Ny Jord
Ny Jord (Selskap for landets indre kolonisasjon og emigrasjonens innskrenkning) ble dannet i 1908 og fikk i 1915 sitt nåværende navn. Selskapet hadde som formål å minske utvandringen. Dette skulle gjøres ved å vise til ulempene ved å dra fra landet og å gi folk en mer realistisk oppfatning av hva de kunne vente seg dersom de emigrerte.
Selskapet arbeidet etter hvert mest for bureising på udyrket jord ved å kjøpe dyrkingsfelt, og på særlige vilkår gi økonomisk tilskudd til bureisere. Fram til midten av 1930-tallet hadde selskapet gitt tilskudd til mer enn 10 000 bureisingsbruk, og det var dyrket over 180 000 dekar jord.
Bureising etter område rediger
Nordland, Troms og Hedmark var de tre fylkene med flest bureisingsbruk. I Oppland ble det i perioden 1921-55 etablert 1353 bureisingsbruk. Snertingdal var den kommunen med flest bruk (92 stk), tett fulgt av Torpa med 85 bruk. Flere av bureisningsgrendene som kom i stand som følge av selskapets virksomhet, ble på folkemunne ofte kalt Ny jord, slik for eksempel med grenda Elveng i Bjugn.
Ekspansjon og omorganisering rediger
Selskapet startet i 1916 Val landbruksskole i Nærøy i Nord-Trøndelag.
I 1972 gikk Ny Jord sammen med Det norske myrselskap og dannet Det norske jord- og myrselskap (DNJM).
Litteratur rediger
- Selskapet Ny jord 1908-1958 (Oslo, 1958)
- Storhaugen, Ola Nekåbjørgen : ei bureisingsgrend i Selbu 1936-1986 (Nidaros forl. 1986)
- Fostad, Einar. «Bureising i Skogn» I: Levanger historielags årsskrift 1987
- Leth-Olsen, Sturla Det nøtta lell! : om bureisingsgranda Elveng i Bjugn 1935-1985 (Bjugn, 1991)
- Hansen, Frithjof «Myrsoldatene : bureising og jorddyrking på Senja i 1930-årene» I: Årbok for Senja 1996
- Vandbakk, Johan «Da ei ny bygd ble til : om bureisinga på Aursjømyra mellom Verran og Rissa» I: Årbok for Fosen 1998
- Moen, Olav «Bureising som utveg : med hovedvekt på bureisinga i Oppland» (Utgitt av Det Norske Jord- og Myrselskap 1988)