Oaxaca
Oaxaca, eller offisielt Estado Libre y Soberano de Oaxaca (Den frie og suverene staten Oaxaca), er Mexicos femte største delstat, og ligger i den sørlige delen av landet. Oaxaca grenser til delstaten Guerrero i vest, Puebla i nordvest, Veracruz i nord og Chiapas i øst. Oaxaca har også en lang kyst mot Stillehavet. Arealet er på 93 793 km², omtrent som Norge nord for polarsirkelen. Befolkningen ligger på ca. 3,8 millioner mennesker. Delstaten har navn etter hovedstaden Oaxaca by.
| Oaxaca | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
|
| |||||
| Land |  Mexico | ||||
| Status | Delstat | ||||
| Grunnlagt | 1824 | ||||
| Oppkalt etter | Oaxaca by | ||||
| Hovedstad | Oaxaca by | ||||
| Postnummer | 68-71 | ||||
| Areal | 93 793 km² | ||||
| Befolkning | 3 801 962 (2010) | ||||
| Bef.tetthet | 40,54 innb./km² | ||||
| Språk | Coatzospan Mixtec, Tezoatlán Mixtec, San Mateo Del Mar Huave, Tepeuxila Cuicatec, Teutila Cuicatec, Zenzontepec Chatino, Mazaltepec Zapotec, Mixtepec Mixtec, Asunción Mixtepec Zapotec, Ayoquesco Zapotec, Cajonos Zapotec, Mitlatongo-Yutanduchi Mixtec, Chinantec of Tepetotutla, Chimalapa Zoque, Chichicapan Zapotec, Chinantec of Ojitlán, Chinantec of Palantla, Chinantec of Ozumacín, Zoogocho Zapotec, Guerrero Amuzgo, Ometepec Náhuatl, Nuyoo Mixtec, Nuxaá Mixtec, Choapan Zapotec, Chiquihuitlán Mazatec, Coatecas Altas Zapotec, Ozolotepec Zapotec, Pinotepa Mixtec, Chocho, Highland Oaxaca Chontal, Huamelula, Elotepec Zapotec, Quiavicuzas Zapotec, Quiegolani Zapotec, Yatee Zapotec, Quioquitani Zapotec, Petapa Zapotec, Peñasco Mixtec, El Alto Zapotec, Quiatoni Zapotec, Ocotlán Zapotec, Mitla Zapotec, Highland Chinantec, Güilá Zapotec, San Miguel Piedras Mixtec, Guelavía Zapotec, Santa Catarina Albarradas Zapotec, Mixtepec Zapotec, Santo Domingo Coatlán Zapotec, Orizaba Nahuatl, Silacayoapan Mixtec, Ixtayutla Mixtec, Ixcatlán Mazatec, Isthmus Mixe, Soyaltepec Mazatec, Southern Puebla Mixtec, Soyaltepec Mixtec, Tabaa Zapotec, Sochiapam Chinantec, Jalapa Mazatec, Tecóatl Mazatec, Texmelucan Zapotec, Rincón Zapotec, Tilquiapan Zapotec, San Bartolo Yautepec Zapotec, Tataltepec Chatino, Chazumba Mixtec, Tidaá Mixtec, Tacahua Mixtec, San Agustín Mixtepec Zapotec, San Baltazar Loxicha Zapotec, Tilantongo Mixtec, Tlahuitoltepec Mixe, Tlacolulita Zapotec, Amatlán Zapotec, Totontepec Mixe, Totomachapan Zapotec, Albarradas Zapotec, Aloápam Zapotec, Tututepec Mixtec, Usila Chinantec, Lachixío Zapotec, Lachiguiri Zapotec, Ayautla Mazatec, Lealao Chinantec, Lapaguía Zapotec, Xadani Zapotec, Xanaguía Zapotec, Xanica Zapotec, Yalálag Zapotec, Yatzachi Zapotec, Yatzechi Zapotec, Loxicha Zapotec, Zacatepec Mixtec, Zacatepec Chatino, Zaachila Zapotec, Zaniza Zapotec, Atatláhuca–San Miguel Mixtec, Tejalapan Zapotec, Miahuatlán Zapotec, Cacaloxtepec Mixtec, Apasco-Apoala Mixtec, Sindihui Mixtec, San Vicente Coatlán Zapotec, Guevea Zapotec, Amoltepec Mixtec, Chayuco-Jamiltepec Mixtec, Mazatlán Mazatec, Yavesía Zapotec, Cuyamecalco Mixtec, Ixcatekisk, Isthmus Zapotec, Comaltepec Chinantec, Chicahuaxtla Triqui, Tlacoatzintepec Chinantec, Yareni Zapotec, Ipalapa Amuzgo, Eastern Highland Chatino, Yutanduchi Mixtec, Lalana Chinantec, Chiltepec