Om jordbruket
Om jordbruket (latin: De Agri Cultura) er en bok av den romerske statsmannen Cato den eldre, skrevet ca 160 f.Kr.
Verket er den eldste kjente prosatekst på latin, og det eneste av Catos verk som er bevart. Det blir ofte karakterisert som en bondes notater, konkret, enkelt og tilsynelatende tilfeldig nedskrevet. Andre antikke forfattere, som Aulus Gellius, karakteriserte verket som «sterkt og kraftig», og i Oxford Classical Dictionary (1970) omtales verket som «for all of its lack of form, its details of old custom and superstition, and its archaic tone, it was an up-to-date directed from his own knowledge and experience to the new capitalistic farming».[1] Verket er høyt verdsatt som kilde for kunnskap om jordbruk og landlig liv under den romerske republikken.
Verket åpner med en sammenligning mellom jordbruk og andre virksomheter som sømmet seg for datidens overklasse: handel og lånevirksomhet. Cato peker på farene ved handel og det uetiske ved utlån og renter, sett i lys av Tolvtavleloven. I kontrast mener han at jordbruket fremmet både dyder og velstand, og bidro med gode borgere til samfunnet.
Cato skildrer både framstilling av vin, andre matoppskrifter og de religiøse ritualene som jordbrukerne må overholde. Tekstene som beskriver de nødvendige offer, blant annet knyttet til innhøsting og rensing av åkeren, er rytmiske og formelaktige, med et noe mer arkaisk språk enn teksten forøvrig.[2]
Referanser rediger
- ^ Alexander Hugh McDonald "Cato (1)", Oxford Classical Dictionary, second edition. (Oxford: Clarendon Press, 1970), p. 215.
- ^ Utdrag om offerritualer er oversatt til norsk i antologien Romersk religion, 2010.
Eksterne lenker rediger
- Lacus Curtius latinsk tekst og engelsk oversettelse