Olav Tretelgja var en svensk konge av Ynglingeætta. Han var sønn av Uppsala-kongen Ingjald Illråde, som ble drept av Ivar Vidfadme som ble konge i hele Sveaveldet. Moren hans var Gauthild Algautesdotter, datter av Algaute Gautreksson og Ålov Olavsdotter[1].

Olav Tretelgja
Død7. århundreRediger på Wikidata
Vänern
BeskjeftigelseKonge Rediger på Wikidata
FarIngjald Illråde
MorGauthild Algautsdatter
BarnHalvdan Kvitbein
Ingjald Olofsson

Olav måtte rømme fra Svitjod eller Svealand etter at far hans falt, fordi svenskene ikke ville ha mer med ynglingene å gjøre. Han ble jaget til skogsbygdene i Värmland, som han ryddet, og slik fikk han også navnet sitt, fordi han selv var med og hogg tømmer der. Olav giftet seg med Sølva eller Solveig, datteren til kong Halvdan Gulltann i Solør, og de fikk sønnene Ingjald og Halvdan Kvitbein.

Olav ble brent inne fordi svenskene i Värmland trodde han ga dem dårlige år. I motsetning til de tidligere ynglingekongene nektet han å blote, og folk mente dette var skyld i uårene. Senere ble det klart for folket at uårene kom av stor folkevekst i landet, og at kongen ikke hadde skylden. Folk i Värmland valgte da Ingjald, sønnen til Olav, til konge for seg. Den andre sønnen, Halvdan Kvitbein, dro til Norge der han ble valgt til konge.

Historien om Olav er fortalt både hos Snorre Sturlason[2] og i fornaldersagaen Om Opplendingenes konger.

Referanser rediger