Oboi

Oboi (kinesisk 鰲拜, pinyin: Áobài; født ca. 1610, død 1669) var en mektig, mandsjuisk bannermann av klanen Gūwalgiya og stridsmann som senere ble en av fire regenter og keiserverger i Kangxi-keiserens første regjeringsår.

Oboi
Født		1610
Død		1669
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		太师
Nasjonalitet		Qing-dynastiet
Oboi på Commons

Obois betrodde stilling skyldes ikke minst at han en gang hadde reddet Shunzhi-keiserens liv i kamp. Oboi utmerket seg under mandsjuenes kamper mot Ming-dynastiets styrker, og ble gitt tittelen «batoru» (helt). Shunzhi-keiseren utnevnte ham til minister.

Etter Shunzhis død ble han sammen med Sonin, Ebilun og Suksaha utnevnt til seniorministre for Qing-dynastiet med den oppgave å assistere i det daglige styre av Kina inntil den unge keiseren, Hiowan Yei (Kangxi-keiseren) fylte 16 år. De fire regentene og vergene ble imidlertid snart uenige og begynte å kjempe om makten. Da seniorregenten Sonin døde i 1667, var Oboi blitt så mektig at han klarte å få den unge keiseren til å la Suksaha og hans familie henrette. Oboi hadde full kontroll over Ebilin og klarte til slutt å etablere seg som diktator.

Kangxi-keiseren grep selv makten tidligere enn forventet, da han ennå bare var 14 år. Keiseren arresterte brått Oboi og fant ham skyldig i 30 forbrytelser. Han ble dømt til døden, men straffen ble omgjort til livsvarig fengsel på grunn av hans tidligere stordåder. Han døde i fengsel i 1669.

Oboi ble posthumt rehabilitert, Kangxi-keiseren tilgav ham hans forbrytelser i 1713. Yongzheng-keiseren gav ham tittelen førsterangs hertug og den posthume tittel Chaowu (超武 «overordentlig stridsmann»), men Qianlong-keiseren degraderte ham til førsterangs baron etter å ha revurdert hans handlinger.

Litteratur

• A.W. Hummel, red.: Eminent Chinese of the Ch'ing period (1644-1912). Washington, 1943-1944. Libris 8109911
• Robert B. Oxnam: Ruling from horseback: Manchu politics in the Oboi regency 1661-1669. Chicago, 1975. ISBN 0-226-64244-5