Omarska-leiren
Omarska-leiren var en konsentrasjonsleir[1] drevet av bosnisk-serbiske styrker i gruvebyen Omarska, nær Prijedor i dagens Republika Srpska, Bosnia-Hercegovina.
| Omarska-leiren | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Bosnia-Hercegovina | ||
Posisjonskart   Omarska-leiren Omarska-leiren (Bosnia-Hercegovina) | |||
 Omarska-leiren 44°52′09″N 16°52′58″Ø | |||
Leiren ble satt opp for bosniske og kroatiske menn og kvinner under Prijedor-massakren.[2][3] Den var i drift i de første månedene av Bosnia-krigen i 1992, og var en av 677 konsentrasjonsleirer som ble satt opp i Bosnia-Hercegovina under krigen.[4] Leiren var egentlig et «undersøkelsessenter» eller «møteplass» for medlemmer av bosnisk og kroatiske befolkningen,[2] men ble av Human Rights Watch klassifisert som en konsentrasjonsleir.[5][6]
Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia i Haag, har funnet flere personer skyldig i forbrytelser mot menneskeheten begått i Omarska.[7] Drap, tortur, voldtekt, og mishandling av innsatte var vanlig.[7][8] Rundt 5 000–7 000 bosniere og kroater ble holdt under elendige forhold i leiren for omtrent fem måneder på våren og sommeren 1992,[1] av disse var 37 kvinner.[9] Hundrevis døde av sult, vold og mishandling. FNs påtalemyndighet sammenlignet leirene med konsentrasjonsleirene i Nazi-Tyskland.[3]
Referanser rediger
- ^ a b «Final report of the United Nations Commission of Experts established pursuant to security council resolution 780 (1992)». United Nations – Security Council. 28. desember 1994. Arkivert fra originalen 6. desember 2008. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. desember 2008. Besøkt 1. desember 2013.
- ^ a b Simons, Marlise (3. november 2001). «5 Bosnian Serbs Guilty of War Crimes at Infamous Camp». The New York Times.
- ^ a b Osborn, Andrew (3. november 2001). «Five Serbs guilty of Omarska camp atrocities». The Guardian.
- ^ «Prison camps». Final Report of the Commission of Experts. Established Pursuant to Security Council Resolution 780. United Nations. 27. mai 1994. Arkivert fra originalen 6. desember 2008. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. desember 2008. Besøkt 1. desember 2013.
- ^ «The Unindicted: Reaping the Rewards of "Ethnic Cleansing" in Prijedor». Human Rights Watch. 1. januar 1997. Arkivert fra originalen 20. november 2012. «Arkivert kopi». Archived from the original on 20. november 2012. Besøkt 1. desember 2013.
- ^ Argentine Forensic Anthropology Team. «A mission to assist with field and laboratory work for the International Criminal Tribunal to the former Yugoslavia in its investigation into human rights violations in Bosnia.» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 1. desember 2013. «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 18. juli 2013. Besøkt 1. desember 2013.
- ^ a b «ICTY: Miroslav Kvočka, Mlado Radić, Zoran Žigić and Dragoljub Prcać judgement» (PDF).
- ^ May, Larry (2007). War Crimes and Just War. Cambridge University Press. s. 237. ISBN 0-521-87114-X.
- ^ Jill Reilly (8. mars 2013). «Female judge describes terrifying nightly rape ordeal in Bosnian concentration camp». Daily Mail. Besøkt 8. mars 2013.