Wikipedia

Operação Lava Jato

Operação Lava Jato
Hovedkontoret til Petrobras i Rio de Janeiro.
Land: Brasil
Påbegynt: 17. mars 2014
Antall opprettede saker: 1237[1]
Antall arresterte: 160, hvorav 73 varetektsfengslet, 87 midlertidig fengslet og fem på fersk gjerning[2]
Antall ransakelser og beslag 574[1]
Antall arrestasjons-vedtak: 152[1]
Antall forespørsler om internasjonalt samarbeid: 108[1]
Antall dømte: 105[2][3][4]
Antall straffelettelser: 52 avtaler om straffelettelser[1]
Antall straffelempelser: 5 avtaler om straffelempelser
Antall kriminelle tiltaler: 41 mot 207personer[1]
Antall bedrifter involvert: 16[5]
Påstander om utilbørlig opptreden: 6 mot 33 personer og 16 bedrifter med krav om tilbakebetaling av 11,7 milliarder realer[1]
Anslått totalt avvik: Inntil 42,8 milliarder realer[6]
Bestikkelser: 6,4 milliarder realer er bekreftet[1] men estimert 10 milliarder realer[7]
Krav om tilbakebetalinger: 21,8 milliarder realer[2]
Tilbakeførte midler: 2,9 milliarder realer[1]
Tilbakeførte midler fra utlandet: 659 millioner realer[1]
Blokkerte midler i nasjonale og internasjonale konti: 2,4 milliarder realer[2]
Antall dommer: 105 dommer, til sammen 1140 år og 9 måneder fengselsstraffer[1]
Siste oppdatering: 1. jun 2016

Operação Lava Jato (Operasjon Bilvask) er kodenavnet på en kriminaletterforskning utført av det føderale politiet i Brasil som ble offentliggjort den 17. mars 2014. Etterforskning har resultert i mer enn hundre ransakinger og beslag, varetektsfengslinger og tvangsmulkter i et forsøk på å rede ut av systematisk hvitvasking på mer enn 10 milliarder brasilianske realer. Pengebeløpet kan overstige 40 milliarder brasilianske real hvorav 10 milliarder er utbetalt i bestikkelser. Det føderale politiet anser dette som den største korrupsjonsetterforskningen i Brasils historie. Ifølge avgitte tilståelser har de politiske partiene PP, PMDB og PT[8][9][10][11], samt bedriftsledere og andre politikere fra forskjellige partier, vært mottakere av utbetalinger og har dratt nytte av opplegget.

Historie rediger

Etterforskningen fikk kodenavnet Operação Lava Jato på grunn av bruken av en kjede av bilvasker og bensinstasjoner for å hvitvaske ulovlig[12] tilegnede midler siden 1997[13]. Den første anmeldelsen ble registrert av bedriftslederen Hermes Magnus i 2008 etter at det ble forsøkt en hvitvasking av penger gjennom bedriften Dunel Indústria e Comércio (fabrikant av sertifiseringsutstyr). Med utgangspunkt i den første anmeldelsen ble det foretatt undersøkelser som endte opp med identifisering av fire større kriminelle grupperinger, ledet av doleiroene (mellommann i det grå pengemarkedet for dollar, en avart av et hawala-system) Carlos Habib Chater, Alberto Youssef, Nelma Mitsue Penasso Kodama og Raul Henrique Srour.

Under etterforskningen ble det oppdaget at Alberto Youssef hadde kjøpt en Land Rover Evoque til Paulo Roberto Costa, en tidligere direktør i Petrobras. Det ble også innhentet indisier som tilsa at doleiroen Alberto Youssef hadde fått ugrunnede utbetalinger fra bedrifter som hadde vunnet kontrakter hos RNEST (Refinaria Abreu e Lima).

Inntil april 2014 hadde etterforskningen resultert i 46 tiltaler etter mafiaparagrafer, økonomiske ulovligheter, feilaktige fremstillinger og hvitvasking[14]. 30 personer var blitt fengslet[15], deriblant doleiroen Youssef og eksdirektøren i Petrobras, Paulo Roberto Costa.[16]

Eksdirektøren benektet enhver kunnskap om den kriminelle aktiviteten i juni 2014[17], men etter ransakelser utført av det føderale politiet hos bedrifter tilhørende hans kone, barn og svigersønner, ble det funnet bevis som impliserte ham og hele hans familie. I etterkant av disse avsløringene valgte Paulo Roberto Costa å samarbeide med de føderale myndighetene (MPF) i bytte mot flere lettelser i avstraffelsene.[18]

MPF lanserte i januar 2015 en dedikert webportal hvor det blant annet presenteres informasjon om antall personer under etterforskning, antall påbegynte prosesser og anmeldelsene som MPF har frembragt i sin helhet.[19]

