Nuclear Suppliers Group

Nuclear Suppliers Group (NSG) er en multinasjonal gruppe som arbeider med å begrense spredning av ulike materialer, utstyr og teknologi som kan benyttes for å produsere kjernefysiske våpen. NSG ble etablert i 1974, etter Indias kjernevåpentest. Opprinnelig hadde NSG syv medlemmer, antallet har idag økt til 45.

Kart med medlemmer av NSG markert med grått

Bakgrunn rediger

Nuclear Suppliers Group (NSG) ble etablert i 1974 etter Indias prøvesprengning av en atombombe. Indias prøvesprengning viste at sivil kjernefysisk teknologi også kunne brukes for utvikling av kjernefysiske våpen. Nasjoner som hadde undertegnet Ikkespredningsavtalen (Nuclear Non-Proliferation Treaty – NPT) så nødvendigheten av å legge ytterligere begrensninger på eksport av utstyr, materialer eller teknologi knyttet til kjernefysikk. Et annet siktepunkt for etableringen av NSG var å få med land som ikke hadde undertegnet NPT eller deltok i den såkalte Zangger Committee og da spesielt Frankrike.

En serie med møter i London fra 1975 til 1978 førte til enighet om retningslinjer for eksport, disse ble offentliggjort som INFCIRC/254 (i praksis Zangger Committee «Trigger list») av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Utstyr på listen kunne bare eksporteres til land som ikke hadde atomvåpen om bestemte krav som IAEA stilte ble tilfredsstilt, eller om ekstraordinære omstendigheter knyttet til sikkerhet kunne dokumenteres. Gruppen ble opprinnelig kjent som «London Club», «London Group» eller «London Suppliers Group» siden de første møtene ble holdt i London.

NSGs neste møte var i 1991, avsløringene om Iraks program for utvikling av kjernefysiske våpen etter Gulfkrigen førte til en innstramming av eksporten av utstyr som kunne benyttes både for sivile og militære formål (dual-use equipment). Ved det første møtet siden 1978, avholdt i Haag i mars 1991 ble de 26 daværende medlemslandene i gruppen enige om innstrammingen og offentliggjorde en liste i 1992, kjent som «Dual-use List».

Medlemsland rediger

Opprinnelig hadde NSG syv medlemsland: Canada, Vest-Tyskland, Frankrike, Japan, Sovjetunionen, Storbritannia og Amerikas forente stater. I 1976-77 ble gruppen utvidet med Belgia, Tsjekkoslovakia, Den tyske demokratiske republikk, Italia, Nederland, Polen, Sverige og Sveits. Ytterligere 12 nasjoner sluttet seg til frem til 1990 og i 2004 ble Folkerepublikken Kina medlem. I 2008 har NSG 45 medlemmer:

  • Argentina
  • Australia
  • Belarus
  • Belgia
  • Brasil
  • Bulgaria
  • Canada
  • Danmark
  • Estland
  • Finland
  • Frankrike
  • Hellas
  • Irland
  • Italia
  • Japan
  • Kasakhstan
  • Kina
  • Kroatia
  • Kypros
  • Latvia
  • Litauen
  • Luxemburg
  • Malta
  • Nederland
  • New Zealand
  • Norge
  • Polen
  • Portugal
  • Romania
  • Russland
  • Slovakia
  • Slovenia
  • Sør-Afrika
  • Sør-Korea
  • Spania
  • Storbritannia
  • Sverige
  • Sveits
  • Tsjekkia
  • Tyrkia
  • Tyskland
  • Ukraina
  • Ungarn
  • USA
  • Østerrike

Rolle i avtale USA - India rediger

I juli 2006 vedtok USAs kongress endringer i landets lover som tillot handel med sivil kjernefysisk teknologi med India, for at dette skulle ha ønsket effekt måtte det imidlertid godkjennes av NSG. Et NSG-møte i august 2008 endte uten avklaring da flere stater, blant de Irland, Norge, New Zealand, Sveits og Østerrike uttrykte reservasjoner mot de manglende betingelser i det fremlagte forslag.[1] I et nytt møte den 6. september ble imidlertid NSG-medlemmene enig om å gi India et slikt unntak (clean waiver) fra sine regler, som forbyr handel med sivil kjernefysisk teknologi med stater som ikke har undertegnet Ikkepredningsavtalen (NPT). NSGs avgjørelse kom etter tre dager med intenst amerikansk diplomatisk press.[2]

Godkjennelsen av avtalen var basert på en uttalelse fra India hvor landet fastslo at det ikke ville dele sensitiv kjernefysisk teknologi eller materiale med andre land og at det ville opprettholde sitt selvpålagte moratorium på kjernefysiske prøvesprengninger. NSGs godkjennelse ble godt mottatt i India og USA, mens blant andre tidsskriftet The Economist var kritisk og fryktet at avtalen ville undergrave arbeidet mot spredning av kjernefysiske våpen.[3]

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger