Orenburg

by i Russland

Orenburg (russisk: Оренбу́рг) er en by og administrativt senter i Orenburg oblast i Russland. Den ligger ved elva Ural, rundt 1250 km sørøst for Moskva, nær grensen til Kasakhstan. Innbyggertall: 542 700 (2005 est.), 549 361 (folketelling 2002).[trenger referanse]

Orenburg

Flagg

Våpen

LandRusslands flagg Russland
Grunnlagt1743
Postnummer460000
Retningsnummer3532
Areal259 km²
Befolkning564 773[1] (2018)
Bef.tetthet2 180,59 innb./km²
Høyde o.h.150 meter
Nettsideorenburg.ru
Kart
Orenburg
51°46′00″N 55°06′00″Ø

Orenburg jernbanestasjon
Boulevard ved bredden av Ural

Historie rediger

Russland begynte å planlegge bygging av en østlig grensefestning og by i Sør-Ural, kalt Orenburg, i 1734.[trenger referanse] Kolonister grunnla opprinnelig en bosetning i 1735 ved samløpet mellom elvene Ural og Or. Bynavnet betyr «festningen ved Or», ettersom Burg er tysk for festning. Denne bosetningen endret i 1739 navn til Orsk.[trenger referanse] Et forsøk ble gjort på å grunnlegge et nytt Orenburg på et sted kalt Krasnogar, eller «Rød ås», i 1741, men denne bosetningen var mislykket.[trenger referanse] Et tredje Orenburg ble endelig etablert av Ivan Nepljujev på byens nåværende beliggenhet, rundt 250 km nedstrøms Ural fra Orsk i 1743.

Denne tredje Orenburg fungerte som en viktig militær utpost på grensen mot de nomadiske kasakhene, og den ble et senter for Orenburg-kosakkene.

Orenburg spilte en hovedrolle i opprøret til Jemeljan Pugatsjov (1773–1774).[trenger referanse] Byen var på den tid hovedstad i et enormt distrikt og sete for guvernøren. Pugatsjov beleiret byen og festningen fra den nærliggende Berda fra oktober 1773 til 26. mars 1774. Forsvaret ble organisert av generalløytnant Reinsdorp. General Golytsin beseiret Pugatsjov ved Berda, og senere igjen ved Kargala, nord for Orenburg. Mesteparten av byen lå i ruiner, og flere tusen av innbyggerne omkom under beleiringen.[trenger referanse]

Den russiske forfatteren Aleksander Pusjkin besøkte Orenburg i 1833 under en tur for å samle materiale til sine bøker Pugatsjovs historie og sin berømte roman Kommandantens datter. Han møtte her sin venn Vladimir Dal, som senere skulle skrive den første seriøse russiske ordbok.[trenger referanse]

Orenburg var base for general Vasilij Perovskijs ekspedisjoner mot Khiva-khanatet fra 1830- til 1850-tallet. Etter innlemmelsen av Sentral-Asia i Det russiske keiserriket, ble Orenburg en handelsstasjon og etter fullføringen av Trans-Aral-jernbanen et viktig knutepunkt på ruten til de nye sentralasiatiske besittelsene og til Sibir.

Orenburg fungerte som hovedstad i Kirgisiske autonome sovjetiske sosialistrepublikk (i dagens Kasakhstan) innen Russland fra 1920–1925.[trenger referanse] Da den republikken i 1925 ble omdannet til Den kasakhiske autonome sovjetiske sosialistrepublikk ble Orenburg innlemmet i Russland og den nye hovedstaden ble Qyzylorda og senere (i 1929) Alma-Ata.[trenger referanse]

Fra 1938 til 1957 het byen Tsjkalov (russisk: Чка́лов) (etter testpiloten Valerij Tsjkalov). Byens avstand fra den tyske invasjonen under andre verdenskrig førte til at mange sovjetiske virksomheter flyktet dit og bidro til byens økonomiske vekst.[trenger referanse]

Økonomi rediger

Store lokale selskaper er naturgasselskapet Orenburggazprom og oljeselskapet Orenburgneft.

Orenburg lufthavn ligger 25 km øst for byen.

Utdanning og kultur rediger

Blant byens høyere utdanningsinstitusjoner er Orenburg statlige universitet, Orenburg statlige medisinske akademi, Orenburg statlige pedagogiske universitet, Orenburg statlige jordbruksuniversitet, Orenburg-avdelingen av Moskva statlige juridiske akademi, Orenburg institutt for økonomi og kultur og Orenburg statlige universitet for ledelse.[trenger referanse]

I Orenburg ligger flere teatre og museer.

Severdigheter rediger

En berømt boulevard ved bredden av Ural er blant Orenburgs største severdigheter.

Vennskapsbyer rediger

Eksterne lenker rediger