Oljesand

Oljesand, også kalt tjæresand, oljeimpregnert sand, naturlig asfalt eller bituminøse bergarter, er en blanding av sand eller leire, vann, og spesielt tung råolje. Det må ikke forveksles med oljeskifer, som er innkapslet i bergarter.

Utvinning rediger

Konvensjonell råolje blir enkelt hentet opp fra grunnen ved å bore brønner ned i sedimenter der lett eller mellomtung olje er flytende under naturlig reservoartrykk. Oljesand må derimot hentes ut i dagbrudd eller ved hjelp av damp eller kjemiske løsningsmidler som kan gjøre oljen flytende.

Råmaterialet blir prosessert eller oppgradert før det kan gå inn i produksjonen ved konvensjonelle raffinerier. Oppgraderingen skjer i tre trinn:

fjerning av vann, sand og urenheter
katalytisk rensing ved hydrometallisering, hydroavsvovling og hydroavnitrogenisering
krakking

Disse prosessene bruker mye vann og krever store mengder energi.

Den tunge råoljen eller rå bitumen som blir utvunnet har høy viskositet eller er i fast form ved normal temperatur og trykk. Prosessering til bensin, diesel eller andre oljeprodukter er vanskelig og kostbar. Likevel blir nå oljesand utvunnet i stort omfang og konvertert til syntetisk olje eller raffinert i spesielle anlegg.

Utbredelse rediger

Oljesand ble tatt i bruk som råvare i det gamle Mesopotamia og blant kanadiske First Nations. I nyere tid ble den første gang utvunnet nær byen Pechelbronn, der dampseparasjon ble tatt i bruk 1742.^[1]

Det er kjente oljesandforekomster i mer enn sytti land. Tre firedeler av den totale reserven finnes i to land: Canada og Venezuela. Begge disse to landene har oljesandreserver i samme størrelsesorden som verdens totale reserve av konvensjonell råolje.

Med økte oljepriser som gjør utvinning og oppgradering til brukbare oljeprodukter lønnsom, er det først siden 2006 at oljesand har blitt regnet med til verdens oljereserver. Oljesand kan representere opptil 2/3 av verdens totale petroleumsressurs, med minst 1,7 billioner fat (270 km³) i det kanadiske Athabasca Oil Sands og estimerte 513 milliarder fat ekstra tungolje i Venezuelas Orinocobelte.^[2], sammenlignet med 1,75 billioner fat (278 km³) konvensjonell olje totalt i verden.

I 2007 overtok Statoil (Daværende StatoilHydro) et 1.110 km² område i Athabasca-regionen i Alberta, Canada. Et anlegg for prøveproduksjon av 10 000 fat produsert ekstra tungolje per dag ble planlagt å starte i slutten av 2009, med en opptrapping til 200.000 fat per dag i 2020.^[3]