Operasjon Carpetbagger
Operasjon Carpetbagger var en operasjon under andre verdenskrig som hadde som mål å tilføre våpen og annet materiell, sluppet i fallskjerm fra fly, til motstandsbevegelsene i Frankrike, Italia, Nederland og Belgia, Operasjonen ble utført av den amerikanske hærens luftvåpen og ble satt i gang 4. januar 1944.
Historie rediger
Mot slutten av 1943 ble Eighth Air Force sin 22. antiubåt-skvadron oppløst ved RAF Alconbury og dens fly ble brukt til å opprette 36. og 406. bomberskvadroner. Etter noe omrokering av kommandoer, ble disse to skvadronene plassert under den provisoriske 801. bombergruppe på RAF Harrington. I begynnelsen av 1944 ble de første «Carpetbagger»-oppdragene utført av denne enheten under kommando av General «Wild Bill» Donovans Office of Strategic Services (OSS).
I april 1944 flyttet gruppen til RAF Harrington (Stasjon 179), en mer tilbaketrukket og dermed sikrere flybase. En måned senere, i forkant av den forventede invasjonen av Europa, ble gruppen utvidet til fire skvadroner for å øke sin kapasitet og for å avlaste RAF Bomber Command. De to nye skvadronene var den 788. og den 850. bomberskvadroner.
Gruppen hadde allerede tatt kallenavnet "Carpetbaggers" fra sitt opprinnelige operative kodenavn. I august 1944 droppet gruppen sin status som provisorisk, og skvadronene tok sine navn fra 492. bombergruppe på RAF North Pickenham. 492. bombergruppe hadde blitt tatt ut av tjeneste etter store tap i sine første operasjoner, men forble på Harrington. De nye skvadronene ble hetende 856., 857., 858. og 859. bomberskvadroner. Fra januar 1944 til slutten av krigen slapp gruppen, i samarbeid med det britiske Special Operations Executive og senere Special Forces Headquarters (SFHQ) i London, spioner og forsyninger til motstandsbevegelsene i Frankrike, Belgia, Nederland, Danmark og Norge.
I to uker, under en pause i operasjonene fra midten av september 1944 til slutten av 1944, fraktet gruppen bensin til depoter på kontinentet for å forsyne fremrykkende allierte hærer. Deretter begynte tre av skvadronene å trene på nattbombing. 856. skvadron derimot, deltok i retur av allierte flygere fra kontinentet som enten hadde unnsluppet fangenskap eller som hadde forlatt Sveits etter at landet liberaliserte sin interneringspraksis. For det meste ble dette oppdraget utført med Douglas C-47 Skytrain-fly egentlig tilordnet gruppen den foregående sommeren for å fly agenter den andre veien.
I desember 1944 ble 859. skvadron sendt til uavhengig tjeneste i Middelhavet med Fifteenth Air Force sin provisoriske 2641. spesialgruppe i Brindisi, Italia. Etter å ha fullført oppdraget med å returnere flygere, gjenopptok 856. skvadron Carpetbagger-operasjoner, dog i noe begrenset utstrekning på grunn av det dårlige været vinteren 1945. De resterende to skvadronene (857. og 858.) deltok i bombetokt i middels høyde fra slutten av desember 1944 til mars 1945.
I løpet av våren 1945 ble Carpetbagger-operasjoner gjenopptatt, men ikke i samme utstrekning som året før. 857. skvadron ble tatt ut av gruppen og overført til 91. bombergruppe ved RAF Bassingbourn i slutten av mars 1945, mens 856. og 858. slapp et lite antall agenter og sabotasje-team ned i Nederland, Danmark, Norge og Tyskland. Operasjoner ved Harrington ble avsluttet i slutten av april 1945, selv om noen spesielle OSS-oppdrag, for eksempel å returnere embetsmenn til tidligere okkuperte land, ble utført frem til gruppen ble oppløst og returnerte til USA i begynnelsen av juli 1945.
Operasjoner rediger
B-24 Liberator bombefly som ble brukt i Carpetbagger-operasjoner ble bygget om for å gjøre dem lettere, gi dem mer lastekapasitet og høyere hastighet. Maskingeværtårnene på undersiden og i nesen, samt utstyr som ikke var nødvendig for oppdragene, for eksempel oksygenutstyr, ble fjernet. Maskingeværtårnet i halen ble beholdt som beskyttelse mot nattjagerfly. Agenter og kasser med forsyninger ble sluppet ut i fallskjerm gjennom åpningen som tårnet på undersiden hadde etterlatt seg. Forsyninger ble lastet i containere som var designet for å passe inn i bombelast-rommet og bli sluppet derfra med det eksisterende utstyret. Målene ble oppgitt i nøyaktige lengde- og breddegrader, presis navigering var derfor viktig.
Alle flyginger ble gjort på månelyse netter slik at elver, innsjøer, togskinner, og byer kunne benyttes som landemerker i visuell navigasjon. Piloten, andrepiloten og bombesikteren hadde alle kart for å hjelpe dem i å holde rede på hvor de var, mens navigatøren benyttet bestikkregning for å finne posisjon, alle disse fire offiserene holdt tett radiokontakt.
Alle flyginger var individuelle og hver navigatør valgte ruten i samråd med piloten. På tokt til mål i Frankrike krysset flyene kysten med en høyde på rundt seks tusen fot for å unngå ild fra lett antiluftskyts. Så snart de var et stykke inn over land, reduserte de høyden til om lag fem hundre fot for å unngå nattjagere. I denne høyden var det også enklere å kontrollere posisjonen ved hjelp av landemerker på bakken. Fra større høyder ville begrenset sikt gjort dette vanskeligere, om ikke umulig. Siden slippene ble utført fra en høyde på 400–500 fot (120–150 m) og etter pilotens skjønn, ble også slippene mer effektive ved at man allerede var på denne høyden.
Noen få kilometer fra målområdet begynte alle tilgjengelige øyne å lete etter slipp-området. Dette ble vanligvis identifisert av tre kraftige lommelykter plassert i en rad, med en fjerde i en 90 graders vinkel for å indikere retning av slippet. Når flyet nærmet seg målet ble farten redusert til 190 - 200 km/t (120 - 125 mph) og høyden til 400 fot (120 m), høyere i kupert land. Agenter ble sluppet først, mens forsyninger ble sluppet i et slipp nummer to. Fiendtlige observatører kunne anta hvor slipp-plassen lå ut ifra hvor flyet snudde, pilotene måtte derfor ofte fly flere kilometer lenger inn i fiendens territorium etter å ha fullført sine slipp for å skjule den faktiske slipp-plasseringen. I noen tilfeller ble flere slipp i isolerte områder gjort med forskjellig intervall, og av og til ble bål brukt som indikatorer i stedet for lommelykter. I sjeldne tilfeller ble det opprettet muntlig radiokontakt mellom fly og folk på bakken.
Etter krigen rediger
Carpetbagger-gruppen anses av de fleste å være opphavet til dagens Air Force Special Operations.
Eksterne lenker rediger
- The Harrington Museum (Engelsk)