Nowa Huta
Nowa Huta er en arbeiderbydel i det østlige Kraków med om lag 250 000 innbyggere. Den ble grunnlagt som by i 1949, med formål å skape et sterkt industrisentrum. Den ble i 1951 en del av byen Kraków.
Historie rediger
Opprettelsen av Nowa Huta (norsk: «Nye stålverket») hadde ved siden av rent industrielle grunner primært ideologiske hensikter: Kraków var historisk sett preget av katolsk konservatisme, og ved å tilføre byen et stort antall industriarbeidsplasser ønsket det polske kommunistiske regimet å styrke byens forhold til den nye samfunnsordningen.
I 1954 åpnet Vladimir Lenin-stålverket i Nowa Huta. 20 år senere var dette blitt det største stålverket i Polen, og utover 1960-tallet vokste byen kraftig, og det monumentale bysenteret ble etterhvert omkranset av store leilighetskomplekser. På 1970-tallet nådde den årlige stålproduksjonen 7 millioner tonn, og i tillegg til stålverket kom Polens største tobakksfabrikk og en stor sementfabrikk.
Utover 1980-tallet ble Nowa Huta rammet av den polske økonomiske krisen, og all vekst stoppet opp. Stedet ble åsted for store demonstrasjoner i regi av den nystartede frie fagforeningen Solidaritet, og Nowa Huta fikk dermed en viktig rolle i den oppstanden som til slutt førte fram til de delvis frie valgene i Polen i 1989.
Arkitektur rediger
Nowa Huta skulle bygges etter strenge sosialistiske planleggingsprinsipper. Byens grunnriss er basert på gåsefoten, et sentralt element i barokkens byplanlegging, med fem hovedgater som stråler ut fra en sentral plass og deler en halvsirkel i fire sektorer.
Fram til 1956 ble det stort sett oppført bygninger i sosialrealistisk stil, og byens sentrum regnes som et fremragende eksempel på denne stilretningen innenfor arkitekturen. Etter den politiske liberaliseringen i Polen i 1956 ble det oppført en rekke bygninger i modernistisk stil, og fra 1980-tallet kom postmodernismen inn. På 1970- og 1980-tallet ble en rekke store leilighetskomplekser oppført av prefabrikkerte betongelementer.