Ole Lund Kirkegaard
Ole Lund Kirkegaard (født 29. juli 1940 i Aarhus, død 24. mars 1979 i Urlev) var en dansk lærer og barnebokforfatter. Han er særlig kjent for boka og filmen om Gummi-Tarzan. Hans hovedpersoner er «outsiderne, som set fra samfundets synsvinkel er svage, men som ofte også rummer en særlig styrke.»[5]
| Ole Lund Kirkegaard | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. juli 1940[1][2][3] Aarhus[4] | ||
| Død | 24. mars 1979[1][2][3] (38 år) Stenderup | ||
| Beskjeftigelse | Lærer, barnebokforfatter, skribent | ||
| Utdannet ved | Aarhus Katedralskole Læreruddannelsen i Århus | ||
| Nasjonalitet | Danmark[3] | ||
Biografi rediger
Han vokste opp i et liberalt borgerhjem i Skanderborg.[6] Faren var tannlege.[7] Kirkegaard tok artium ved Århus katedralskole i 1959, og dro deretter til sjøs et halvt år. Han var tre år i militæret, jobbet han som lærervikar, og tok lærerskoleeksamen ved Århus Seminarium i 1963. Han møtte si kone Anne Lise på lærerskolen. Paret fikk to døtre.
I 1965 ble han ansatt som førstelærer på Oue skole nær Mariager og senere i Stenderup ved Horsens.[8][9] Han jobbet som lærer frem til 1973, men fra da av jobbet han som forfatter på fulltid.
Med fortellingen «Dragen» vant han en barnefortellingskonkurranse utlyst av den danske avisen Politiken i 1966. Og i 1967 utkom hans første bok, novellesamlingen Virgil.
Kirkegaard utviklet etterhvert et alkoholproblem, og døde av nedkjøling etter å ha sovnet i snøen på vei hjem fra kroen.[10]
Forfatterskap rediger
Et hovedtema i hans bøker er «motsetningene mellom voksne og barn. Det kommer gjerne til en konfrontasjon mellom barn som vil utforske verden i fri lek, og voksne som av forskjellige årsaker vil hindre dem, ved å innføre strenge lover og regler, noe som fører til at barna gjør opprør. Det hele er satt innenfor svært humoristiske rammer.»[11] Eller med andre ord: «opfindsomme, legende børn, som sammen med skæve eksistenser og folkepensionister står i et modsætningsforhold til samfundets autoriteter.»[12]. En annen innfallsvinkel er å se forfatterskapet som et uttrykk for «1960'ernes og 1970'ernes 'kulturelle frisættelse af barnet'»[12]
Forfatterskapet – avgrenset til de sju bøkene som utkom i hans levetid – kan deles inn i noen faser:
- «De tre første bøkene kan ses som en trilogi. De foregår alle i landlige omgivelser, og det hviler et nostalgisk skjær over dem. Man mistenker forfatteren for å skrive om sin egen barndom.»[11]
- Hodja fra Pjort «er nærmest en krysning mellom de tre første bøkene og 1001 Natt. Den kan derfor ses som en mellomepoke mellom landsbytrilogien, og de senere mer moderne storbybøkene.»[11]
Forfatteren illustrerte alle bøkene sine selv, i en stil preget av naiviteter og overdrivelser.[11]
I ettertid rediger
Han utga bare sju bøker i sin levetid. Flere bøker er utgitt senere, dels på grunnlag av radiomanuskript, dels på grunnlag av tekster som har vært trykt i tidsskrift[13], og dels manuskript som har vært i familiens eie: Frække Friderik.[14][15]
Fire filmer ble laget i årene etter Kirkegaards død, og i 2011-2013 ble det laget tre nye animasjonsfilmer av bøkene hans.[16]
I hjembyen Skanderborg organiseres det byvandringer i hans fotspor,[6], og i kulturhuset i byen er hans tegninger overført til stort format på veggene.[17] I 2011–12 viste museet på Koldinghus utstillingen «Drengestreger, Ole Lund Kirkegaard og hans verden».[18]
Bibliografi rediger
- Lille Virgil, 1967; norsk Vesle Virgil 1972
- Albert, 1968; norsk Albert og andre ugagnskråker, 1974
- Orla Frøsnapper, 1969; norsk Sirkus Benito kommer til byen, 1977
