Et orienteringskart er en type kart som brukes i orientering og er et hjelpemiddel til å navigere seg i terrenget. I orientering brukes spesiallagde kart; detaljeringsgrad og utseende er bestemt i det internasjonale orienteringsforbundets kartnorm. Målestokken er normalt 1:15 000 eller 1:10 000, men flere og flere kart kommer med målestokk 1:5000. Ved noen anledninger brukes også kart i målestokken 1:7500. Ekvidistansen er 5 meter. (2,5 meter for kart i spesielt flatt terreng). Hvis vanlige høydekurver ikke er tilstrekkelig for å vise spesielt terreng, kan det brukes én stiplet hjelpekurve mellom de vanlige. På kartet er lett synlige detaljer og ledelinjer markert, i tillegg indikeres løpbarheten i terrenget med gultoner for åpne områder og grønntoner for bevokste områder. For sprintkart gjelder egen kartnorm, her er målestokken ofte 1:4000.

Detaljer fra et orienteringskart. Kartet er tegnet av Tage Braun og Preben Jørgensen for Horsens OK.

Orienteringskartet konstrueres fra flyfoto, her blir høydekurver, vegetasjonsgrenser, stier og andre synlige detaljer tegnet inn. En synfarer tar med seg dette grunnlaget ut i skogen og besøker alle deler av terrenget. Grunnlagskartet blir justert og detaljer som ikke ble sett i flybildene tegnes inn. Synfarerens konseptkart vektoriseres i et spesialprogram, før det ferdige kartet trykkes med 5-fargetrykk på tykt papir. Utskrifter fra fargeskrivere benyttes ofte til trening, men er foreløpig ikke godkjent for konkurranser. På grunn av endringer i terreng og vegetasjon må orienteringskartene revideres ofte, kart eldre enn et par år brukes sjelden til større løp. I motsetning til andre topografiske kart er orienteringskartet konstruert med magnetisk nord opp. Sidekanter på kartet og nord-syd-linjer er også orientert etter lokalt magentisk nord, slik at man kan orientere etter kompass uten å ta hensyn til eventuell misvisning.

Karttegn og kartfarger rediger

I orientering benyttes IOFs kartnormer [1].

Kartfarger er helt enkelt fargene på kartet, men de ulike fargene betyr ulike ting.

  • blått er vått - altså bekker, elver, vann, myr og søkk
  • gult er åpent område - altså åpne plasser og jorder
  • hvitt er åpen skog
  • grønt er tettere skog
  • svart er hardt - altså hus, sti, stein, stup, skrent og grusvei
  • lysebrun er asfalt - altså asfaltert vei og parkeringsplasser
  • brun er høydekurver

Karttegn er de forskjellige detaljene i naturen tegnet som et bestemt symbol på kartet.

  • svart prikk er stein
  • stor svart prikk er stor stein
  • svart stiplet linje er sti
  • tykk, svart, stiplet sti er stor sti eller traktorvei
  • svart figur ofte formet som firkant er hus
  • svart linje er vei
  • tykk og kort svart strek er skrent
  • tykk og kort svart strek med små streker ut på den ene siden (ser ut som en liten kam) er stup
  • tynn svart strek med skrå streker ut på den ene siden er gjerde
  • mange små svarte prikker er steinrøys
  • svart kryss er en spesiell menneskeskapt detalj
  • to parallelle linjer med strek mellom seg noen steder er kraftledninger - de små strekene som binder de to parallelle sammen er mastene
  • grønt kryss er enslig tre
  • olivengrønn er privat eiendom, ofte hage
  • blå "V" er pytt
  • blå stiplet linje er inntørket bekk
  • blå stripe er bekk
  • blå prikket linje er smal myr (myrsig)
  • blå, tykk linje er elv
  • blått område er vann
  • mange blå parallelle, horisontale linjer er myr
  • gult område med hvite prikker er åpent område med spredte trær
  • gult område er åpen plass
  • gult område med små svarte prikker er dyrket mark
  • brun prikk er liten kolle (høydepunkt)
  • brun sirkel er stor kolle
  • tynne brune streker er høydekurver - disse viser hvor bratt det er
  • tykke brune streker er tellekurver (hver femte høydekurve er en tellekurve)
  • brunt område er asfaltert område, f.eks. parkeringsplass

Referanser rediger

  1. ^ https://web.archive.org/web/20110817102924/http://orienteering.org/resources/mapping/. Arkivert fra originalen 17. august 2011. Besøkt 9. januar 2018. 

Eksterne lenker rediger