Okkludert front
En okkludert front eller okklusjon er en værfront som oppstår når en kaldfront i et lavtrykk tar igjen en varmfront. Varmsektoren mellom varmfronten og kaldfronten blir løftet oppover, fordi den varme luften er lettere enn den kalde. Når en okklusjon passerer, finnes altså varmluften bare i høyden. Området der de tre frontene møter hverandre kalles okklusjonspunktet (også kalt et trippelpunkt). I selve punktet kan det være ganske rolige vindforhold, men i nærheten av punktet kan vinden bli ganske kraftig. En okklusjon fører nesten alltid til skyet vær og gir ofte nedbør. Været i okklusjonen varierer likevel mye. De avhenger av temperaturen på bakken eller sjøen, terrengformasjoner (særlig åser og fjell) – og ikke minst egenskapene til de forskjellige luftmassene.
Okkluderte fronter oppstår nesten alltid i forbindelse med fullt utviklede lavtrykk (ekstratropiske sykloner). Lavtrykkene er gjerne på sitt sterkeste når fronten begynner å okkludere nær lavtrykkssentret. Når et lavtrykk er i ferd med å dø ut, er det ofte bare den okkluderte fronten som er igjen av frontsystemet.
Okkluderte fronter er avmerket på et værkart med fiolette linjer der en halvsirkel og en trekant annenhver gang markerer retningen fronten flytter seg i.
Kalde og varme okklusjoner rediger
Vi skiller mellom to typer okkluderte fronter, kald okklusjon og varm okklusjon.
En front blir kalt varmfront når varmluft erstatter kaldere luft, og kaldfront når kaldluft erstatter varmere luft. Området mellom en kaldfront og en varmfront blir kalt en varmsektor. Når en kaldfront tar igjen en varmfront, blir varmsektoren løftet til værs, og kaldluften bak kaldfronten kommer i kontakt med luften foran varmfronten. I en kald okklusjon er kaldluften bak kaldfronten kaldere enn luften foran varmfronten. Den gir lignende vær som en kaldfront: Lavere temperatur, og ofte vindøkning, sterke vindkast og bygevær. Tordenvær, hagl og tornadoer kan forekomme.[1] Hvis kaldluften bak kaldfronten derimot er varmere enn kaldluften foran varmfronten, snakker vi om en varm okklusjon. Her vil været arte seg mer som i en varmfront – med en roligere værutvikling, uendret eller stigende temperatur, og ofte mer jevn nedbør.
Temperaturforskjellen mellom luften bak kaldfronten og luften foran varmfronten er som regel liten. Likevel er tetthetsvariasjonene vanligvis store nok til at en av luftmassene heves. Hvis temperaturforskjellen derimot blir for liten, vil ingen av luftmassene klare å løfte den andre. Dette kan ses på som en tredje form for okklusjon. På midlere breddegrader, som over Europa, oppstår kald okklusjon oftest om sommeren, mens varm okklusjon oftest oppstår om vinteren.
Beskrivelse av figurene rediger
Figurene til høyre viser en skjematisk oversikt over de to okklusjonene, og hvilke skytyper og vær som er assosiert med dem. Øverst på disse to figurene er det vist et frontsystem. Den rødfargede linjen er varmfronten, den blå linjen er kaldfronten, og den fiolette linjen den okkluderte fronten. De oransje linjene er to vertikalsnitt av frontsystemet. Linje A er et tverrsnitt av okklusjonen, mens linje B er et tversnitt før okklusjonen. Denne figuren gjelder bare for den nordlige halvkule.