Biografi». Arkivert fra originalen 23. oktober 2007. Besøkt 30. juni 2004. 
  15. ^ Oskar Schindler - Yad Vashem (en)
  16. ^ a b «Schindlers krigsdåd er blitt museum» Aftenposten 21. juni 2010. Besøkt 21. juni 2010

Litteratur rediger

  • Thomas Keneally: Schindlers Ark (Seinere Schindlers liste).
  • Erika Rosenberg (Hrsg.): Ich, Oskar Schindler (Jeg, Oskar Schindler). De personlige nedbetegnelsene, brev og dokumenter.

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oskar_Schindler&oldid=24338445»