Olt (elv)
Olt (tysk: Alt, av latin lut = leire; i romertiden: aluta) er en sideelv til Donau i Romania. Elven er 615 kilometer lang og renner kun gjennom rumensk territorium. Like før den når munningen i Donau har Olt en vannføring på 190 m³/sek, gjennomsnittlig 174 m³/sek.
| Olt | |||
|---|---|---|---|
 Olt i Sør-Karpatene. | |||
| Land |  Romania | ||
| Lengde | 615 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 24 050 km²[1] | ||
| Middelvannføring | 174 m³/s | ||
| Start | Hășmașfjellene i Øst-Karpatene | ||
| – Høyde | 1 280 moh. | ||
| – Koord. | 46°43′16″N 25°42′35″Ø | ||
| Munning | Samløp med Donau | ||
| – Høyde | 21 moh. | ||
| – Koord. | 43°42′46″N 24°47′45″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Vârghiș, Homorod, Cibin, Lotru, Olteț, Teslui | ||
| – Venstre | Râul Negru, Bârsa, Topolog, Racovița | ||
| Vassdrag | Donau | ||
| – Progresjon | Donau → Svartehavet | ||
 Olts løp gjennom Romania | |||
 Olt 46°43′16″N 25°42′36″Ø | |||
Olts utspring er i Øst-Karpatene. Elven renner deretter gjennom Transilvania og området rundt Făgăraș (tysk: Fogarasch). Olt forlater Transilvania gjennom Turnu Roșupasset i retning Valakia, hvor den munner ut i Donau ved Islaz (Teleorman kommune).
Fra Øst-Karpatene renner Olt i sørlig retning til Bod, hvor den gjør en bue, bryter igjennom Perșani-fjellene og deretter vender i vestlig retning.
I Transilvania finner man langs elven mindre steder og byer som Hărman, Bod, Feldioara, Șercaia, Cincșor, Făgăraș, Cârța, Avrig, og Talmaciu.
Ved Talmaciu munner Cibin ut i Olts høyre bredd, før Olt igjen endrer retning gjennom Rotenturmpasset og deretter renner sørover i landet.
Næringsmessig betydning rediger
I Olt er det bygget til sammen 24 demninger, de øverste i nærheten av Făgăraș. Dammene blir lengre jo mer man nærmer seg munningen i Donau. Elven ble brukt til skipstrafikk til et stykke ut i det 19. århundre.
Referanser rediger
- ^ a b «De unde a pornit fabuloasa legendă a fraţilor Olt şi Mureş. Explicaţiile pentru care râul Oltul este năvalnic şi năbădăios, iar Mureşul e liniştit». adevarul.ro (rumensk). Besøkt 15. mai 2020.
