Orknøyenes bispedømme

Orknøyenes bispedømme var setet til biskopene av Orknøyene, opprinnelig underlagt Nidaros erkebispedømme i middelalderen, og et av tretten bispeseter innenfor området til dagens moderne Skottland. Det omfattet både Orknøyene og Shetland. For bortimot hele siden historie var setet basert i St. Magnuskatedralen i Kirkwall, opprettet av biskop Vilhelm den gamle.

Det romanske interiøret i St. Magnuskatedralen, setet til biskopene av Orknøyene.

Bispedømmet synes først ha vært en underbiskop av erkebiskopen av York, men periodevis underlagt kontrollen til erkebiskopen av Hamburg-Bremen inntil Nidaros erkebispedømme ble opprettet i 1152, og det geistlige Orknøyene kom inn under hjemlandet Norge. Selv om Orknøyene ikke ble en politisk del av Skottland før i 1468 hadde skotske konger forsøkt å få kontroll over øyene i århundrer. Setet ble dog under norsk kontroll i Trondheim fram til dannelsen av det skotske St Andrews erkebispedømme i 1472, og kom da for første gang under skotsk kontroll.

Bispedømmets tilknytning til Roma opphørte etter den skotske reformasjonen. Bispesetet fortsatte, unntatt en midlertidig avskaffelse i årene 1638–1661, under episkopal skotske kirke fram til revolusjonen i 1688, og året etter ble bispedømmet endelig avskaffet i 1689. I 1878 etablerte Den katolske kirke i Skottland biskopen på Orknøyene på nytt og øyene ble da underlagt det gjenoppståtte og reformaterte Aberdeen bispedømme.

Conran av Orknøyene fra 600-tallet, som betraktes som en helgen, var nevnt som «biskop» på Orknøyene. Det er svært få kilder om hans eksistens. Betegnelsen som biskop må antagelig regnes som lovprisningstittel ettersom den første reelle biskop av Orknøyene regnes Henrik av Lund på midten av 1000-tallet.

Liste over kjente biskoper av Orknøyene

• Henrik av Lund, x 1035 (?); den første kjente biskop av Orknøyene; navnet er uvanlig for en engelskmann, kan ha vært tysk eller fransk.
• Torulf, fl. 1043 x 1072; sent som biskop til Island, Grønland og Orknøyene av erkebiskop Adalbert av Hamburg.
• Johan, fl. 1043 x 1072.
• Radulf av Orknøyene, fl. 1072 x 1100.
• Roger, fl. 1100 x 1108.
• Radulf Novell, 1109 x 1114-1147; innviet av erkebiskopen av York, men det er ingen bevis for at Radulf noen gang tok setet i besittelse.
• Vilhelm den gamle, ca. 1112-1168; den som etablerte bispedømmet i Kirkwall og startet reisningen av katedralen.
• Vilhelm II av Orknøyene, 1168-1188
• Bjarne Kolbeinsson Skald, 1188-1223, som fortsatte byggingen av katedralen
• Jofreyrr, 1223 x 1224-1246; Jofreyrr er en norrøn staving av Godfrey.
• Henrik eller Hervi, 1247-1269
• Peter, 1270-1284
• Dagfinn (Dolgfinnr), 1286-1309
• Vilhelm III av Orknøyene, 1309-1339 x 1440
• Vilhelm IV av Orknøyene, 1369-1382 x 1383
• Johan eller Johannes, innviet 1382 (?); prov. 1384; Roma-biskop, han ble valgt av katedralkapittelet, men valget ble erklært null og ikke skjedd av pave Urban VI, men paven skaffet ham likevel setet i 1384. Pave Boniface IX overførte ham Grønlands bispedømme.

Skotsk innflytelse

• Robert Sinclair, 1383-1391, Avignon-biskop, og i motsetningen til Johan, pavens kandidat. Doblingen av biskoper var et resultat av Det vestlige skisma. Hans valg trakk nøling fra pave Clement VII i Avignon, men hadde blitt bekreftet ved 27. januar 1384. Han ble overført til Dunkeld bispedømme en gang før mars 1391.
• Henrik III av Orknøyene, 1394, Roma-biskop, tidligere biskop av Grønland. Han skiftet bispedømme med Johan av Orknøyene nevnt over.
• John Pak av Colchester, 1396-1397 x 1418; tredje Roma-biskop av Det vestlige skisma. Han hadde vært munk ved Colchester. Han opptrer som «Johannes Anglus, biskop av Orknøyene» i traktatene ved opprettelsen av Kalmarunionen i 1397.
• Alexander Vaus, 1398 x 1407-1414; andre Avignon-biskop, innsatt av motpave Benedict XIII, men ble ikke innviet innenfor kirkerettslig tid, og overført til Caithness bispedømme i 1414.
• William Stephani, 1415-1419; tredje Avignon-biskop, innsatt av motpave Benedict XIII, og ble overført til Dunblane bispedømme i 1419.
• Thomas de Tulloch, 1418-1461, fjerde Roma-biskop, han ble akseptert av begge sider etter at den skotske kongen anerkjente de «romerske» pavene.
• William de Tulloch, 1461-1477.
• Andrew Pictoris, 1477-1503 x 1506; det er ikke kjent hva Andrews etternavn var, og skotske historikere har feilaktig antatt at han var skotte kalt Painter, men i virkeligheten var han tysk, og han hadde en sønn utenfor ekteskap som ble kalt for Henry Phankouth.
• Edward Stewart, 1503 x 1506-1524 x 1525; medhjelper siden 1498 x 1500.
• John Benston, 1523-1525 x 1526.
• Robert Maxwell, 1526-1540 x 1541
• Robert Reid, 1541-1558; O. Cist.
• Adam Bothwell, 1559-1593; han ble protestant, og i 1568 byttet midlertidig seter (som gikk til Robert Stewart, 1. jarl av Orknøyene) for Holyrood Abbey. Han døde i 1593 mens han fortsatt titulerte seg selv som «biskop av Orknøyene» («Bischop of Orkney, Commendatair of Halyrudhous»)

Biskoper underlagt Den skotske kirke

• James Law, 1605-1615; ble siden erkebiskop av Glasgow.
• George Graham, 1615-1638; siden overført til Dunblane bispedømme.
• Thomas Sydserf, 1662-1663; overført fra Galloway bispedømme. Mellom 1638 og restaurasjonen i England var den episkopal kirkeforfatningen i Skottland midlertidig nedlagt.
• Andrew Honyman, 1664-1676
• Murdoch MacKenzie, 1677-1688; overført fra Moray bispedømme.
• Andrew Bruce, 1688. Den episkopal kirkeforfatningen ble nedlagt i Skottland. Bruce døde i 1700.

Litteratur

• Dowden, John: The Bishops of Scotland, ed. J. Maitland Thomson, (Glasgow, 1912)
• Keith, Robert: An Historical Catalogue of the Scottish Bishops: Down to the Year 1688, (London, 1924)
• Watt, D.E.R.: Fasti Ecclesiae Scotinanae Medii Aevi ad annum 1638, 2. utkast, (St Andrews, 1969)