Obersalzberg
Obersalzberg er en fjellskråning nær Berchtesgaden i Bayern, Tyskland. Området er mest kjent for Adolf Hitlers feriested og embetsbolig Berghof (= Fjellgård).
På 1600-tallet bodde rundt 500 fjellbønder og gruvearbeidere på dette saltfjellet. Det lå snø i fem av årets måneder.[1] På 1800-tallet ble stedet populært som feriested. Caspar David Friedrich malte fjellet Der Watzmann 1824/25.[2] Clara Schumann, Johannes Brahms og den bayerske kongefamilien ferierte i det naturskjønne området. I august 1922 losjerte Sigmund Freud her. I 1923 gikk Dietrich Eckart i dekning på «Pension Moritz», og Hitlers første møte med Obersalzberg var hans besøk hos Eckart.[3]
Hitler ble så begeistret for området at han i 1928 leide «Haus Wachenfeld» som han i 1933 kjøpte, og lot ombygge og omdøpe til Berghof. Nazistene mente at omgivelsene her skapte et bedre inntrykk av Hitler enn de forhatte demokratiske institusjonene som Weimarrepublikken hadde etterlatt seg i Berlin. Men det ble slitsomt da hans tilhengere valfartet til «Haus Wachenfeld», opp til fem tusen personer daglig som blokkerte Hitlers innkjørsel og veiene i området.[4] Av sikkerhetsgrunner ble det sperret av i en såkalt Führersperrgebiet («Førersperresone»). Hitler og Eva Braun tilbrakte mye tid i Berghof på Obersalzberg.
Andre nasjonalsosialistiske ledere som Hermann Göring, Martin Bormann og Albert Speer kjøpte eiendommer i området,[5] og i løpet av årene 1935–36 ble alle andre beboere enten kjøpt eller tvunget ut mens området ble voldsomt utbygget. De som motsatte seg utkastelse, ble utsatt for Bormanns hensynsløshet. Om vinteren ble takene revet av hus der folk fremdeles bodde, så kulden tvang dem bort. Andre ble truet med fengsel.[6] Johann Brandner som i mars 1937 støtte på Hitler og klaget til ham direkte over tapet av sin fotobutikk, ble arrestert natten etter og sendt til Dachau konsentrasjonsleir. Under krigen ble han sendt ut som soldat og falt 28. januar 1945.[1]
I årevis fortsatte den nazistiske propagandaen å idyllisere området og befolkningens levevis, mens de systematisk raserte begge deler.[6] Hitlers siste kjente besøk på stedet var i juli 1944.
Da de allierte luftangrepene på Tyskland tiltok i 1943, ble Obersalzberg utbygd med et nettverk av bunkere som ga de allierte et feilaktig inntrykk av en kjempemessig alpefestning, nazistenes siste tilfluktssted. Derfor bombet RAF hele Obersalzberg den 25. april 1945, og det meste ble lagt i ruiner. Restene av Berghof og SS-kasernen ble sprengt i luften i 1952 for å hindre valfarter av gammelnazister.[7]
Frem til 1949 var området avsperret for tyskere. Etter gjenåpningen utviklet det seg en masseturisme, innbefattet en blomstrende handel med Hitler-suvenirer. I 1999 åpnet Institut für Zeitgeschichte München et dokumentasjonssentrum for Obersalzberg som belyser områdets tilknytning til nazismen.[8]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b Franziska Horn: Wenn Zeitzeugen sprechen (Når tidsvitner taler)
- ^ Maleriet Der Watzmann
- ^ «Pension Moritz»
- ^ Despina Stratigakos: The secrets of Hitler's vacation homes, New Republic 29. september 2015
- ^ Görings og Speers eiendommer
- ^ a b Despina Stratigakos: The secrets of Hitler's vacation homes, New Republic 29. september 2015
- ^ «Nachkriegszeit (etterkrigstid)». Arkivert fra originalen 3. februar 2023. Besøkt 3. februar 2023.
- ^ «Andenken (minner)». Arkivert fra originalen 3. februar 2023. Besøkt 3. februar 2023.
Eksterne lenker rediger
- [1] Dokumentarfilm med engelsk undertekst: «Fra alpelandsby til førersperreområde; tidsvitner forteller»