- Hodja fra Pjort, 1970; norsk Hodja fra Pjort, 1973
- Otto er et næsehorn, 1972; norsk Otto er et neshorn, 1975
- Gummi-Tarzan, 1975; norsk Gummi-Tarzan 1978
- En flodhest i huset, 1978; norsk En flodhest i huset, 1986
- Frode og alle de andre rødder, 1979; norsk Frode og de andre skøyerne, 1981
- Per og bette Mads, 1981; norsk Per og vesle Mads, 1983
- Mig og Bedstefar – og så Nisse Pok, 1982; norsk Jeg og bestefar – og Nisse-Nils, 1984
- Tippe Tophat og andre fortællinger, 1982; norsk Tippe Topphatt og andre fortellinger, 1985
- Anton og Arnold - to frække drenge, 2010; norsk Anton og Arnold eller omvendt 2011
- Først utgitt som lettlestbøkene Anton og Arnold flytter til byen (1988) og Anton og Arnold i det vilde vesten (1988)
- Frække Friderik, 2008; norsk Frekke Fredrik : fortellingen om en lat gutt, 2009
- De Hæslige Slynglers Klub og andre gode historier (2009); norsk Klubben for pill råtne slyngler og andre gode historier (2011)
Filmatiseringer rediger
- Lille Virgil og Orla Frøsnapper 1980. Norsk tittel Lille Virgil & Ola Fluesnapper eller Vesle Virgil Og Ola Froskenapper
- Gummi-Tarzan 1981
- Otto er et næsehorn 1983. Norsk tittel Otto er et nesehorn
- Hodja fra Pjort 1985. Norsk tittel Gutten og det flyvende teppet
- Albert 1998. Norsk tittel Albert og jakten på den grønne diamant
- Orla Frøsnapper 2011. Animasjonsfilm. Norsk tittel Sirkus Benito kommer til byen eller Ola Froskesnapper
- Gummi T 2012. Animasjonsfilm. Norsk tittel Gummi T
- Otto er et næsehorn 2013. Animasjonsfilm. Norsk tittel Otto er et neshorn
Priser rediger
- 1969 – Kulturministeriets Børnebogs-pris for Albert
Litteratur rediger
- Jens Andersen, Ole Lund Kirkegaard – En livshistorie, Gyldendal, 2010. ISBN 978-87-02-09526-5.[19]
- Torben Sønsthagen Weinreich, Ole Lund Kirkegaard – Et forfatterskab, Gyldendal, 2010. ISBN 978-87-02-07392-8.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 164280, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
- ^ a b Byvandring i Ole Lund Kirkegaards fodspor i Skanderborg[død lenke]; skanderborg.dk
- ^ Lise Lotte Larsen. Ole Lund Kirkegaard Arkivert 5. februar 2015 hos Wayback Machine.; forfatterweb.dk
- ^ Personificeret fantasi: Ole Lund Kirkegaard Arkivert 5. februar 2015 hos Wayback Machine.; skole200.dk
- ^ «Biografist kommer så tæt på Ole Lund Kirkegaard som man kan»; Politiken, 21. sept 2010
- ^ Lise Nielsen. «Nu må jeg brække mig diskret»; Information, 21. sept 2010. Anmeldelse av Jens Andersens biografi
- ^ a b c d Fredrik Bjerke Strand. Vattnisser og pedalegoister : om rampegutter og trangsynte voksne i Ole Lund Kirkegaards bøker. Masteroppgave ved Universitetet i Oslo 2005
- ^ a b T Weinrech. Ole Lund Kirkegaard i Den store danske
- ^ Nina Goga. «To nye oversettelser av Ole Lund Kirkegaard» Arkivert 5. februar 2015 hos Wayback Machine.; barnebokkritikk.no, 16. feb 2011
- ^ «Frække Friderik»; Information, 14. feb 2008
- ^ Frekke Fredrik. Historien Om En Lat Gutt Arkivert 5. februar 2015 hos Wayback Machine.; barnebokkritikk.no, 13. mai 2009
- ^ Se profil på Internet Movie Database
- ^ «Sløngler får deres egen sal i Kulturhuset»; Århus Stiftstidende, 10. okt 2012
- ^ Ole Lund Kirkegaard og hans verden Arkivert 5. februar 2015 hos Wayback Machine.; koldinghus.dk
- ^ «Biografi med sørgelig slutt», artikkel i Aftenposten 18. oktober 2011
Eksterne lenker rediger
- (en) Ole Lund Kirkegaard på Internet Movie Database
- (da) Ole Lund Kirkegaard på Filmdatabasen
- (da) Ole Lund Kirkegaard på danskfilmogtv.dk
- (en) Ole Lund Kirkegaard hos The Movie Database