Nytteforventningsteoremet

Nytteforventningsteoremet ble formulert av John von Neumann og Oskar Morgenstern i 1944. Det sier at preferanserelasjoner mellom et endelig antall utfall kan uttrykkes gjennom forventet nytte.

Teorien beskriver at en person som er stilt i en valgsituasjon med ukjent utfall, vil vurdere valgalternativene på bakgrunn to faktorer: sannsynlighet for det respektive utfallet, og dette utfallets forventede nytte.