Osebergfeltet

Oseberg er et et olje- og gassfelt i norsk sektor av Nordsjøen, på norsk kontinentalsokkel. Råolje og kondensat fra Oseberg-området transporteres gjennom Oseberg Transport System (OTS) via en 115 km lang rørledning til Stureterminalen i Hordaland.

Dekket til Oseberg A-plattformen på Oseberg feltsenter.

Foto: Tom Haga, 2010

Osebergområdet omfatter hovedsakelig Osebergfeltet med blokkene: 30/6, 30/8, 30/9 og Bragefeltet med blokkene 30/6, 31/4, 31/7. Equinor er operatør for Osebergfelet, mens Wintershall er operatør for Bragefeltet.

De første funnene på Oseberg ble påvist i 1979 og oljeproduksjon startet fra Oseberg Feltsenter i 1988. Osebergfeltet ligger ca. 130 km nordvest for Bergen hvor det er 100 til 160 meter havdyp.

Resurser

Feltet er bygget ut trinnvis og designet for en tofaset utvinning av ​olje- og gassresursene i området. I første fase utvinnes oljen med injeksjon av prosessert egenprodusert og importert gass for trykkvedlikehold i reservoaret. I andre fase produseres, prosesseres og eksporteres gassen.

Oseberg er et modent område. Over halvparten av de påviste oljereservene i området er produsert. Oljeproduksjonen fra de store feltene er fallende, og det er ledig kapasitet for innfasing av olje på de fleste etablerte plattformene. Prioriterte aktiviteter i Osebergområdet vil derfor være optimalisering av produksjonen fra feltene i drift, samt innfasing av utbyggingsprosjektene; Oseberg Øst, Oseberg Sør, Tune og Kappa-Delta.

Oseberg vil fra år 2000 gradvis gå fra produksjon, prosessering og eksport av råolje over mot produksjon, prosessering og eksport av gass. Feltsenteret vil oppgraderes og etableres som et gassknutepunkt for prosessering og eksport av gassreservene i området. Gassen vil eksporteres til Heimdalfeltet gjennom OGT. Gassproduksjon er forventet å øke betydelig i de neste 10 år, og vil utgjøre 50% av den samlede produksjonen fra Osebergområdet i år 2008.

Feltutvikling

Osebergfeltet har fire oljeplattformer. I første utbyggingstrinn ble Oseberg Feltsenter (OSF), som består av Oseberg A- (OSA) og Oseberg B (OSB)-plattformene bygget. Senere er Oseberg C-plattformen (OSC, oppstart 1991) og Oseberg Øst plattformen (OSØ, installert 1998 og oppstart april 1999) bygget og koplet opp mot feltsenteret via feltinterne rørledninger. Foruten produksjon og prosessering av olje og gass, er feltsenteret også et knutepunkt for transport av olje til Stureterminalen gjennom Oseberg Transport System (OTS). Fra nord kommer olje fra Veslefrikk og OSC, i fra sør kommer olje fra Frøyfeltet og Lille-Frigg og fra øst Bragefeltet og OSØ. Vest i Osebergfeltet er det bygget undervannsinstallasjoner, Gamma Nord, som produserer olje til OSF og gass for injeksjon til OSC. Feltsenteret importerer gass via Troll Oseberg Gass Injeksjon (TOGI)-rørledningen. Gassen fra TOGI benyttes til injeksjon og trykkvedlikehold i reservoaret.

Bragefeltet er bygget ut med en plattform som ligger 13 km øst for OSF. Brageplattformen startet oljeproduksjon i 1993. Oljen eksporteres via OSF til Sture via OTS. Gass fra Bragefeltet eksporteres via Statpipe til Tyskland.

Osebergfeltet ble bygget ut med ytterligere to plattformer og en undervannsinstallasjon. Oseberg Sør (OSS) plattformen hadde oppstart av oljeproduksjon i 2000. Plattformen koples til feltsenteret for prosessering og eksport av olje til Stureterminalen. Oseberg Gasstransport (Oseberg D plattformen, OSD), hadde oppstart av gasseksport i 2000.

Blokk 30/8 (Tune) med en undervannsinstallasjon hadde oppstart i 2002. Det arbeides med planer om en samordnet undervannsutbygging av Statfjord Kappa og Delta. Dette er imidlertid i tidlig planfase.

Ved oppstart av Oseberg D starter utvinningsfase II av Oseberg feltet. Gass fra Osebergfeltet vil prosesseres og eksporteres via Oseberg D plattformen og gjennom Oseberg Gass Transport (OGT) til Heimdalfeltet. Plattformen der bygges om til et knutepunkt for gassproduksjon, prosessering, tredjepartsprosessering og gasseksport. Fra Heimdalfeltet kan gassen eksporteres til kontinentet via Statpipe eller Storbritannia via Vesterled-rørledningen.

Plattformene

Oseberg A-plattformen er av typen condeep og er bygget i betong av Norwegian Contractors. Dekket er bygget av Aker Stord.

Oseberg B-plattformen er en jacket og ble bygd av Aker Verdal. Dekket er bygget av Haugesund mekaniske verksted (HMV).

Oseberg C-plattformen er en jacket og ble bygd av Dragados i Cádiz.

Oseberg D-plattformen er en jacket som ble prosjektert av Aker Engineering i perioden 1997-1999, og ble bygd av Aker Verdal.

Oseberg Øst-plattformen er en jacket som ble prosjektert av Aker Engineering i perioden 1996-1998. Dekket ble bygd av Aker Stord.

Oseberg Sør-plattformen er en jacket som ble prosjektert av Aker Engineering i perioden 1997-2000. Jacketen ble bygget av bygget av Aker Verdal og dekket av Kværner Egersund.

Rørledninger

Oseberg Feltsenter (OSF) er et knutepunkt for eksport av olje til Sture via Oseberg Transport System (OTS). Rørledningen går mellom OSF til Stureterminalen i Øygarden kommune. Installasjonene i Osebergfeltet er knyttet opp til OSF med feltinterne rørledninger for eksport av olje til Sture via OTS.

Frostpiperørledningen knyttet Friggfeltet opp mot OSF for eksport av kondensat til Sture.

I år 2000 startet Oseberg D-plattformen med gasseksport til Heimdalplattformen via rørledningen Oseberg Gass Transport (OGT). Dette muliggjør eksport av gass i Osebergområdet til Heimdal og videre til Storbritannia og kontinentet.

Kilder

• Olje- og energidepartementet: Fakta norsk petroleumsvirksomhet 2005. Nettversjon

Eksterne lenker

• (en) Oseberg field – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Oseberg på Aftenbladets interaktive sokkelkart Arkivert 6. mars 2013 hos Wayback Machine.