Nyfascisme er en etterkrigsideologi som innbefatter sentrale elementer av fascisme. Beskrivelsen nyfascistisk kan være dekkende for grupperinger som uttrykker en grad av tilhørighet til Benito Mussolini og italiensk fascisme eller andre fascistiske ledere/stater. Nyfascisme kan ha elementer av nasjonalisme, anti-kommunisme og motstand mot innvandring, og vil være mot det parlamentariske system og et liberalt demokrati.[1]

Hvorvidt en gruppering er nyfascistisk eller ikke vil være grunnlag for diskusjon, særlig tatt i betraktning at uttrykket benyttes som et politisk skjellsord. Visse etterkrigsregimer har blitt beskrevet som nyfascistiske på bakgrunn av sine autokratiske systemer. Organisasjoner har blitt kalt nyfascistiske på bakgrunn av eksperimentering med fascistisk ideologi og fascistiske ritualer.[2] Et eksempel på en slik organisasjon er det ungarske partiet MIEP (the Hungarian Justice and Life Party).[3]

Referanser rediger

  1. ^ Bjørgo, Tore og Strømmen, Øyvind. (2014, 22. mai). Nyfascisme. I Store norske leksikon. Hentet 2. februar 2017.
  2. ^ Roger Griffin, "Interregnum or Endgame?: Radical Right Thought in the ‘Post-fascist’ Era," The Journal of Political Ideologies, vol. 5, no. 2, July 2000, pp. 163-78
  3. ^ ‘Non Angeli, sed Angli: the neo-populist foreign policy of the "New" BNP', in Christina Liang (ed.) Europe for the Europeans: the foreign and security policy of the populist radical right (Ashgate, Hampshire, 2007). ISBN 0754648516

Litteratur rediger

  • Gregor, Anthony James: The search for neofascism. Cambridge University Press. ISBN 0521859204