En nummerstasjon eller tallsenderstasjon er en enveis talelink (OWVL) eller en kringkaster med spesielle sendinger med lister av tallkombinasjoner (nummer) eller kodemeldinger i morsealfabetet eller et talespråk.[1] Stemmene er ofte laget ved talesyntese og blir sendt ut på en rekke forskjellige språk. Stemmene er ofte fra kvinner, selv om stemmer fra menn og barn også brukes.

Utdrag fra en engangsnøkkelblokk.

Hensikt rediger

Hensikten med å bruke en kringkaster er at tilfeldige lyttere ikke kan finne ut hvor mottakeren befinner seg, eller hvem mottakeren er. Hvis mottakeren er en spion med en engangsnøkkel, vil ingen andre enn spionen kunne tyde meldingen. Hvis spionen ønsker å sende melding til sin oppdragsgiver eller føringsoffiser, vil denne bruke burst-sending med lav sannsynlighet for å bli oppdaget.

Historie rediger

Nummerstasjoner har eksistert siden etter andre verdenskrig og det anslås at de benyttes av etterretningsorganisasjoner for å sende hemmelige meldinger til agenter.[2] Siden meldingene kringkastes så kan de mottas hvor som helst i verden med en vanlig radiomottaker og den krypterte meldingen kan dekodes av en som har korrekt engangsnøkkel.

Denne teorien har ikke blitt offisielt bekreftet av noen etterretningsorganisasjon og med få unntak[3] så har ingen radioamatør mottatt noe QSL-kort fra nummerstasjoner, noe som er vanlig respons fra en ordinær radiostasjon.[4]

En nummerstasjon som var godt kjent blant interesserte i Storbritannia var «Lincolnshire Poacher», som ble antatt å sende meldinger for det britiske Secret Intelligence Service (SIS, også kjent som MI6).

I USA har en rekke spioner for Cuba blitt dømt («Cuban Five», Ana Belen Montes osv.) hvor det i rettssakene har fremkommet at de har fått hemmelige meldinger fra cubanske nummerstasjoner som sendte på kortbølge.[5][6][7]

Tilsvarende har det blitt anslått at USA bruker nummerstasjoner for å kommunisere kryptert informasjon til personer i andre land.[5] Det hevdes også at USAs State Department (utenriksdepartement) drev stasjoner med kallesignalene KKN50 og KKN44 for å kringkaste tilsvarende nummermeldinger eller tilsvarende trafikk.[8] [9]

Aktiviteten på nummerstasjonene pågår ennå i 2019. Nettstedet Priyom.org [10] drives av entusiaster som har tatt opptak av nummerstasjoner, og fører samtidig liste over hvilke kommende sendinger folk kan følge med på direkte.[11]

Referanser rediger

  1. ^ Olivia Sorrel-Dejerine (16. april 2014). «The spooky world of the 'numbers stations'». BBC News. 
  2. ^ «The spooky world of the 'numbers stations'», artikkel fra BBC News Magazine 16. april 2014
  3. ^ stations KKN44, BFBX and OLX Mason, Simon. «Shortwave Espionage». Arkivert fra originalen 3. november 2011. Besøkt 28. oktober 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. mai 2001. Besøkt 17. april 2014. 
  4. ^ Helms, Harry L. (1981). «Espionage Radio Activity». How to Tune the Secret Shortwave Spectrum. Blue Ridge Summit, PA: TAB Books Inc. s. 52. ISBN 0830611851. 
  5. ^ a b Sokol, Brett (8. februar 2001). «Espionage Is in the Air». Miami New Times. Arkivert fra originalen 21. februar 2001. 
  6. ^ Rijmenants, Dirk (2013). «Cuban Agent Communications» (PDF). Cipher Machines & Cryptology (PDF). Besøkt 30. desember 2013. 
  7. ^ «United States v. Walter Kendall Myers, United States District Court, District of Columbia, no. xxx.» (PDF). Besøkt 26. august 2010. 
  8. ^ Helms, Harry L. (1981). «Government and Military Communications». How to Tune the Secret Shortwave Spectrum. Blue Ridge Summit, PA: TAB Books Inc. s. 58. ISBN 0830611851. 
  9. ^ Schimmel, Donald W. (1994). The Underground Frequency Guide: A Directory of Unusual, Illegal, and Covert Radio Communications (3 utg.). Solana Beach, California: High Text Publications, Inc. s. 88–95. ISBN 1-878707-17-5. 
  10. ^ http://priyom.org/number-stations
  11. ^ https://www.nrk.no/kultur/xl/de-skremmende-barnestemmene-1.14518590

Eksterne lenker rediger