Chinantec, Tepinapa Chinantec, Valle Nacional Chinantec, Western Juxtlahuaca Mixtec, Jamiltepec Mixtec, San Juan Colorado Mixtec, Santa Maria Del Mar Huave, Tamazola Mixtec, San Dionisio del Mar Huave, Tijaltepec Mixtec, Huitepec Mixtec, Yosondúa Mixtec, Northwest Oaxaca Mixtec, San Miguel El Grande Mixtec, Tlazoyaltepec Mixtec, Northern Oaxaca Nahuatl, Sinicahua Mixtec, Santa Lucía Monteverde Mixtec, Itundujia Mixtec, Itunyoso Triqui, Copala Triqui, Southern Rincon Zapotec, Alacatlatzala Mixtec, Sierra de Juárez Zapotec, Nopala Chatino, Francisco León Zoque, San Francisco del Mar Huave, Juquila Mixe, North Central Mixe, Yucuañe Mixtec, Northern Tlaxiaco Mixtec, Juxtlahuaca Mixtec, Alcozauca Mixtec, Coatlán Mixe, Ocotepec Mixtec, Mazatlán Mixe, Western Highland Chatino, Atatláhuca Mixtec, San Juan Teita Mixtec, Mezontla Popoloca, Peñoles Mixtec, Quetzaltepec Mixe, San Pedro Amuzgos Amuzgo, Huautla Mazatec, Mazatekiske språk  | ||||
| Høyde o.h. | 1 644 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
 Oaxaca 17°03′18″N 96°39′14″V | |||||
Navnet Oaxaca (utt: Åaháka) er avledet av nahuatl Huaxyacac, som refererer til cochinille, et tre som produserer rødfarge.
Geografi rediger
Fjellkjedene Østlige Sierra Madre, Sydlige Sierra Madre og den tversgående Sierra Atravesada møtes i Oaxaca, og spesielt i nordvest er det høye fjell. Midt i Oaxaca, ved hovedstaden Oaxaca by ligger Valles centrales, sentraldalene, i ca. 1500 meters høyde. Mot øst har Oaxaca del av det varme, fuktige lavlandet Istmo de Tehuantepec, det smale eidet mellom Mexico-golfen og Stillehavet som utgjør Mexicos smale «midje».
Klima rediger
Høydeforskjellene gjør at klimaet er svært variert i Oaxaca. De høyeste fjellene er snøkledde om vinteren, mens kysten og Tehuantepec-eidet har et varmt og fuktig klima. I sentraldalene er klimaet svært behagelig, med lite nedbør og temperaturer som sjelden overstiger 30 grader.
Historie rediger
Det har bodd mennesker i Oaxaca i 11 000 år. Et mer avansert jordbrukssamfunn utviklet seg rundt 1200 før Kristus i sentraldalene i Oaxaca. Her utviklet også zapotek-høykulturen seg i området i tida 900 til 1300. Dette var en av Mesoamerikas viktigste høykulturer, og hadde sitt sentrum i Monte Albán, som fungerte som politisk og seremonielt sentrum.
Etter påtrykk fra mixtec-kulturen gikk zapotek-kulturen under i sentraldalene ca. år 1300. Mixtekerne overtok Monte Albán og mange av kulturtrekkene til zapotekerne, men ble selv erobret på 1400-tallet av aztekerne. Lenger øst, ved Tehuantepec-eidet, holdt derimot zapotekerne ut, og klarte å slå tilbake et angrep fra aztekerne i 1496.
Spanjolene møtte sterk motstand i Oaxaca, og først i 1529 bet de seg fast i den nygrunnlagte byen Oaxaca by. Conquistadoren Hernán Cortés gav seg selv store jordegods i Oaxaca, og som overalt ellers måtte urbefolkningen arbeide hardt under slavelignende forhold på de spanske storgodsene. Befolkningen gikk sterkt tilbake, det bodde ca. 150 000 mennesker i sentraldalene i 1568, 70 år senere var befolkningen redusert til 40–50 000 mennesker. I kolonitiden var spesielt sentraldalene viktige for produksjonen av cochinille, en rødfarge som utvinnes av et spesielt tre.