Den 9. oktober samme år, ble det estimert at minimum 10 milliarder brasilianske realer hadde blitt utbetalt i form av bestikkelser til de involverte i korrupsjonsskandalen hos Petrobras og andre statlige og offentlige institusjoner. Som en påminnelse om at metoden med bruk av straffelettelser som belønning for tilståelser har fungert, har det blitt påpekt at denne etterforskningen begynte med en enkel bensinstasjon under mistanke om hvitvasking av ulovlig tilegnede midler og endte opp den største korrupsjonsskandalen i brasiliansk historie.[20]

Den 12. november 2015 uttalte det føderale politiet seg via en kriminalteknisk rapport i et vedlegg til en av rettssakene at de økonomiske skadene i denne etterforskningen kan komme i en total på 42,8 milliarder realer. Petrobras offentliggjorde et forventet tap på 6 milliarder realer som konsekvens av dette, et beløp som presidenten i Petrobras, Aldemir Bendine, har karakterisert som konservativt, siden det kan enda kan komme flere avsløringer etter hvert som saken utvikler seg. MPF anslo i oktober 2015 at beløpet ville overstige 20 milliarder.[6]

Den 16. desember ble ekspresidenten Luiz Inácio Lula da Silva avhørt som vitne i saken med tillatelse fra høyesterettsdommeren Teori Zavascki som er ansvarlig for Lava Jato-saken ved den føderale høyesteretten, Supremo Tribunal Federal (STF).[21]

Mot slutten av desember autoriserte Zavascki uthenting av alle økonomiske forhold for presidenten i senatet, Renan Calheiros, på grunn av mistanke om at han var innblandet i svindel i forbindelse med kontraktstildelingene til verftet Estaleiro Rio Tietê fra Transpetro i 2010.[22]

I januar 2016 bekreftet statsadvokat Rodrigo Janot at korrupsjonsopplegget støttet av PP i Petrobras hadde avledet 357,9 millioner realer fra firmaet mellom 2006 og 2014. Dette var kommet i form av 161 tilfeller av korrupsjon i 34 kontrakter, 123 kontraktstillegg og fire utenomrettslige transaksjoner. Dette ble annonsert i anklagelsen mot den deputerte Nelson Meurer (PP-PR) som ble lagt fram for høyesterett (Supremo Tribunal Federal). Undersøkelsene omfavner også PT og PMDB sin rolle i opplegget. De tre partiene var ifølge MPF kontrollerende for de strategiske områdene til Petrobras i form av kontroll over ledersjiktet samt direkte mottakere av de avledede midlene.[23]

I februar 2016 gikk, ifølge avisen El País, Lava Jato internasjonalt med fengslingen av João Santana samt mistanken om at Odebrecht skulle ha betalt bestikkelser på tre millioner dollar til Perus president Ollanta Humala.[24]

Den 29. februar 2016 sendte statsadvokaten Deltan Dallagnol en protest til høyesterettsdommeren Rosa Weber (STF), som et forsvar til å fortsette de pågående undersøkelsene rundt eiendommene identifisert som tilhørende ekspresidenten Luiz Inácio Lula da Silva innenfor Operação Lava Jato, under ledelse av Ministério Público Federal i Paraná. Protesten er et tilsvar på en søknad fra Lula datert den 26. februar om å suspendere undersøkelsene rundt oppussingene utført ved en leilighet i Guarujá og en gård i Atibaia, som skal ha vært utført for familien til Lula av eiendomsutbyggere som er under undersøkelser i Petrobras-skandalen.[25]

I mars 2016 sa, ifølge bladet IstoÉ, senatoren Delcídio do Amaral, i et avhør under avtale om tiltalepruting at president Dilma Rousseff og ekspresidenten Lula prøvde å påvirke Operação Lava Jato. Ifølge bladet skal presidenten ha diskutert med forskjellige personer og utnevnt ministre til de øverste rettssystemene som er positive til forsvaret til de anklagde.[26][27][28]

