Orgelbøsse var en senmiddelaldersk helvetesmaskin. Det var en form for skytevåpen med flere piper, iblant mer enn hundre, som kunne skyte samtidig. Slike våpen forekom så tidlig som på 1300-tallet. De ble særlig benyttet fra tidlig på 1400-tallet, hovedsakelig som antipersonellkanon. Fra rundt 1500 begynte man å montere hjul på underlaget (affutasjen).

Orgelbøsse, fra avhandlingen Bellifortis (ca. 1405)
Orgelbøsse med hjul fra 1600-tallet.

Skyteløpene eller pipene var plassert ved siden av hverandre, tidvis i flere lag, på en plattform. Jernkulenes kaliber var det samme som på en muskett, ca 19 mm. Når orgelbøssen ble avfyrt i en samlet salve førte det til en skur av kuler, omtrent som fra en moderne mitraljøse. Som en tidig form for skytevåpen med flere geværløp er orgelbøsse betraktet som en forløper til 1800-tallets mitraljøse.[1]

De første kjente orgelbøsser ble benyttet av hæren til Edvard III av England i 1339 i Frankrike under hundreårskrigen. De hadde tolv løp som kunne fyre salver med tolv kuler. Hertugdømmet Milano og andre deltagere i de italienske kriger benyttet seg av orgelbøsser med ni løp. Orgelbøsser ble også benyttet under de engelske rosekrigene. I løpet av det andre slaget ved St. Albans i 1461, benyttet huset Yorks soldater fra Burgund tilsvarende våpen under ledelse av dronning Margaret av Anjou.[2] I Øst-Europa ble en tyngre utgave av orgelbøssen benyttet av Stefan III av Moldavia så sent som 1475, attestert av den polske kronikør Marcin Bielski (1495-1575).

Den norske betegnelsen orgelbøsse (som er overtatt fra dansk) kommer fra at det var tallrike skytepiper som lignet på et musikkinstrumentet pipeorgel. På engelsk kalt det for rabauld eller ribauldequin, et begrep overtatt fra fransk. På tysk het det salvengeschütz, men også betegnet som totenorgel og orgelkanone.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Fuller (1987) [1954]: A Military History of the Western World, s. 469
  2. ^ Weir, Alison (1995 ): The War of the Roses, ISBN 0-345-40433-5

Litteratur rediger