Ordzjonikidzevskaja
Ordzjonikidzevskaja (russisk: Орджоникидзевская, ingusjetisk: Курай-Юрт – Kuraj-Jurt) er en stanitsa (landsby) i republikken Ingusjetia i Russland. Den ligger like ved grensa til naborepublikken Tsjetsjenia, rundt 20 kilometer nordøst for Nazran og den nye republikkhovedstaden Magas, og rundt 50 kilometer vest for Tsjetsjenias hovedstad Groznyj. Sentrum ligger på venstre bredd av elva Sunzja, men bebyggelsen har nå spredt seg ut på begge sider av elva. Ordzjonikidzevskaja er administrativt senter for rajonen Sunzja. I 2011 hadde stedet 61 787 innbyggere.[2] Ettersom Ordzjonikidzevskaja formelt har status som stanitsa er den den største «landsbybosetning» i Russland og en av de største i verden.
| Ordzjonikidzevskaja | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Russland | ||
| Grunnlagt | oktober 1845 | ||
| Oppkalt etter | Grigorij Ordzjonikidze | ||
| Postnummer | 386200–386204 | ||
| Retningsnummer | 87341 | ||
| Areal | 235,55 km² | ||
| Befolkning | 66 344[1] (2020) | ||
| Bef.tetthet | 281,66 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 320 meter | ||
| Nettside | sunjagrad | ||
 Ordzjonikidzevskaja 43°19′00″N 45°04′00″Ø | |||
Historie rediger
Den ingusjiske landsbyen Kuri-Jurt eksisterte fram til 1845. På samme sted ble det i 1850, i løpet av Kaukasuskrigene, grunnlagt en stanitsa for Terek-kosakker, og den fikk navnet Sunzjenskaja, oppkalt etter elva. Stedet ble bosatt av kosakker fra venstre bredd av elva Terek. Allerede i 1852 ble navnet endret til Sleptsovskaja, etter generalmajor Nikolaj Sleptsov (1815–1851) i den russiske arme, som ble drept i kamp mot tsjetsjenerne under Imam Sjamil.
Da ingusjeterne som var blitt tvangsdeportert til Sentral-Asia under andre verdenskrig fikk lov til å vende tilbake, ble mange av dem bosatt i Ordzjonikidzevskaja og andre landsbyer i Sunzjadalen. Etter gjenopprettingen av den tsjetsjensk-ingusjetiske autonome sosialistiske sovjetrepublikk i 1957 ble landsbyen omdøpt til Ordzjonikidzevskaja, til ære for den sovjetiske politikeren «Sergo» Ordzjonikidze, kjent som organisatoren av «av-kosakkisering» og tvangsflytting av en rekke kosakk-landsbyer i regionen.
Etter delingen av den tsjetsjensk-ingusjetiske republikken i 1992 ble grensa mellom Tsjetsjenia og Ingusjetia lagt langs Ordzjonikidzevskajas bygrense i øst. Under krigene i Tsjetsjenia på 1990-tallet strømmet tusenvis av flyktninger over grensa fra Groznyj og andre deler av naborepublikken. Mange av dem ble plassert i teltleirer ved Ordzjonikidzevskaja, og i løpet av noen få år ble folketallet i landsbyen mangedoblet.
Bystatus rediger
Det har flere ganger blitt foreslått å gi Ordzjonikidzevskaja bystatus, men per 2012 er ennå ikke spørsmålet avgjort.
I 1994, i et intervju i avisa «Ingusjetia», foreslo N. Kodzojev, leder for historieseksjonen ved Ingusjetias Institutt for Humaniora, å gi Ordzjonikidzevskaja og den nærliggende landsbyen Karabulak status som byer. I august 1995 fikk Karabulak bystatus, mens spørsmålet om Ordzjonikidzevskaja ble utsatt.
I 2002 ble et forslag fra parlamentsmedlem I.U. Abadijeva om å tildele bystatus til Ordzjonikidzevskaja lagt fram for nasjonalforsamlingen i Republikken Ingusjetia. Det ble foreslått å gi den nye byen det historiske navnet Kuri-Jurt. Nasjonalforsamlingen drøftet saken, men tok ingen avgjørelse.
I oktober 2004 appellerte kontorsjef A. Nakastojev i Sunzja-distriktet til presidenten i Ingusjetia, med forslag om å slå sammen Ordzjonikidzevskaja med de nærliggende landsbyene Troitskaja og Nesterovskij til en ny by med over 100 000 innbyggere, og kalle den sammenslåtte byen Ordzjonikidze.
Befolkning rediger
Utviklingen av folketallet (tall fra folketellinger):
| Årstall | 1959 | 1970 | 1979 | 1989 | 2002 | 2010 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Innbyggere | 9 581 | 15 859 | 15 574 | 17 318 | 65 112 | 61 577 |
Etnisk sammensetning (2002):[3]
- Tsjetsjenere — 32 789 (50,4 %),
- Ingusjere — 30 916 (47,5 %),
- Russere — 887 (1,4 %),
- Georgiere — 58 (0,1 %),
- Ukrainere — 54 (0,1 %),
- Andre — 408 (0,5 %).
Næringsliv og infrastruktur rediger
I Ordzjonikidzevskaja finnes enkelte bedrifter for bearbeiding av landbruksprodukter, blant annet Sunzja-meieriet.
Ordzjonikidzevskaja ligger ved jernbanestrekningen Beslan–Groznyj–Gudermes, som ble åpnet i 1894. Stasjon i byen heter fremdeles Sleptsovskaja. En smalsporet jernbane for tømmertransport gikk tidligere herfra til landsbyen Galasjki høyere opp i Sunzja-dalen i det sørlige Ingusjetia, men den ble stengt på begynnelsen av 1980-tallet.
Den russiske hovedveien M29, som går fra Rostov-na-Donu via Groznyj til grensa mot Aserbajdsjan, passerer forbi Ordzjonikidzevskaja.
Like vest for byen ligger en flyplass for Russlands luftforsvar.
Referanser rediger
- ^ https://rosstat.gov.ru/storage/mediabank/CcG8qBhP/mun_obr2020.rar; arkiveringsdato: 17. oktober 2020; arkiv-URL: https://web.archive.org/web/20200822004543/https://rosstat.gov.ru/storage/mediabank/CcG8qBhP/mun_obr2020.rar.
- ^ «Оценка численности постоянного населения Республики Ингушетия с учетом предварительных итогов Всероссийской переписи населения 2010 года». Arkivert fra originalen 20. juli 2012. Besøkt 10. februar 2012.
- ^ «Этнокавказ. Национальный состав Сунженского района Ингушетии по переписи 2002 года». Besøkt 10. februar 2012.