Den 14. mars 2016 inngikk den deputerte Pedro Corrêa en avtale om tiltalepruting for videre samarbeid med retten under Operação Lava Jato. Det forventes at Pedro Corrêa vil gi nye navn på mottakere av ulovlige utbetalinger, inkludert politikere.[29]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g h i j k Ministério Público Federal. «Lava Jato i nummer og beløp». Arkivert fra originalen 9. mai 2016. Besøkt 6. mai 2016. 
  2. ^ a b c d «Lava Jato runder 500 dager med tilbakeføring av 870 millioner realer». G1. Besøkt 30. juli 2015. 
  3. ^ «Retten dømmer Costa for hvitvasking av penger ved raffineriet Abreu e Lima». G1. Besøkt 22. april 2015. 
  4. ^ «Den føderale retten dømmer tiltale i sammenheng med entrepetøren Camargo Correa». G1. 20. juli 2015. Besøkt 20. juli 2015. 
  5. ^ Ministério Público Federal. «Operação Lava Jato». Arkivert fra originalen 21. februar 2015. Besøkt 21. februar 2015. 
  6. ^ a b Bibiana Dionísio (12. november 2015). «Det føderale politiet anslår et totalt avvik for Petrobras på 42 milliarder realer». G1 Paraná. Besøkt 12. november 2015. 
  7. ^ «Påtalemyndighetene sier at utbetalinger i form av bestikkelser i Lava Jato-saken er opp til 10 milliarder realer». EBC. 9. oktober 2015. Besøkt 9. oktober 2015. 
  8. ^ G1 (9. oktober 2014). «Paulo Roberto og Alberto Youssef nevner PT, PMDB og PP i avhør». Jornal Nacional. Besøkt 15. september 2015. 
  9. ^ G1 (10. oktober 2014). «Paulo Roberto Costa anklager PT, PMDB og PP for å motta». Jornal da Globo. Besøkt 15. september 2015. 
  10. ^ «Infografikk over resultatene». MPF. 14. august 2015. Arkivert fra originalen 26. september 2015. Besøkt 15. september 2015. 
  11. ^ ««Doleiro» tilstår for Petrobras sin CPI at han har finansiert PP, PMDB og PT sine valgkampanjer». Câmara dos deputados. 11. mai 2015. Besøkt 15. september 2015. 
  12. ^ Polícia Federal do Brasil. «Forstå Operação Lava Jato». Besøkt 9. oktober 2014. 
  13. ^ ENTREVISTA-FHC diz que Lula tem mais responsabilidade política em caso Petrobras do que Dilma Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine. por Brian Winter em 23 de março de 2015 pela agência internacional de notícias Thomson Reuters
  14. ^ Polícia Federal do Brasil. «Operasjoner». Besøkt 10. oktober 2014. 
  15. ^ Polícia Federal do Brasil. «Operasjoner». Arkivert fra originalen 19. januar 2014. Besøkt 10. oktober 2014. 
  16. ^ ZH Economia. «Retten idømmer eksdirektøren i Petrobras, Paulo Roberto Costa til varetektsfengsling». Besøkt 10. oktober 2014. 
  17. ^ G1. «Petrobras var ikke der ting skjedde, sier eksdirektøren under etterforskning». Besøkt 10. oktober 2014. 
  18. ^ Folha de S.Paulo. «Eksdirektør i Petrobras impliserer politikere i bytte for lettelser i avstraffelse». Besøkt 10. oktober 2014. 
  19. ^ Ministério Público Federal oppretter site med informasjon om Lava Jato Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine. publisert i "O POVO" den 28/01/2015
  20. ^ «Aktor i Lava-Jato-saken anslår 10 milliarder i bestikkelser». O Globo. 9. oktober 2015. Besøkt 10. oktober 2015. 
  21. ^ Globo (16. desember 2015). «Lula avgir forklaring i Operação Lava Jato». Besøkt 17. desember 2015. 
  22. ^ Globo (19. desember 2015). «Hemmelighold rundt bankforholdene til Renan Calheiros lettes». Besøkt 19. desember 2015. 
  23. ^ Estadão conteúdo (17. januar 2016). «PP avledet 358 millioner realer fra Petrobras, sier statsadvokaten». Besøkt 17. januar 2016. 
  24. ^ El País (27. februar 2016). «Lava Jato går internasjonalt med João Santana og Odebrecht». Besøkt 28. februar 2016. 
  25. ^ Globo. «Påtalemyndigheten forsvarer undersøkelser av Lula innenfor Lava Jato». Besøkt 29. februar 2016. 
  26. ^ InfoMoney (3. mars 2016). «Dilma og Lula prøver å påvirke Operação Lava Jato, sier Delcídio, ifølge IstoÉ». Besøkt 3. mars 2016. [død lenke]
  27. ^ O Tempo. «Delcídio nevner Lula og Dilma i avhør, bekrefter bladet IstoÉ». Besøkt 3. mars 2016. 
  28. ^ Valor Econômico (3. mars 2016). «Delcídio nevner Dilma e Lula under avhør, sier bladet». Besøkt 3. mars 2016. 
  29. ^ Último segundo. «Ex-deputado Pedro Corrêa inngår avtale om tiltalepruting i Lava Jato». Arkivert fra originalen 15. mars 2016. Besøkt 15. mars 2016. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Operação_Lava_Jato&oldid=24241499»