Norges Cykleforbund
Norges Cykleforbund (NCF) ble stiftet 26. oktober 1910. Forbundet administrerer grenene landeveissykling, terrengsykling, BMX og banesykling.
| Norges Cykleforbund | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | Forening/lag/innretning | ||
| Org.nummer | 970020055 | ||
| Stiftet | 26. oktober 1910 | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Vøyenenga | ||
| Medlemskap | Det internasjonale sykkelforbundet European Cycling Union Norges idrettsforbund | ||
| Nettsted | www.sykling.no | ||
Historie rediger
Norges første sykkelklubb, Christiania Velociped-Klub, ble stiftet allerede i 1882 i Oslo (som da het Christiania).[1] De første velosipeder (sykler) hadde da vært kjent i Norge siden tidlig i 1870-årene.
I 1885 ble landets i dag eldste klubb stiftet, Trondhjems Velocipedklub. Det ble holdt offisielt verdensmesterskap i banesykling for første gang i Chicago i 1893, og sykling var en olympisk øvelse allerede fra 1896-lekene. Under VM i Antwerpen i 1894 ble Wilhelm Henie verdensmester på banesykling. Det første Norgesmesterskapet i landeveissykling ble avholdt 1912. Knut Knudsen vant 4000 m banesykling i München 1972, og vant VM-gull på samme distanse året etter. Innen BMX-sykling har vi kun en verdensmester i Thor-Arne Dybdahl, med VM-gull på hjemmebane i Sandnes i 1991. Landeveissykling har fått et oppsving i Norge fra midten av 1990-årene. Det begynte med at Monica Valvik vant norges første gullmedalje i fellesstart under landeveis-VM på Sicilia i 1994. Deretter fikk Kurt Asle Arvesen gullmedalje i VM fellesstart for U23 i 1997 i San Sebastián i Spania, og året etter vant Thor Hushovd U23-temporittet under VM i Valkenburg aan de Geul i Nederland. Sistnevnte vant også VM i fellesstart i Melbourne i 2010. Gunn-Rita Dahle Flesjå har hatt sin egen suksess med terrengsykling, hun er fire ganger verdensmester i rundbane/cross-country (første gang i Kaprun, Østerrike i 2002), har gull i samme øvelse fra Sommer-OL i 2004, og er seks ganger verdensmester i terrengsyklingsmaraton (første gang i Bad Goisern, Østerrike i 2004).
Regioner og særkretser rediger
Se også: Liste over sykkelklubber i Norge
Fra våren 2013 deles hele landet opp i sju regioner med et styre for hver region. Disse regionene består av (hvor tidligere kretser inngår er nevnt i parentes):
- Region Innlandet (Hedmark/Oppland)
- Region Øst (Oslo/Akerhus/Østfold)
- Region TeVeBu (Telemark/Vestfold/Buskerud)
- Region Sør (Aust-Agder/Vest-Agder/Rogaland)
- Region Vest (Hordaland/Sogn og Fjordane)
- Region Midt (Nord-Trøndelag/Sør-Trøndelag/Møre og Romsdal)
- Region Nord (Nordland/Troms/Finnmark)
Tidligere ble hele landet ble delt opp i særkretser med et styre for hver krets frem til våren 2013. Disse kretsene var som følger:
- Akershus Cyklekrets
- Aust-Agder Syklekrets
- Buskerud Cyklekrets
- Finnmark Cyklekrets
- Hordaland Cyklekrets
- Indre Østlandet Syklekrets (Hedmark og Oppland)
- Møre og Romsdal Sykkelkrets
- Nordland Cyklekrets
- Nord-Trøndelag Cyklekrets
- Oslo Cyklekrets
- Rogaland Cyklekrets
- Sogn og Fjordane Cyklekrets
- Sør-Trøndelag Cyklekrets
- Telemark Syklekrets
- Troms Syklekrets
- Vest-Agder Syklekrets
- Vestfold Cyklekrets
- Østfold Cyklekrets
Tilknyttede forbund rediger
NCF er tilsluttet:
- Norges idrettsforbund
- Nordiska Cykelförbundet
- Union Europeen de Cyclisme
- Det internasjonale sykkelforbundet (Union Cycliste Internationale, UCI)
Presidenter rediger
Liste over presidenter i Norges Cykleforbund.[2]
- Carl Halvorsen – 1910–1911
- Christopher Fougner – 1911–1913[3]
- Bernh. Botolfsen – 1913–1916
- Karl Tobiasson – 1916–1917
- Lars Rød – 1917–1919
- Andreas Bøe – 1919–1920
- O.A. Berg – 1920–1921
- John H. Hansen – 1921–1923
- Aksel Dæhli – 1923–1925
- Hjalmar Thorstensen – 1925–1927
- Aksel Gresvig – 1927–1928, og var ærespresident i perioden 1928–1935
- Olaf Nygaard – 1928–1932
- Daniel Clausen – 1932–1934
- Egil Reichborn-Kjennerud – 1934–1935
- Bjarne Borg Hansen – 1935–1937
- Alf Strøm-Larsen rykket opp siste del av siste året
- Daniel Clausen – 1937–1938
- Trygve Andersen – 1938–1939
- Sverre Skandar – 1939–1940
- Ingen presidenter under 2. verdenskrig se Idrettsstreiken.
- Ivar Andresen – 1945–1947
- Alf Strøm-Larsen – 1947–1950
- Haakon Sandtorp – 1950–1952
- Knut Brandt Hansson – 1952–1954
- Egil Hetty-Olsen – 1954–1956
- Haakon Hansen – 1956–1958
- 1958–1959 fungerte lovutvalget som interimstyre
- Erik Gjems-Onstad – 1959–1965
- Tancred Haraldsen – 1965–1969
- Odd Pedersen – 1969–1972
- Fredrik Kveil – 1972–1975
- Odd Pedersen – 1976–1978
- Tancred Haraldsen – 1978–1982
- Olav Aune – 1982–1985
- Jon Altern – 1984[trenger referanse]
- Øistein Eriksen – 1985–1987
- Hilmar Windstad – 1987–1993
- Bjørn Hamre – 1994–1997
- Jan Erik Steen – 1998–1999
- Erik M. Aarethun – 2000–2008
- Harald Tiedemann Hansen – 2008–2018
- Jan-Oddvar Sørnes – 2018–2024[4]
- Heidi Stenbock-Haakestad – 2024–
Sportssjefer rediger
- Svein Gaute Hølestøl – 2000–2006
- Steffen Kjærgaard – 2006–2012
- Hans Falk – 2012–
Referanser rediger
- ^ Apenes
- ^ NCF 90år, 2000, Norges Cykleforbunds styre gjennom årene (sidene 54–56)
- ^ Nic. K. Fougner (1946). «Anetavle for ingeniør Nicolay Knudtzon Fougner og hans søskende samt en del slektsopplysninger om Fougner-ætten fra Søndre Fougner i Gausdal, Stein på Ringerike, M. V.». Oslo: Cammermeyers Boghandel - Gustav E. Raabe. s. 124-125.
- ^ LANDEVEI.NO (16. mars 2024). ««Hengt ut» før valget: Nå er Norges første kvinnelige sykkelpresident et faktum». LANDEVEI.NO (norsk). Besøkt 17. mars 2024.
Litteratur rediger
- Georg Apenes (1993). Hjulrytterne kommer. Cappelen. ISBN 8202141001.
- Norges cykleforbund (2000). Jorsett, Per, red. Norsk sykkelsport gjennom 90 år: 1910-26/10-2000. Sandvika: Norges cykleforbund.