Etter frigjøringen fra Spania har Oaxaca fostret viktige politiske størrelser. Benito Juárez, Mexicos store reformator ved midten av 1800-tallet, var en zapotek født i en landsby nær Oaxaca by. Diktatoren Porfirio Diaz var også fra Oaxaca. Den sterke undertrykkingen av urfolket under Diaz' styre fram til 1910 gjorde motstanden mot det bestående ekstra sterkt i Oaxaca, og i 1913 tok en gruppe lokale opprørsledere, kalt «jefes serranos» (sjefer fra åsene) makta i Oaxaca, og isolerte delstaten fra resten av landet. Oaxaca by gikk tapt for dem i 1916, men motstanden varte fram til 1920.
Økonomi rediger
Oaxaca er en av Mexicos fattigste stater, og jordbruk er svært viktig. Det dyrkes sukkerrør, lime, appelsiner, alfalfa, mais, avokado, ananas, ris, melon, vannmelon, agave og tobakk. Turismen er også viktig, både til sentraldalene og til badesteder på kysten. Steder som Puerto Escondido og Puerto Angel har mer og mindre grodd opp av seg selv, mens Bahías de Huatulco lenger øst er et gigantisk utbyggingsprosjekt som skal bringe økt aktivitet til en svært avsides del av Mexico.
Politikk rediger
Oaxaca er delt inn i 570 kommuner. Delstaten er en bastion for partiet PRI, det institusjonelle revolusjonspartiet, som hadde makten i Mexico fra 1920 til 2000 og igjen fra 2012.
Befolkning rediger
Urfolket i Oaxaca utgjør minst en million mennesker, og minst 14 ulike etno-språklige grupper er representert. Fra sentraldalene mot øst bor minst en halv million zapotekere, mens det bor omtrent like mange mixtekere fra sentraldalene og vestover. I fjellet i nord bor det over 100 000 mazatekere, mens Mixe-nasjonen fra fjellene i nordøst teller ca. 80 000 mennesker.
Kultur rediger
Regionen er kjent for sitt håndverk. Innen keramikk lages det for eksempel svart og grønn keramikk uten hjelp av dreiehjul. Alebrijes er figurer skåret i tre og malt i strålende farger. Vevde klær, tepper, belter og duker i sterke farger er en annen spesialitet, likesom smijern og figurer i blikk.
Folkedans har dype tradisjoner i Oaxaca, og staten oppviser en stor variasjon. La Güelagetza er Oaxacas svar på landskappleiken, og feires to mandager etter 16. juli. Dette er et fyrverkeri i folkedrakter og folkedans, og har røtter tilbake til førkristen tid.
Kjøkken rediger
Oaxaca har et av de mest spennende kjøkkener i hele Mexico. Tamales er like populært til frokost her som i resten av Mexico, men her pakker man maisdeigen inn i bananblader og ikke i maisblader. Moles er chilisauser til å ha over svinekjøtt eller fugl, den røde er smaksatt med tomat, den svarte med sjokolade og den gule med karve. Osten queso oaxaqueño er hard og trådete, og smakssetter mange retter. Chapulines, gresshopper, er en prekolumbiansk, proteinrik spesialitet.
Interessant i Oaxaca rediger
Oaxaca er en av Mexicos mest fargerike og kulturelt rike delstater. De mange blomstrende kulturene har etterlatt arkeologiske steder som Monte Albán, et anlegg med pyramider og store seremoniplasser. Ruinene i Mitla er fra et senere stadium. Oaxaca by imponerer med sitt velbevarte sentrum fra kolonitida, med en mengde kirker, klostre, palasser og hus, og har en livlig atmosfære og fine markeder for håndverk. I fjellene ligger det en rekke befestede klostre fra den aller tidligste kolonitiden. I relativ avstand til dette ligger de avslappede strandstedene langs kysten. Puerto Escondido er et langhåret surfeparadis, mens Bahías de Huatulco er et miljøvennlig, smakfullt utbygd område av luksushoteller beregnet på rike gjester fra nord. Hierve el Agua er helt spesielle steinformasjoner.
Se også rediger
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) Oaxaca – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Oaxaca – galleri av bilder, video eller lyd på Commons