Nord-Dakotas historie

Nord-Dakota ble først befolket, sammen med den omliggende området av urbefolkningsgrupper for flere tusen år siden. De første europeerne begynte å utforske området på 1700-tallet og etablerte da en viss handel med urbefolkningen, men bare i begrenset grad.

Urbefolkningsgrupper i regionen
1789: Louisiana og Rupert's Land
1803: Louisiana-kjøpet
Norsk immigrantfamilie ved torvhusetprærien i Nord-Dakota 1898. Motivet har dannet grunnlag for frimerker både i USA og Norge.
1812: Louisiana-territoriet omdøpt til Missouri-territoriet
1861: Dakota-territoriet etablert
1889: Nord-Dakota blir delstat

Tidlig historie rediger

La Vérendrye var den første europeeren som utforsket området. Han besøkte mandanindianerne rundt 1738 og ble forbauset over deres utviklingsnivå. Begrenset europeisk handel fulgte utover 1700-tallet.[1]

Særlig Mandan-landsbyene ble viktige utfra dere plassering og at de var såpass stabile. Deres beliggenhet i de nordligste områdene fra Missouri-elven ga dem også adgang til Hudsonbukta-området og ble slik den raskeste adgangen til både franske og britiske handelsmenn. I tillegg var den verdifulle flinten fra Knife-elven utvinnet ikke langt fra landsbyene.

Dakota-territoriet rediger

Utdypende artikkel: Dakota-territoriet

Dakota-territoriet ble en benevnelse for det territoriet som USA administrerte i årene 1861 til 1889. Territoriet besto av de nordligste områdene som ble ervervet av USA fra Fransk Louisiana ved Louisiana-kjøpet i 1803, samt den sørligste delen av Rupert's Land, som ble kjøpt i 1818. Navnet henviser til Dakota-grenen av Sioux-folkene som befolket området på denne tiden. Det meste av Dakota-territoriet var tidligere en del av Minnesota og Nebraska territoriene.

Dakota-territoriet ble delt i de to statene Nord-Dakota og Sør-Dakota 2. november 1889.[2]

Innvandring rediger

Utviklingen av jernbanenettet i regi av Northern Pacific Railway og Great Northern Railway avgjørende for at europeiske settlere etablerte seg i området. Disse var hovedsakelig av tysk, herunder en stor andel volgatyskere, og skandinavisk bakgrunn og kom fra midten av 1800-tallet, og var et av hovedområdene for norsk innvandring.[3] For å tiltrekke seg immigranter distribuerte delstatsmyndighetene pamfletter og avisartikler og fremhevet «Myth of North Dakota» («myten om Nord-Dakota»). Denne fremmet forestillingen om mulighetens land, gjennom hard arbeid kunne man nå «den amerikanske drømmen» og et område med gode og rettferdige mennesker.[4]

Nord-Dakotas økonomi har siden vært dominert av produksjon av landbruksprodukter, som hvete, lin og kvegdrift, men tørkeår og den store depresjonen på 1930-tallet førte til nedgang i folketallet.[3] Senere har også nedgangen i landbruket i USA har medført at tidligere store landbruksområder i staten har hatt befolkningsnedgang.

2000-tallet rediger

Først på 2000-tallet har delstaten igjen hatt befolkningsvekst, mye på grunn av oljeforekomster i Bakken-formasjonen i de vestlige delene av delstaten. I 2013 ble det registrert en rekordhøy befolkning i delstaten på 723 393 innbyggere, noe som gjorde Nord-Dakota til den raskest voksende staten i USA. Denne veksten har nesten tatt igjen nedgangen fra 1900-tallet.[5]

De nye innvandrerne skiller seg fra den øvrige befolkningen ved at de gjennomgående er yngre (60% er mellom 21 og 40 år) og høyere utdannet (45% har college-utdannelse og ytterligere 35% har annen college-utdannelse og fagutdannelse). De nye innvandrerne har vist seg å være motivert mer av livsverdier enn av økonomiske motiver, og begrunnelser for å flytte til Nord-Dakota har vært ønske om et tryggere liv (58%), nærhet til slektninger (54%), lavere levekostnader (48%) og naturkvaliteter (47%). Disse innbyggerne har viste seg å være en produktiv del av befolkningen som kompenserer for befolkningstapet på 1980-tallet.[6]

Referanser rediger

  1. ^ Russell Reid: «Verendrye's Journey to North Dakota in 1738», North Dakota History, 1965, Vol. 32 Issue 2, ss 117-129
  2. ^ «Dakota Territory». Archives - State Agencies - Dakota Territory Records. State Historical Society of North Dakota. Besøkt 21. mars 2016. 
  3. ^ a b Ole O. Moen (14. februar 2009). «North Dakota». Store norske leksikon. Besøkt 22. mars 2016. 
  4. ^ Warren A. Henke: «Imagery, Immigration and the Myth of North Dakota, 1890-1933», i North Dakota History, 1971, Vol. 38 Issue 4, ss. 412-491
  5. ^ Jessica Holdman: «North Dakota population tops record 723,000», The Bismarck Tribune, 30. desember 2013,
  6. ^ F. Larry Leistritz: «Characteristics of In-Migrants to the Northern Great Plains: Survey Results from Nebraska and North Dakota», Great Plains Research, Sept. 2001, Vol. 11 Issue 2, ss 275-299

Litteratur rediger

  • Benson, Bjorn, Hampsten, Elizabeth og Sweney, Kathryn, (red.): Day In, Day Out: Women's Lives in North Dakota. (1988). 326 sider
  • Johan Bojer: Vår egen stamme første gang utgitt 1925, De norske bokklubbene, 1977: ISBN 978-82-525-0520-7, 1927-utgaven på bokhylla.no
  • Maximilian, Prince of Wied. Travels in the Interior of North America in the rears 1832 to 1834 (Vols. XXII-XXIV av «Early Western Travels, 1748-1846», red av Reuben Gold Thwaites; 1905–1906). Maximilian oppholdt seg vinteren 1833-1834 på Fort Clark.
  • Meek, Martha og Jay Meek, (red.). Prairie Volcano: An Anthology of North Dakota Writing. (1995), korte arbeider av 50 nålevende forfattere
  • Raaen, Aagot: Grass of the Earth (1950) fortelling om en norsk familie i 1880-årene
  • University of North Dakota, Bureau of Governmental Affairs (red.): A Compilation of North Dakota Political Party Platforms, 1884-1978. (1979). 388 sider
  • Wishart, David J. (red.): Encyclopedia of the Great Plains, University of Nebraska Press, 2004, ISBN 0-8032-4787-7. Full tekst på nettet, 900 sider av faglitteratur
  • Woiwode, Larry: Beyond the Bedroom Wall: A Family Album (1975), roman om oppvekst i Nord-Dakota
  • North Dakota: A Guide to the Northern Prairie State (andre utgave 1950), guide til Nord-Dakota nettutgave
  • Young, Carrie: Prairie Cooks: Glorified Rice, Three-Day Buns, and Other Reminiscences. (1993), 136 sider