Nobelium

Nobelium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol No og atomnummer 102.

Nobelium
Basisdata
Navn		Nobelium
Symbol		No
Atomnummer		102
Utseende		ukjent
Plass i periodesystemet
Periode		7
Blokk		f
Kjemisk serie		aktinoider
Atomegenskaper
Atomvekt		259 u
Empirisk atomradius		ukjent pm
Elektronkonfigurasjon		[Rn] 5f14 7s2
Elektroner per energinivå		2, 8, 18, 32, 32, 8, 2
Oksidasjonstilstander		2, 3
Fysiske egenskaper
Stofftilstand		fast stoff
Smeltepunkt		827 °C
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen		1,3
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Historie

Oppdagelsen av grunnstoff 102 ble først kunngjort av en internasjonal forskergruppe ved Nobelinstituttet i Stockholm, Sverige i 1957. De hevdet å ha fremstilt en isotop ved å bombardere ²⁴⁴Cm (curium) med ¹³C (karbon)-kjerner ved hjelp av en syklotron. Denne isotopen hadde en halveringstid på 10 minutter, og henfalt ved utsendelse av en 8,5 MeV alfapartikkel. Forskerne mente radioaktiviteten stammet fra enten ²⁵¹102 eller ²⁵³102, og foreslo navnet «nobelium» etter den kjente svenske vitenskapsmannen Alfred Nobel. Dette navnet ble godkjent av IUPAC.

I 1958 forsøkte en forskergruppe bestående av Albert Ghiorso, Glenn T. Seaborg, Torbjørn Sikkeland og John R. Walton ved Berkeley-universitetet i California, USA å gjenta (og dermed bekrefte) oppdagelsen gjort i Sverige året før. De var ikke i stand til å kopiere det svenske eksperimentet, men oppdaget i stedet en annen isotop av grunnstoff nummer 102. I den nye linjære partikkelakseleratoren HILAC (Heavy Ion Linear ACcelerator) bombarderte de curium (95 % ²⁴⁴Cm og 4,5 % ²⁴⁶Cm) med karbon-ioner (¹²C), og resultatet var ²⁵²No som har en halveringstid på 3 sekunder:

$\,_{96}^{244}\mathrm {Cm} +\,_{6}^{12}\mathrm {C} \to \,_{102}^{256}\mathrm {No} ^{*}\to \,_{102}^{252}\mathrm {No} +4\,_{0}^{1}\mathrm {n}$

En tredje forskergruppe ved Joint Institute for Nuclear Research (JINR) i Dubna, Russland forsøkte også å kopiere den svenske oppdagelsen uten å lykkes. De kunne imidlertid bekrefte Berkeley-gruppens funn.

Forskergruppen fra Dubna ble til slutt offisielt godkjent som oppdagere av grunnstoff nummer 102. IUPACs CNIC (Commission on Nomenclature in Inorganic Chemistry) valgte i 1997 å beholde navnet nobelium.

Nobeliumatomets elektronskall

Egenskaper

Nobelium er et transurant metall som tilhører aktinoidene. Den korte halveringstiden samt at curium (som er nødvendig i fremstilling) også må fremstilles kunstig, gjør at lite forskning er gjort på nobelium. Nobeliums kjemiske og fysiske egenskaper er derfor for en stor del ukjente.

Isotoper

Nobelium har ingen stabile isotoper. Hittil er 17 isotoper er kjent, og de mest stabile av disse er ²⁵⁹No med halveringstid 58 minutter, ²⁵⁵No med halveringstid 3,1 minutter, og ²⁵³No med halveringstid 1,7 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 minutt, og de fleste kortere enn 3 sekunder. Flere av nobelium-isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).

CAS-nummer: 10028-14-5

Forekomst

Nobelium forekommer ikke naturlig, men blir fremstilt på laboratorier.

Anvendelse

Nobelium har per dags dato (mai 2008) ingen anvendelse bortsett fra til forskningsformål.

Eksterne lenker

• Lawrence Berkeley National Laboratory – The Search for "Heavy" Elements Arkivert 7. september 2008 hos Wayback Machine.